The oncogenic MYC protein is a transcriptional regulator of multiple cellular processes and is aberrantly activated in a wide range of human cancers. MYC is an unstable protein rapidly degraded by the ubiquitin-proteasome system. Ubiquitination can both positively and negatively affect MYC function, but its direct contribution to MYC-mediated transactivation remained unresolved. To investigate how ubiquitination regulates MYC activity, a non-ubiquitinatable MYC mutant was characterized, in which all lysines are replaced by arginines (K-less MYC). The absence of ubiquitin-acceptor sites in K-less MYC resulted in a more stable protein, but did not affect cellular localization, chromatin-association or the ability to interact with known MYC interaction partners. Unlike the wild type protein, K-less MYC was unable to promote proliferation in immortalized mammary epithelial cells. RNA- and ChIP-Sequencing analyses revealed that, although K-less MYC was present at MYC-regulated promoters, it was a weaker transcriptional regulator. The use of K-less MYC, a proteasomal inhibitor and reconstitution of individual lysine residues showed that proteasomal turnover of MYC is required for MYC target gene induction. ChIP-Sequencing of RNA polymerase II (RNAPII) revealed that MYC ubiquitination is dispensable for RNAPII recruitment and transcriptional initiation but is specifically required to promote transcriptional elongation. Turnover of MYC is required to stimulate histone acetylation at MYC-regulated promoters, which depends on a highly conserved region in MYC (MYC box II), thereby enabling the recruitment of BRD4 and P-TEFb and the release of elongating RNAPII from target promoters. Inhibition of MYC turnover enabled the identification of an intermediate in MYC-mediated transactivation, the association of MYC with the PAF complex, a positive elongation factor, suggesting that MYC acts as an assembly factor transferring elongation factors onto RNAPII. The interaction between MYC and the PAF complex occurs via a second highly conserved region in MYC’s amino terminus, MYC box I. Collectively, the data of this work show that turnover of MYC coordinates histone acetylation with recruitment and transfer of elongation factors on RNAPII involving the cooperation of MYC box I and MYC box II. / Der Transkriptionsfaktor MYC ist an der Regulation einer Vielzahl biologischer Prozesse beteiligt ist und spielt bei der Tumorentstehung und des Tumorwachstum eine entscheidende Rolle. MYC ist ein kurzlebiges Protein, das durch das Ubiquitin-Proteasom-System abgebaut wird. Die Ubiquitinierung von MYC hat auch einen stimulierenden Einfluss auf dessen transkriptionelle Aktivität. Dabei blieb jedoch der Mechanismus, der dieser Beobachtung zugrunde liegt, bislang ungeklärt. Um den direkten Einfluss von Ubiquitinierung auf die Aktivität von MYC zu untersuchen, wurde in der vorliegenden Arbeit eine MYC Mutante analysiert, in der alle Lysine zu Argininen mutiert wurden (K-less MYC). Die Mutation der Ubiquitin-Verknüpfungsstellen resultierte in einem stabileren Protein, hatte jedoch keinen Einfluss auf die zelluläre Lokalisation oder Assoziation mit bekannten Interaktionspartnern. Im Vergleich zu Wildtyp (WT) MYC war K-less MYC jedoch in der Vermittlung MYC-induzierter biologischer Phänotypen stark beeinträchtigt. Mittels RNA- und ChIP-Sequenzierungen konnte gezeigt werden, dass K-less MYC zwar an MYC-regulierte Promotoren bindet, in der transkriptionellen Aktivität aber stark beeinträchtigt ist und diese Zielgene nicht aktivieren kann. Dabei war K-less MYC noch in der Lage, RNA Polymerase II (RNAPII) zu den Zielpromotoren zu rekrutieren und die Transkription dort zu initiieren, jedoch war der Übergang zur Elongation blockiert. Die Verwendung eines Proteasom-Inhibitors sowie die Rekonstitution einzelner Lysine in K-less MYC zeigten, dass der proteasomale Abbau von MYC für die Aktivierung von Zielgenen benötigt wird. Der proteasomale Abbau ist für die Histon-Acetylierung von Bedeutung, die von einer hoch konservieren Region in MYC, der MYC Box II, abhängt. Durch die WT MYC-vermittelte Induktion der Histon-Acetylierung können folglich die Proteine BRD4 und P-TEFb an die Promotoren rekrutiert werden. Diese Proteine spielen bei dem Übergang der initiierenden RNAPII zur elongierenden RNAPII eine essentielle Rolle. Darüber hinaus ermöglichte die Inhibition des MYC Abbaus die Identifizierung eines Zwischenschritts der MYC-abhängigen Transaktivierung: die Assoziation von MYC mit dem positiven Elongationskomplex, dem PAF-Komplex. Dieser wird über eine zweite hochkonservierte Region in MYC, der MYC Box I, rekrutiert. Somit kann angenommen werden, dass MYC als eine Verbindungsstelle fungiert, die positive Elongationsfaktoren auf die RNAPII transferiert. Zusammenfassend resultieren die Daten dieser Arbeit in einem Model, nach dem der proteasomale Abbau von MYC die Histon-Acetylierung mit der Rekrutierung und dem Transfer von Elongationsfaktoren auf die RNAPII koordiniert, was der Kooperation von MYC Box I und MYC Box II bedarf.

A large fraction of human tumors exhibits aberrant expression of the oncoprotein MYC. As a transcription factor regulating various cellular processes, MYC is also crucially involved in normal development. Direct targeting of MYC has been a major challenge for molecular cancer drug discovery. The proof of principle that its inhibition is nevertheless feasible came from in vivo studies using a dominant-negative allele of MYC termed OmoMYC. Systemic expression of OmoMYC triggered long-term tumor regression with mild and fully reversible side effects on normal tissues. In this study, OmoMYC’s mode of action was investigated combining methods of structural biology and functional genomics to elucidate how it is able to preferentially affect oncogenic functions of MYC. The crystal structure of the OmoMYC homodimer, both in the free and the E-box-bound state, was determined, which revealed that OmoMYC forms a stable homodimer, and as such, recognizes DNA via the same base-specific DNA contacts as the MYC/MAX heterodimer. OmoMYC binds DNA with an equally high affinity as MYC/MAX complexes. RNA-sequencing showed that OmoMYC blunts both MYC-dependent transcriptional activation and repression. Genome-wide DNA-binding studies using chromatin immunoprecipitation followed by high-throughput sequencing revealed that OmoMYC competes with MYC/MAX complexes on chromatin, thereby reducing their occupancy at consensus DNA binding sites. The most prominent decrease in MYC binding was seen at low-affinity promoters, which were invaded by MYC at oncogenic levels. Strikingly, gene set enrichment analyses using OmoMYC-regulated genes enabled the identification of tumor subgroups with high MYC levels in multiple tumor entities. Together with a targeted shRNA screen, this identified novel targets for the eradication of MYC-driven tumors, such as ATAD3A, BOP1, and ADRM1. In summary, the findings suggest that OmoMYC specifically inhibits tumor cell growth by attenuating the expression of rate-limiting proteins in cellular processes that respond to elevated levels of MYC protein using a DNA-competitive mechanism. This opens up novel strategies to target oncogenic MYC functions for tumor therapy. / Eine Vielzahl humaner Tumore entsteht durch die aberrante Expression des Onkoproteins MYC. Da MYC als Transkriptionsfaktor viele zelluläre Prozesse reguliert, ist er auch maßgeblich an der Entwicklung von normalem Gewebe beteiligt. Die direkte Hemmung von MYC stellt eine große Herausforderung für die Wirkstoffentwicklung dar. Studien mit dem dominant-negativen MYC-Allel namens OmoMYC belegten, dass MYC ein potenzieller Angriffspunkt für die zielgerichtete Tumortherapie ist. Die systemische Expression dieser MYC-Mutante löste eine dauerhafte Tumorregression aus und zeigte milde sowie vollständig reversible Nebenwirkungen. In der vorliegenden Arbeit wurde der molekulare Wirkmechanismus von OmoMYC untersucht, wobei sowohl Methoden der Strukturbiologie als auch der funktionalen Genomik angewendet wurden. Die Kristallstruktur des OmoMYC Proteins wurde im freien und E-Box-gebundenen Zustand bestimmt. Dadurch konnte gezeigt werden, dass OmoMYC ein stabiles Homodimer bildet. Als solches erkennt es DNA mittels derselben basenspezifischen Interaktionen wie der MYC/MAX-Komplex. Dabei bindet OmoMYC DNA mit einer ähnlichen Affinität wie das MYC/MAX-Heterodimer. Die genomweite Expressionsanalyse mittels RNA-Sequenzierung identifiziert eine Reduktion sowohl der MYC-abhängigen Transkriptionsaktiverung als auch der Transkriptionsrepression durch OmoMYC. Mittels Chromatin-Immunpräzipitation gefolgt von einer Hochdurchsatz-Sequenzierung wird gezeigt, dass OmoMYC mit MYC/MAXKomplexen auf Chromatin konkurriert und so deren Besetzung global an Konsensus-Bindestellen verringert. Die stärkste Reduktion zeigt sich an Promoterregionen mit schwacher Affinität für die MYC-Bindung, welche durch onkogene MYC-Proteinmengen aufgefüllt werden. Gene set enrichment-Analysen unter Berücksichtigung von OmoMYC-regulierten Genen erlaubten die Identifizierung von Tumor-Subgruppen mit hohen MYC-Proteinmengen in zahlreichen Tumorentitäten. Zusammen mit einem fokussierten shRNA-Screen können so neue Zielproteine für die Bekämpfung von MYC-getriebenen Tumoren, wie zum Beispiel ATAD3A, BOP1 und ADRM1, identifiziert werden. Zusammenfassend weisen die Ergebnisse darauf hin, dass OmoMYC spezifisch das Tumorzellwachstum inhibiert, indem es die Expression von zentralen Proteinen limitiert, welche durch erhöhte MYC-Proteinmengen reguliert werden. Somit können neue Strategien zur Tumortherapie identifiziert werden, die auf onkogene Funktionen von MYC zielen.

<p><!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm; background: transparent; page-break-before: auto } P.western { font-size: 14pt } --></p><p>Rheumatoid arthritis is an autoimmune disease, where joints are attacked by the own immune system, leading to chronic inflammation and destruction of bone and cartilage. Inflammation is a complex process, controlled by many different substances. One of them is adenosine, which has anti-inflammatory properties. In this project, three polymorphisms in different genes, involved in synthesis and signaling of adenosine, were genotyped for 188 patients with RA and 362 controls without RA. The results shows that for the polymorphism in A2a, a gene coding for an adenosine receptor, there was no significant difference in genotype distribution between the groups. There were, however, some differences in the general sensation of pain and well-being reported by the patients. For the polymorphism in NT5E, a gene coding for a nucleotidase for extracellular adenosine synthesis, there were differences both regarding genotype distribution between the groups, and in the progression of the disease. The NT5E-AA genotype seems to increase inflammation, but decrease the number of tender joints. In the case of the polymorphism in ADA, which codes for adenosine deaminase, the minor allele frequency was too low for any conclusions to be made. An attempt was made to analyze the gene polymorphisms in relation to drinking habits, but the population was too small to generate any reliable conclusions. The project shows that the polymorphism in NT5E, whose functional consequences are yet unknown, might have an effect on the extracellular adenosin synthesis and RA pathogenesis. Further studies are required to shed more light on this matter.</p><p> </p> / <p>Reumatoid artrit är en autoimmun sjukdom där leder angrips av det egna immunförsvaret, vilket leder till kronisk inflammation och nedbrytning av brosk och ben. Inflammation är en komplex mekanism som regleras av många olika substanser, varav en är adenosin, som i förhöjda koncentrationer fungerar som en broms av inflammationen. I detta arbetet har tre olika polymorfier i gener inblandade i syntes och signalering av adenosin genotypats för 188 patienter med nydiagnostiserad RA, samt hos en kontrollgrupp på 362 frivilliga utan reumatisk sjukdom. Avseende en polymorfi i A2a, som kodar för en adenosinreceptor, fanns inga signifikanta skillnader i fördelning mellan fall och kontroller. Beträffande sjukdomsförloppet sågs dock vissa skillnader i patienternas bedömning av smärta och välbefinnande. För polymorfin i NT5E, som kodar för ett nukleotidas för extracellulär adenosinsyntes, hittades skillnader både i fördelningen mellan RA-gruppen och kontrollgruppen, samt i sjukdomsförloppet, där NT5E-AA genotypen var relaterad till högre inflammation, men samtidigt till lägre smärtupplevelse. För den tredje polymorfin (ADA) var antalet individer med mutant allel för litet för att tillåta några slutsatser. Tester gjordes även för att se om de olika adenosinpolymorfierna korrelerade till alkoholkonsumtion, men underlaget var för litet för att några slutsatser skulle kunna dras. Arbetet visar att polymorfin i NT5E, vars funktionella effekt är okänd, kan ha en effekt på nukleotidasets förmåga att producera extracellulärt adenosin. Kompletterande studier på större material behövs för att bringa klarhet i dessa frågor.</p>

<p>Evidence has shown that hypoxic hearts have greater heart/fetus mass ratio. However, it is still unclear if either hyperplasia or hypertrophy causes the relatively increased heart mass. Furthermore, the genes that might be involved in the process have not yet been identified. In the present study, the cardiac transcriptome was analyzed to identify differentially expressed genes related to hypoxia. Eggs were incubated for 15 and 19 days in two different environments, normoxic and hypoxic. Normalized microarray results were analyzed to isolate differentially expressed probes using the Affymetrix chip. Total RNA was also isolated from another set of fetuses incubated in the same conditions and used to perform a qPCR in order to confirm the microarray results. In the four groups (15N, 15H, 19N, 19H), some probes were differentially expressed. From the eggs incubated for 15 days, the microarray revealed five probes that were differentially expressed according to the criteria (p<0.01 and absolute fold change FC>2) in the two programs (PLIER & RMA) used to normalize the data. From the eggs incubated up to 19 days, eight probes were differentially expressed in both programs. No further tests were performed on the 19 days fetuses since there was no significant difference in that group after incubation for the heart/fetus mass ratio. Apolipoprotein-A1, p22, similar to ENS-1 and b2 adrenergic receptor were further tested in qPCR (15 days sample). The differently expressed genes are linked to cell division and should be further studied to identify their function, especially the similar to ENS-1.</p>

<p>This licentiate’s thesis is concerned with how genetics is depicted and used in fictional stories. From a perspective that combines science and technology studies with cultural studies, it analyses narratives that deal with, or contain images of, genetics and gene technology. The empirical material consists of four narratives, two movies and two novels: Andrew Niccol’s film Gattaca (1997), Ang Lee’s film Hulk (2003), Margaret Atwood’s novel Oryx and Crake (2003), and P.C. Jersild’s Swedish novel Geniernas återkomst ("Return of the Geniuses", 1987). The thesis has two main parts, where the first part introduces theories and perspectives on biology and narrative, whereas the second part presents the four analyses of fictional narratives.</p><p>The first part is divided into two sections. Section one is concerned with biology (primarily molecular biology), ideals of objectivity, and the relation¬ship between science and technology. I argue for a perspective where science and technology are intimately interwoven, especially in the case of the “new biology”. This section defines the concepts of genetics and gene technology, a definition that relies more on how the concept of gene is used in the analysed narratives than the scientific discipline of genetics. Then follows in the second section a discussion of narration and fiction, two cen¬tral concepts in this thesis. With the aid of structuralist literary studies, the process of narrative production and meaning making is described, and an argument is made for viewing fiction as a quality of narratives rather than a genre of its own.</p><p>Part two is also made up of two main sections. In the first of these, the four narratives are analysed separately. The narratives are viewed as examples of different perspectives on fictitious genetics: Gattaca is analysed as an exam¬ple of a genetically governed society, Hulk as a genetically manipulated individual, Oryx and Crake exemplifies the genetic apocalypse, and Genier¬nas återkomst depicts a future society where genetics has been out¬dated, banned and expelled. The second part analyses genetics and gene technology as narrative devices. Here, the four narratives are no longer separated. In¬stead, they are compared and used to exemplify a number of sometimes contradictory narrative uses of genetics and gene technology. The narratives make use of both public understandings of science and technology and the complexity of modern biology and biotechnology to balance credibility and the fantastic. Six main functions of genetics are identified in the narratives, some of wich are functions of negotiation – like the negotiations between the credible and the incredible, between threat and opportunity, between control and the loss of control, between micro and macro, and between nature and technology. Other functions are based upon genetics and gene technology being described – and understood – as both new and having potentially pro¬found consequences for society and human¬kind. In the end, genetics in fic¬tion turns out to have very little to do with genetics and gene technology as scientific discourses. Instead these sciences seem to be used because of their complexity and aura of both “cutting-edge” sciences and “code of life”, in order to negotiate a number of narrative problems and oppositions.</p>

<p>Myelomatose (benmargskreft) er en blodsyk dom som rammer ca 200 nordmenn årlig. Sykdommen kan ikke kureres og karakteriseres av symptomer som benmargssvikt og infeksjonstendenns, men kanskje først og fremst av sykelig nedbrytning av skjelettet. Pasientene rammes i høy utstrekning av benbrudd, hvirvelsammenfall og skjelettsmerter. Mekanismene for bennedbrytning og vekstkontroll står sentralt i avhandlingsarbeidet som består av fem artikler om cytokiners rolle i myelomatose. Cytokiner er signalsubstanser som benyttes i celle-celle-kommunikasjon. Det er sannsynligvis ubalanse av cytokiner som forårsaker den sykelige nedbrytningen av bensubstansen. </p><p>Det første delarbeidet omhandler funnet av hepatocyttvekstfaktor (HGF) som er uttrykt hos nesten alle pasienter med myelomatose Dette påvises med forskjellige teknikker og det benyttes bl a en separasjonsmetode for myelomceller basert på Ugelstadkuler som ble utviklet ved IKM i 1993. Videre påvises forhøyede nivåer av HGF i serum fra pasienter. Et interessant funn er at HGF reseptor også er uttrykt i pasientprøver, hvilket kan tale for at myelomceller kan ha en selvstimulerende (autokrin) funksjon.</p><p>I det andre delarbeidet vises en dyremodell for myelomatose i immundefekte mus. Et hovedpoeng er at det lar seg gjøre å få vekst av myelomceller i musebenmarg med påvisbare tegn til patologisk bennedbrytning på røntgen og ved histologisk undersøkelse. Musene har forhøyede nivåer av HGF i serum. Benlesjonene ble karakterisert ved hjelp av histomorfometri. Denne undersøkelse viste 99% reduksjon av de bendannende cellene (osteoblaster) og 33% reduksjon av bennedbrytende celler (osteklaster).</p><p>I tredje delarbeidet viser man at HGF induserer interleukin (IL)-11-produksjon i osteoblaster. IL-11 er en kjent påskynder av benresorpsjon og osteoklastaktivator. Et interessant fenomen er at HGF ser ut til å være bundet til heparansulfat på cellemembranen og at slikt membranbundet HGF virker bedre enn løselig HGF. Effekten av HGF potensieres av cytokinene TGF-beta og IL-1. En styrke ved arbeidet er at såvel ferskisolerte pasientceller som cellelinjer viser identiske mønstre. Arbeidet angir en mulig måte som HGF kan befremme bennedbrytning.</p><p>I fjerde delarbeid vises at cytokinet IL-15 forhindrer programmert celledød (apoptose) i myelomcellelinjen OH-2. Det var fra før kjent at myelomceller relativt hyppig lar seg stimulere av cytokinet IL-6, som fortsatt er den mest anerkjente myelomvekstfaktoren. IL-15 var tilnærmet like potent antiapoptotisk som IL-6, og befremmet også kortvarig proliferasjon. IL-15s effekt kunne potensieres av TNF-alfa </p><p>I femte delarbeid påvises at cytokinet benmorfogent protein (BMP)-4 hemmer vekst av myelomceller. BMP-4 befremmer bendannelse. Effekten av BMP-4 kom fram i IL-6-stimulerte cellelinjer og pasientprøver. Effekten skyldtes såvel induksjon av apoptose som stopp i cellesyklus G1-fase. Dette er et mulig viktig funn siden man kan tenke seg at pasienter med myelomatose kunne behandles med BMP-4 eller lignende substanser. På slik måte ville såvel skjelettnedbrytningen som myelomcellevekst kunne påvirkes gunstig. </p><p>Arbeidet bidrar til forståelse av molekylære mekanismer for bendestruksjon og myelomcellevekst og ble veiledet av profesor dr. med. Anders Waage. Henrik Hjorth-Hansen har vært stipendiat i Den norske kreftforening, og undersøkelsen ble dessuten støttet av Kreftfondet ved RiT og Blix’ legat. </p>

<p>Seasonal variations of mood, behavior and physiology have been of increasing interest. At least two different seasonal rhythms seem to exist: Descriptions of Seasonal Affective Disorder (SAD) with increased weight, increased sleep and fatigue during winter have attracted attention in academic psychiatry and in the general public the last two decades. In addition to such a difference in mood, weight and sleep between summer and winter, many studies describe a spring and fall increase in frequency of suicides and of admissions to hospital for mood disorders. In searching for a possible etiology for these seasonal changes, the main focus has been on variations in length of day. </p><p>The objective of this thesis was to study the existence and pattern of seasonal variation in some forms of behavior and of psychiatric illness among children and adults in Norway. Possible statistical connections between seasonal variations of behavior and changes in length of day and the influences of latitude, sex and age were also studied.</p><p>The monthly numbers of incidents in different groups were studied: All suicides in Norway 1969-96 (N=14.503), admissions to hospital for depression and mania in some hospitals 1992-96 (N=4.341), all violent episodes recorded by the police in Norway 1991-97 (N=82.537), all patient-staff incidents in a psychiatric department 1990-97 (N=502), all telephone calls to the Red Cross help-line for children and adolescents in Norway 1996-98 (N=691.787calls, 220.602 conversations) and in Trondheim, Norway 1991-97 (N=80.983 calls, 22.698 conversations) were included in the thesis. The monthly frequencies of these incidents were compared to an expected equal daily frequency of incidents through the year. Changes with increasing age and increasing latitude were examined. Correlations between the monthly frequencies of incidents and the length of day, with maximum impact at midsummer, and correlations between the monthly frequencies of incidents and the speed of change in length of day, with maximum impact at the equinoxes, were also studied. </p><p>In this thesis, an increased activity in April-June and in October-November is described for all the groups that were studied. In summer and winter there is less activity than in the rest of the year. Among children calling the help-line, a steady diminishing seasonal variation in number of calls with increasing age from 7 to 17 years of age and an increasing seasonal variation in number of calls with increasing latitude were found. Also the seasonal variation of violence increases with increasing latitude in Norway. Among men there is a correlation between the monthly number of suicides and the monthly number of admissions for mania and a correlation between the monthly number of suicides and the monthly number of admissions for depression. Among women there is a diminishing seasonal variation of admissions for depressions with increasing age. The monthly frequency of violence in Norway and the monthly frequency of calls to the Red Cross help-Line for children and adolescents correlated with a delay of 1-2 months with the monthly change in length of day with maximum impact at the equinoxes. </p><p>The results in the thesis correspond with earlier studies describing an increase in the frequency of suicides and an increase in admissions for depressions in spring and fall. A corresponding rhythm for other forms of human behavior is described in the present thesis, indicating that the seasonal rhythm of psychiatric illness reflects a seasonal rhythm of behavior in greater parts of the population. The seasonal variation in behavior seems to increase with increasing latitude, to be more dramatic in the northern than in the southern parts of Norway. In this thesis results supporting a hypothesis of human behavior being influenced by changes in length of day are given. Changes in length of day may induce changes in sleep and other disturbances in the daily rhythm that could change mood and other emotional qualities in vulnerable individuals. The demands on our capability to adapt to changes in length of day are largest at the equinoxes. </p> / <p><b>Årstidsvariasjon av sinnstemning og adferd.</b></p><p>Det er økende interesse for årstidsvariasjon av adferd og av forekomsten av psykiske lidelser. Det synes å foreligge minst to ulike årstidsrytmer i befolkningen; Størst oppmerksomhet har oppdagelsen av vinterdepresjon karakterisert ved tristhet, tretthet, økt vekt og forlenget søvn vakt. I tillegg til en slik forskjell i humør, vekt og søvn mellom sommer og vinter, er det en rekke beskrivelser av overhyppighet av selvmord og av innleggelser i sykehus for depresjoner vår og høst. Årsakene til disse to ulike årstidsrytmene er ikke kjent, men man har antatt at variasjon i dagslengde gjennom året spiller en rolle.</p><p>Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke om det er årstidsvariasjon i forekomsten av ulike former for adferd og av psykiske lidelser hos barn og voksne i Norge. Videre er eventuelle statistiske sammenhenger mellom adferd og dagslengde gjennom året undersøkt. Til sist er forskjeller i årstidsrytme knyttet til breddegrad, alder og kjønn undersøkt.</p><p>Antallet hendelser pr måned i ulike grupper ble studert; Alle selvmord i Norge 1969-96 (N=14.503), innleggelser for depresjon og mani i en del sykehus 1992-96 (N=4.341), alle registrerte voldsepisoder i Norge 1991-97 (N= 82.537), personalskader i et psykiatrisk sykehus 1991-97 (N=502), alle telefoner til Røde Kors Kontakttelefon for barn og unge i Norge 1996–98 (N=691.787 oppringninger, 220.602 samtaler) og i Trondheim 1991-97 (N=80.983 oppringninger, 22.698 samtaler) ble inkludert i arbeidet. Hyppigheten av alle disse hendelsene i hver måned ble sammenlignet med en forventet lik fordeling av hendelsene året igjennom. Endringer med økende alder og med økende breddegrad ble undersøkt. Videre ble det gjort sammenligninger med dagslengde som er lengst ved sommersolverv og kortest ved vintersolverv, og sammenligninger med endringer av dagslengde som er hurtig ved vår og høstjamndøgn og sakte ved solvervene.</p><p>I alle disse materialene er det en økt aktivitet april – juni og oktober – november, videre er det stille perioder om vinteren og om sommeren. Blant barn som ringer kontakttelefonen er det gradvis avtagende årstidsvariasjon av henvendelser med økende alder fra 7 til 17 år og økende årstidsvariasjon i antallet henvendelser jo lenger nord man kommer i Norge. Også årstidsvariasjonen av vold i Norge endrer seg jo lengre nord man kommer i landet. </p><p>Blant menn er der en korrelasjon mellom det månedlige antallet av selvmord og av innleggelser for mani og mellom antallet selvmord og innleggelser for depresjon. Blant kvinner er det en avtagende årstidsvariasjon av innleggelser for depresjon med økende alder. </p><p>Den månedlige endring av dagslengde som er raskest ved jamndøgnene korrelerer med en viss forsinkelse med forekomsten av vold i Norge og med antallet oppringninger til Barn og Unges kontakttelefon.</p><p>Funnene i avhandlingen er i samsvar med tidligere beskrivelser av en markert økning av suicid og av innleggelser for depresjoner om våren og til dels om høsten. I avhandlingen er en tilsvarende rytme funnet for annen adferd. Dette tyder på at årstidsrytmen av psykiatrisk sykelighet avspeiler en årstidsrytme av adferd i store deler av befolkningen. Videre ser det ut til at forskjellene i adferd gjennom året blir mer markerte jo lengre nord man kommer i landet. I avhandlingen er det funn som støtter en hypotese om at endringer i dagslengde påvirker mennesket, det er mulig at dette skjer gjennom endret søvn og andre forstyrrelser i døgnrytmen. Vår døgnrytme er utsatt for størst krav til å tilpasse seg hurtige endringer i lysforhold rundt jamndøgnene. </p>

No description available.

<p>The purpose of the study was to:</p><p>• Study the effect of vascular gas bubbles on the brain and lung</p><p>• Study changes in the endothelial function caused by gas bubbles</p><p>• Study the preventive effects of monoclonal anti-C5a antibody on functional changes caused by gas bubbles</p><p>It is important to reveal any changes in the function of the endothelium caused by gas bubbles, as the endothelium probably plays an important role in the development of decompression sickness (DCS). Furthermore, we followed up previous studies using monoclonal anti-C5a antibody trying to prevent damages caused by gas bubbles. In order to prevent damages causes by gas bubbles and maybe prevent DCS, the mechanisms behind have to be revealed. This thesis is part of an ongoing project that for several years has tried to bring to light the “secrets” of DCS. </p>

<p><b>Pressemelding:</b></p><p>Behandling av type 2 diabetes har trolig best effekt i en tidlig fase av sykdommen. Dette skriver assistentlege Elisabeth Qvigstad (36) fra Grimstad i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Arbeidet kan bidra til at det utvikles nye medisiner mot diabetes.</p><p>Avhandlingen tar utgangspunkt i type 2 diabetes, som rammer 105-120 000 nordmenn. Tidligere forskning i form av celle- og dyreforsøk har vist at vedvarende høye nivåer av fettsyrer i blodet og langvarig stimulering av insulinfrigjøring kan svekke funksjonen til de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen. Avhandlingen ville teste om lignende forhold er til stede hos mennesker og om korrigerende tiltak ville bedre insulinfrigjøringen ved type 2 diabetes.</p><p>Nivået av frie fettsyrer hos personer med type 2 diabetes er oftest forhøyet. Langvarig faste hos friske gir også forhøyet fettsyrenivå og kan ses på som en modellsituasjon for type 2 diabetes. Qvigstad fant redusert insulinfrigjøring hos friske forsøkspersoner etter 58 timer faste.</p><p>Fettsyrenivået i blod under testing ble senket ved hjelp av et nikotinsyrederivat hos friske personer og personer med type 2 diabetes. Hos friske påvirket ikke medikamentet insulinfrigjøring eller -følsomhet. Imidlertid virket behandlingen positivt på insulinfrigjøring hos de diabetikerne som hadde best blodsukker-kontroll. Derimot, når type 2 diabetikere reduserte fett i kosten, ga dette ingen utslag på insulinfrigjøringen, men noe nedsatt insulinfølsomhet. Nivået av fettvevshormoner (leptin, adiponectin) ble redusert. Den egne insulinfrigjøringen ble hemmet med medikamentet diazoxid, og insulininjeksjoner ble brukt som erstatning. Insulinfrigjøringen økte uten å endre insulinbehov eller blodsukkerkontroll sammenliknet med placebo. Disse resultatene tyder på at "betacelle-hvile" er gunstig ved type-2 diabetes.</p><p>Qvigstads doktorgradsarbeid bidrar til økt forståelse av betydningen av fettsyrer for insulinfrigjøring og insulinfølsomhet hos friske og ved type 2 diabetes. I tillegg støtter funnene betydningen av "betacelle-hvile», som kan bidra til utvikling av nye medisiner mot diabetes.</p><p>http://www.ntnu.no/doktorgrader/dr.med/02.03/qvigstad.htm</p>