<p>Hovedmålet med avhandlingen var å undersøke risikopersepsjon i den norske befolkningen. I tillegg ble relaterte prioriteringer av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak undersøkt. Avhandlingen består av en introduksjonsdel og tre artikler. Alle er basert på to spørreskjemaundersøkelser gjennomført i 2004 (n= 1730 og 510).</p><p>Den første artikkelen hadde som hovedmål å undersøke risikopersepsjon. Resultatene viser at transportrisiko er delt i to hovedkategorier: offentlig og privat transport. Bekymring ble funnet å være den viktigste predikatoren på risikopersepsjon. Ved nærmere undersøkelse ble det funnet kjønnsforskjeller hvor kvinner la størst vekt på bekymring relatert til både offentlig og privat transport. For menn derimot var sannsynlighetsvurderinger (dvs. kognitive evalueringer) viktigst for privat transport, mens bekymring var viktigst for offentlig transport. Dette impliserer en forskjell i hvordan risikoen blir oppfattet, og dermed er det ansett som hensiktsmessig å differensiere hvordan risiko blir kommunisert til de ulike gruppene.</p><p>Den andre artikkelen foreslår en modell for potensielle faktorer som kan predikere prioritering av sikkerhet. Effekten av personlighetstrekkene angst, sensasjonssøking og tillit ble undersøkt. I tillegg var føreroptimisme, bekymring relatert til transportrisiko, betalingsvillighet for å redusere risiko og negative holdninger mot regler inkludert i modellen. Bekymring var den viktigste predikatoren for prioritering av sikkerhet. Den foreslåtte modellen forklarte 44% av variansen i sikkerhetsprioriteringer. Denne kunnskapen kan øke suksessen relater til intervensjoner fordi det kan øke sjansen for å treffe de som prioriterer sikkerhet lavt og dermed veilede dem til å forandre sin atferd.</p><p>Den tredje artikkelen undersøker hvorvidt det teorietiske rammeverket til ’risk-as-feelings’ hypotesen kunne brukes til å forklare krav om risikoreduserende tiltak. Modelltilpasningen til den teoretiske modellen var tilfredsstillende og resultatene viste at 30% av variasjonen til krav om risikoreduserende tiltak kunne forklares av denne modellen. Den viktigste predikatoren var atferdsmessige intensjoner om å prioritere sikkerhet. Sannsynlighetsvurdering og evaluering av konsekvenser ble funnet å være viktige for både kognitiv vurdering og følelser.</p> / <p>The aims of the PhD-thesis were to examine perceived risk in the Norwegian public as well as related priorities of safety and demands for risk mitigation. The thesis consists of a theoretical introduction and three papers. They are all based on two questionnaire surveys conducted in 2004 (n=1730 and 510 respectively).</p><p>The first paper aims to explore risk perception. The results showed that transport risks consisted of two main categories: public and private means of transportation. Related to risk perception, worry was found to be the most important predictor. On further scrutiny, a gender difference was found. Females were found to emphasize worry related to both public and private transportation as highest. For men, probability assessments (i.e. cognitive evaluations) were found to be most important to private means of transportation whereas worry was found to be most important for public transportation. This implies a difference in perceived risk, and hence how risk is communicated to the public should dependent on the target group.</p><p>The second paper proposed a model for potential predictors of priorities of safety. Several factors were investigated. First, the personality traits anxiety, excitement-seeking, and trust were included. Further factors were driver optimism, worry related to transport risks, willingness to pay to increase safety, and negative attitudes towards traffic rules. Worry was found to be the most important predictor of safety priorities, and the proposed model explained 44% of the variance in priority of safety. This knowledge gives additional information to improve the success of interventions because it can help targeting those who consider safety a low priority and guide them to modify their behaviour.</p><p>The third paper investigated the applicability of the risk-as-feeling framework to explain demand for risk mitigation. The fit of the data to the theoretical model was found to be satisfactory. The results showed that the risk-as-feelings framework explained 30 per cent of the variance of demand for risk mitigation. Behavioural intentions as priorities were found to be an important predictor of mitigation demands. Probability assessment and consequence evaluation were found to be important to cognitive risk assessment and feelings.</p>

Hovedmålet med avhandlingen var å undersøke risikopersepsjon i den norske befolkningen. I tillegg ble relaterte prioriteringer av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak undersøkt. Avhandlingen består av en introduksjonsdel og tre artikler. Alle er basert på to spørreskjemaundersøkelser gjennomført i 2004 (n= 1730 og 510). Den første artikkelen hadde som hovedmål å undersøke risikopersepsjon. Resultatene viser at transportrisiko er delt i to hovedkategorier: offentlig og privat transport. Bekymring ble funnet å være den viktigste predikatoren på risikopersepsjon. Ved nærmere undersøkelse ble det funnet kjønnsforskjeller hvor kvinner la størst vekt på bekymring relatert til både offentlig og privat transport. For menn derimot var sannsynlighetsvurderinger (dvs. kognitive evalueringer) viktigst for privat transport, mens bekymring var viktigst for offentlig transport. Dette impliserer en forskjell i hvordan risikoen blir oppfattet, og dermed er det ansett som hensiktsmessig å differensiere hvordan risiko blir kommunisert til de ulike gruppene. Den andre artikkelen foreslår en modell for potensielle faktorer som kan predikere prioritering av sikkerhet. Effekten av personlighetstrekkene angst, sensasjonssøking og tillit ble undersøkt. I tillegg var føreroptimisme, bekymring relatert til transportrisiko, betalingsvillighet for å redusere risiko og negative holdninger mot regler inkludert i modellen. Bekymring var den viktigste predikatoren for prioritering av sikkerhet. Den foreslåtte modellen forklarte 44% av variansen i sikkerhetsprioriteringer. Denne kunnskapen kan øke suksessen relater til intervensjoner fordi det kan øke sjansen for å treffe de som prioriterer sikkerhet lavt og dermed veilede dem til å forandre sin atferd. Den tredje artikkelen undersøker hvorvidt det teorietiske rammeverket til ’risk-as-feelings’ hypotesen kunne brukes til å forklare krav om risikoreduserende tiltak. Modelltilpasningen til den teoretiske modellen var tilfredsstillende og resultatene viste at 30% av variasjonen til krav om risikoreduserende tiltak kunne forklares av denne modellen. Den viktigste predikatoren var atferdsmessige intensjoner om å prioritere sikkerhet. Sannsynlighetsvurdering og evaluering av konsekvenser ble funnet å være viktige for både kognitiv vurdering og følelser. / The aims of the PhD-thesis were to examine perceived risk in the Norwegian public as well as related priorities of safety and demands for risk mitigation. The thesis consists of a theoretical introduction and three papers. They are all based on two questionnaire surveys conducted in 2004 (n=1730 and 510 respectively). The first paper aims to explore risk perception. The results showed that transport risks consisted of two main categories: public and private means of transportation. Related to risk perception, worry was found to be the most important predictor. On further scrutiny, a gender difference was found. Females were found to emphasize worry related to both public and private transportation as highest. For men, probability assessments (i.e. cognitive evaluations) were found to be most important to private means of transportation whereas worry was found to be most important for public transportation. This implies a difference in perceived risk, and hence how risk is communicated to the public should dependent on the target group. The second paper proposed a model for potential predictors of priorities of safety. Several factors were investigated. First, the personality traits anxiety, excitement-seeking, and trust were included. Further factors were driver optimism, worry related to transport risks, willingness to pay to increase safety, and negative attitudes towards traffic rules. Worry was found to be the most important predictor of safety priorities, and the proposed model explained 44% of the variance in priority of safety. This knowledge gives additional information to improve the success of interventions because it can help targeting those who consider safety a low priority and guide them to modify their behaviour. The third paper investigated the applicability of the risk-as-feeling framework to explain demand for risk mitigation. The fit of the data to the theoretical model was found to be satisfactory. The results showed that the risk-as-feelings framework explained 30 per cent of the variance of demand for risk mitigation. Behavioural intentions as priorities were found to be an important predictor of mitigation demands. Probability assessment and consequence evaluation were found to be important to cognitive risk assessment and feelings.

Inledning: Varje dag drabbas i genomsnitt 250 personer av fysiskt- och sexuellt våld i Sverige, vilket leder till cirka 90 dödsfall och cirka 2000 allvarligt skadade per år. Våld är något som traditionellt studeras utifrån det kriminologiska forskningsområdet, men som i denna undersökning angrips tvärvetenskapligt med stöd i både den kriminologiska, men framförallt i de epidemiologiska- och riskperceptionella perspektiven. För att konstruera effektiva preventionsunderlag för skador (våld), krävs gedigen kunskap om den målgrupp som insatsen fokuserar. Genom att undersöka en målgrupp som oftast inte är föremål för kriminologisk forskning - studenter i åldern 20-34 år - kan detaljerad och fördjupad kunskap i någon form skapas, vilket utreder eventuella preventionsbehov samt bidrar till ett framtida preventionsunderlag.      Metod: Denna studie har en kvantitativ studiedesign där datainsamlingen utförts med hjälp av ett digitalt enkätformulär. Valet av ett kvantitativt angreppssätt baseras på studiens syfte, vilket är av tvärsnittsdesign och kräver kvantifierbara data. Datainsamlingen utfördes via studentgrupper på Facebook, där sammanlagt fem högskolor och universitet geografiskt fördelat över Sverige ingick. Enkätformuläret bestod av tre avsnitt med totalt 30 frågor. Frågorna gjordes om till variabler och strukturerades i programmet SPSS till ett dataset med diverse omkodningar. Analysen av datamaterialet utfördes dels rent deskriptivt, men även utifrån bivariata korstabellsanalyser med Pearson´s Chi2-test som metod för sambandstestning. De etiska aspekterna i studien har dels följt Karlstads Universitets riktlinjer gällande GDPR, men även Vetenskapsrådets fyra etiska krav. Resultat: Resultatet från de 486 respondenterna tyder på en relativt hög utsatthet för våld i den undersökta populationen studenter i åldern 20-34 år. Män utsätts i större utsträckning av fysiskt våld, medan kvinnor utsätts för sexuellt våld. Det fysiska våld som drabbar kvinnor inträffar oftast inomhus och utövas av en partner/ex-partner, medan männen utsätts utomhus av en okänd utövare. När det gäller riskuppfattning finns en utbredd oro för att drabbas av våld, vilket i många fall hänger samman med tryggheten i bostadsområdet. Otryggheten leder även till förändringar av rutiner och aktiviteter. Kopplat till bakgrundsfaktorer har förtroendet för rättssystemet, narkotika, tobak, egen våldsutövning samt kön och ålder visat sig vara faktorer som spelar in i utsattheten för våld samt i den angivna riskuppfattning rörande att utsättas för våld.   Diskussion: Utsattheten för våld i den undersökta populationen är hög, vilket i kombination med en påtaglig riskuppfattning och oro för att utsättas visar på behovet av ett välunderbyggt preventionsunderlag. Resultatet för den undersökta gruppen stämmer även till vis del väl överens med det som tidigare statistik och forskning har visat. Bakgrundsfaktorer så som narkotikaanvändning, våldsutövning och lågt förtroende är faktorer som ökar utsattheten och leder till större oro att utsättas igen. Analysen tyder på att de som utsätts för fysiskt våld, även tenderar att vara mer utsatta för även sexuellt våld. Det verkar även som om de som utövar våld, i större omfattning själva är utsatta för våld. Det finns också ett samband mellan större oro och utsatthet, samt mellan reell erfarenhet av sexuellt våld och den egna riskuppfattning rörande samma våldstyp. Detta samband finns dock inte för fysiskt våld, vilket eventuellt kan handla om en sorts avtrubbning. Det kan även bero på felkunskap via massmedias något skeva rapportering. / Introduction: Every day an average of 250 people are affected by physical- and sexual violence in Sweden, which leads to about 90 deaths and about 2000 seriously injured per year. Violence is something that is traditionally studied based on the criminological research area, but which in this study is interdisciplinary with support in both the criminological, but especially in the epidemiological and risk perceptual perspectives. To construct effective prevention bases for injuries (violence), solid knowledge of the target group that the intervention focuses on is required. By examining a target group that is not usually the subject of criminological research - students aged 20-34 - can be detailed and in-depth knowledge in some form be created, which investigates possible prevention needs and contributes to a future prevention basis.   Methods: This study has a quantitative study design in which data collection was carried out using a digital questionnaire. The choice of a quantitative approach is based on the purpose of the study, which is of cross-sectional design and requires quantifiable data. The data collection was conducted through student groups on Facebook, which included a total of five universities geographically distributed. The questionnaire consisted of three sections with a total of 30 questions. The questions were converted into variables and structured in the SPSS program into a dataset with various recodes. The analysis of the data material was performed partly purely descriptively but also based on bivariate cross-table analyzes using Pearson's Chi2-test as a method for correlation testing. The ethical aspects of the study have partly followed Karlstad University's guidelines on GDPR, but also the basis of the Swedish Research Council's four ethical requirements.   Results: The results from the 486 respondents indicate a relatively high risk of violence in the studied population of students aged 20-34 years. Men are more frequently subjected to physical violence, while women are subjected to sexual violence. The physical violence that affects women usually occurs indoors and is practised by a partner/ex-partner, while the men are exposed outdoors by an unknown practitioner. When it comes to risk perception, there is widespread concern about being affected by violence, which in many cases is related to the security of the housing area. The insecurity also leads to changes in routines and activities. In connection with background factors, confidence in the justice system, drugs, tobacco, own violence and gender and age are factors that play a role in the exposure to violence and in the stated risk perception of being subjected to violence.   Discussion: The exposure to violence in the population studied is high, which in combination with significant risk perception and concern about being exposed indicates the need for a well-founded prevention basis. The results for the investigated group are also, to a certain extent, well in line with previous statistics and research. Background factors such as drug use, violence, and trust are factors that increase vulnerability and lead to greater concern about being exposed again. The analysis suggests that those who are subjected to physical violence also tend to be more vulnerable to sexual violence as well. It also seems that those who practice violence are themselves subject to violence to a greater extent. There is also a connection between greater anxiety and vulnerability, as well as between real experience of sexual violence and one's risk perception regarding the same type of violence. This connection, however, does not exist for physical violence, which may involve a kind of psychic numbing. This may also be due to the lack of knowledge, via the somewhat skewed reporting of the media.