Concrete and lightweight concrete elements are today used in various building applications to a great extent all over the world. Replacing traditional thermal insulation like e.g. expanded polystyrene (EPS), extruded polystyrene (XPS) and polyurethane (PUR) by vacuum insulation panels (VIPs) is discussed in order to increase the thermal resistance without increasing the wall thickness. Compared to traditional concrete and lightweight concrete elements, slimmer elements may still achieve U-values low enough to fulfil passive house or zero energy requirements. Thus, sandwich elements with VIPs may be an alternative to the traditional solutions. However, there may be some problems related to the use of VIPs in such concrete elements. The alkaline environment in concrete may lead to reactions with the aluminium (Al) in the multi-layered laminate used as the VIP envelope, and destroy its barrier function. To investigate the influence of the alkaline environment on the durability of VIPs in general, and the VIP envelope in particular, various VIP and VIP envelope specimen experiments have been carried out. The VIPs were subjected to different alkaline solutions at different temperatures, with and without direct contact with the liquid alkaline solutions. A worst-case scenario was investigated when any additional protection of the VIPs was disregarded. The results from the VIP experiments showed various degrees of degradation effects. Depending on the temperature and the pH-value of the alkaline environment the VIPs were exposed to, physical and thermal changes were observed on some of the test specimens, while others were more or less unaffected by the exposure. In general, the temperature proved to be the hardest strain, when the VIPs in heating cabinet showed much greater signs of degradation than the VIPs at room temperature, more or less independent on the pH-value of the alkaline solution they were exposed to. Interesting results were also obtained from the VIP envelope specimen experiment, where the VIP envelope showed signs of degradation after only a short time in alkaline solution.

SammendragI denne masteroppgaven er bygningsfysiske utfordringer knyttet til garasjekjellere i boligblokker undersøkt, med mål om å redegjøre for forskriftskrav og anbefalinger samt egen forskning. Analyser av fukt- og varmetekniske problemstillinger er gjennomført ved å benytte henholdsvis WUFI 2D og THERM. Det er også gjennomført energiberegninger ved hjelp av Simien, samt økonomiske vurderinger knyttet til energimessige problemstillinger. Gjennom analyser i WUFI er det vurdert hvor vidt en kan plassere isolasjon mellom tilfarere på et betongdekke mellom oppholdsrom og delvis oppvarmede garasjekjellere. Dette var ønsket av Skanskas tekniske underavdeling Skanska Produktdesign, og er til dels ikke anbefalt av Sintef Byggforsk. Dette ble gjennomført ved å benytte et temperaturforløp over året i garasjekjelleren med 10˚C gjennomsnittstemperatur og minstetemperatur på 5˚C. Resultatene viser at dette ikke medfører fare for muggvekst eller kondens på dekkekonstruksjonen.Varmetekniske analyser har til hensikt å analysere virkningen det har å endre plasseringen av isolasjonen fra under til over betongdekket med hensyn på kuldebroer i konstruksjonen. Resultatene viser at dette har en positiv effekt, da mindre varme ledes ut gjennom betongkonstruksjonene i dekket over kjelleren. Videre er det vurdert isolasjonsalternativer for å redusere U-verdi langs total ytre lenge av ytterkonstruksjonen vist i vedlegg 1. Simuleringene viser at det har liten hensikt å isolere sofadrageren i garasjen som holder dekket oppe på undersiden, men at det gir gode resultater å legge inn 50mm isolasjon som kuldebrobryter mellom sofadrager og hulldekkekonstruksjon.Gjennom energiberegninger i Simien er primært vurdert om Skanskas strategi om å isolere etter oppvarmingsgrad er oppnådd. Varmetapet ved 50mm utvendig isolasjon på vegger og dekke mot terreng er beregnet til 257W/m2. Ved fullt isolert, 200mm utvendig isolasjon i vegg og 250mm i dekket, og fullt oppvarmet er varmetapet beregnet til 325W/m2. Varmetapet ligger lavere, og forutsetningene er oppnådd. Det er også vurdert hvor vidt det fra et privatøkonomisk ståsted er gunstig å øke isolasjonsmengden ytterligere i en delvis oppvarmet garasje. Beregninger gjennomført ved å kombinere Simien og kostnadsdata hentet fra Holte Anbud viser at dette er lite hensiktsmessig.

Vi opplever i dag en økt hyppighet av klimakatastrofer som flom og tørke som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. Dette har ført til et behov for å redusere klimagassutslippene fra industrien på jorden. Byggebransjen, ofte kalt 40 % -bransjen, står for om lag 40 % av klimagassutslippene, og har dermed et stort potensial for reduksjon. BIM er en prosess som søker å redusere ressursbruken, og er dermed en bærekraftig prosess som har blitt tatt i bruk i stor skala i nybygg. Rehabiliteringsprosjekter henger derimot etter med implementering av BIM. Gode og korrekte tilstandsanalyser er en forutsetning for gode og ressurseffektive rehabiliteringsprosjekter. Ved å benytte nettbrett med BIM-modeller, ønsker man å effektivisere denne prosessen samt øke kvaliteten på tilstandsrapportene.Gjennom arbeidet med denne masteroppgaven ble det utført en tilstandsanalyse av Alfasetveien 11. Hele tilstandsregistreringen ble utført på et nettbrett (Samsung Galaxy tab 10.1). BIM-modellen som tilstandsregistreringene ble lagt inn i, ble utarbeidet ved hjelp av Revit Architecture, AutoCAD Architeture og AutoCAD WS. For at Revit Architecture kunne bli brukt til tilstandsanalyser, måtte det utarbeides en rekke løsninger for programvaren. Med støtte fra CAD-Q lot dette seg utføre. Det ble testet ut en rekke ulike applikasjoner for BIM-håndtering på nettbrett. Applikasjonene var tilgjengelige på Google Play. Det ble prøvd ut fortrinnsvis gratis applikasjoner. Det viste seg at det kun var applikasjonen TeamViewer som kunne benyttes til tilstandsregistrering på nettbrett med BIM-modell. TeamViewer er en fjernstyringsapplikasjon som lar en kontrollere en sentral PC fra et nettbrett.En IDM ble utarbeidet for prosessen ved å benytte et nettbrett med en BIM-modell til tilstandsanalyser. IDMen inneholder byggfaglig informasjon med forslag til functional parts. Det må IT-fagkyndige til for å utarbeide en MVD som muliggjør informasjonsflyt på tvers av programvarer via IFC-filformatet.Tilstandsanalysen som ble gjort av Alfasetveien 11 er ingen fullverdig tilstandsanalyse siden denne oppgaven omhandler prosessen ved å benytte et nettbrett med BIM-modell til tilstandsanalyser. Derimot ble denne prosessen utført i sin helhet på nettbrettet med BIM-modellen. Dette var ikke en optimal løsning med dagens applikasjoner og nettbrett. Det viste seg at applikasjonen som kunne brukes til formålet ikke var egnet for navigering med fingrene på et nettbrett. Dette førte til at navigering i modellen gikk svært sakte. Som igjen førte til at effektiviteten ikke økte i forhold til den tradisjonelle måten som ønskelig. Bildebehandlingen var heller ikke optimal slik at en av kildene til feil i grunnlaget for utarbeidelse av tilstandsrapporten, ikke kunne elimineres. I tillegg er nettbrettene som lages i dag ikke særlig robuste. Siden mye av tilstandsregistreringene skjer på utsiden av bygget ved registrering av fasader, er det en fordel om nettbrettet hadde tålt vann. Dette er imidlertid ingen stor hindring. Smarttelefoner har vært i omløp lengre enn nettbrett. Her ser man at flere produsenter lager robuste modeller. Panasonic har planer om å lansere sitt robuste nettbrett Toughpad i løpet av sommeren 2012.Til tross for noen problemer, viser denne masteroppgaven at med en liten innsats fra programvareutviklere, kan nettbrett og BIM-modeller drastisk forbedre og effektivisere den tradisjonelle måten å utføre tilstandsanalyser på.

Sammendrag

Berekraftig utvikling er ei utvikling som imøtekjem dagens behov og samtidig legg til rette for komande generasjonar. Eit viktig satsingsområde for å oppnå dette er å redusere energiforbruket. Bygg står for om lag 40 % av det totale energiforbruket i Noreg og har eit stort potensial for å bli meir energieffektive. Kommunal-og regionaldepartementet (2009) har uttalt at omlag 80 % av dagens bygg vil framleis stå i 2050. Det er her det verkelege potensialet for energisparing ligg. Eit konsept for energieffektive bygg er passivbygg, som har eit lågt energibehov oppnådd gjennom passive tiltak som eksempelvis ein godt isolert bygningskropp og gjenvinning av varme frå ventilasjonslufta. Det mest ambisiøse energinivået for bygg er plusshus. Nett som passivbygg, har plusshus eit lågt energibehov, men produserer i tillegg meir energi enn det brukar. Plusshus kan definerast ut ifrå driftsfasa eller heile levetida til bygget, då eigenprodusert energi skal dekkje både energibehov for drift og bunden energi. Det er òg ulike meiningar om eigenprodusert energi skal dekkje energiforbruk relatert til teknisk utstyr, som heis, IT og kjøkken. Denne masteroppgåva greier ut om plusshus og utfordringar ein står overfor ved berekraftig oppgradering av eit kontorbygg til plusshus. I oppgåva er det tatt utgangspunkt i Kjørboparken 1, blokk 5, som er eit kontorbygg i Sandvika oppført i 1980. For å finne aktuelle tiltak for oppgradering er det gjennomført vurdering av tilstanden til bygget og energisimulering. Bygningen har per i dag eit energiforbruk på om lag 250 kWh/m2 per år. Varmetapstala for vindauge, ventilasjon, infiltrasjon og kuldebruer er høge. Energiforsyning til bygget består av fjernvarme, fjernkjøling og elektrisitet. Det er utarbeida to plusshuskonsept for bygget, der plusshus er definert ut ifrå eit levetidsperspektiv og følgjeleg er energi til både drift og bunden energi tatt omsyn til. Energiforbruk til drift av teknisk utstyr er ikkje medrekna. Hovudtiltaka i konsept 1 er etterisolering av tak og yttervegg, utskifting av vindauge, ventilasjonsanlegg og belysning, samt installasjon av varmepumpe, persienner og solcellepanel. Tiltak i samband med tekniske installasjonar og energiforsyning er likt for begge konsepta. Hovudtiltaka for konsept 2 er etterisolering av tak (100 mm meir enn konsept 1), golv på grunn og vegg under terreng, ny yttervegg, utskifting av vindauge og installasjon av persienner og solcellepanel på tak. Solcellepanela for dei to konsepta er ulike. Konsept 1 tilfredsstiller ikkje alle minstekrav i pr NS 3701 for bygningskomponentar, men vil bli plusshus ved installasjon av solcellepanel på taket til både bygningen og felles parkeringshus for Kjørboparken 1 og 2. Dette konseptet «brukar opp» takarealet på parkeringshuset og øydelegg moglegheitene for dei andre blokkene på Kjørbo til å bli plusshus ved gjennomføring av tilsvarande tiltak. Konsept 2 har solcellepanel installert på eige tak, og er eit 38 + hus. Talet 38 står for eit overskot av produsert energi på 38 000 kWh per år når drift av bygget er dekt. Konsept 2 oppfyller alle minstekrava i pr NS 3701, både for bygningskomponentar og energibehov. Energieffektiv energikjelde har stor innverknad på behovet for levert energi, som vart skildra ved å samanlikne konsept 1 og 2. Ut frå dette, samt økonomiske betraktningar, vart det anbefalt eit tredje konsept. Konseptet er stort sett basert på tiltak frå konsept 1, men nyttar vindauge og solcellepanel som i konsept 2. Konsept 3 er eit 37 + hus, sjølv om ikkje alle minstekrav for bygningskomponentar i pr NS 3701 er tilfredsstilt. For samanlikning av nødvendig installert solcelleareal er det tatt utgangspunkt i solcellepanela for konsept 2 og 3. Konsept 1 har størst energibehov av dei tre konsepta, men lågast investeringskostnad. Skilnaden mellom netto spesifikt energibehov for konsept 2 og 3 er 1,9 kWh/m2 per år, medan skilnaden mellom behovet for levert energi er berre 0,5 kWh/m2 per år. Investeringskostnaden for konsept 3 er 12 040 000 kr, som er 1 840 000 kr mindre enn for konsept 2. Nokon av hovudutfordringane med oppgradering til plusshus kan vere å tilfredsstille minstekrav i passivhusstandarden, viss dette er eit tilleggskriterium som skal vere oppfylt. For nokre bygningar kan det vere teknisk vanskeleg å oppfylle minstekrav, for eksempel U-verdi for vegg grunna verneomsyn og/eller plassrestriksjonar. I andre tilfelle kan det vere teknisk mogleg, men ikkje økonomisk forsvarleg. Ei anna utfordring ved oppgradering til plusshus er å ha tilstrekkeleg areal til å installere solceller. Det anbefalast å ikkje ha einsidig fokus på å oppnå alle minstekrava i passivhusstandarden. Det bør heller fokuserast på kompenserande tiltak som sørgjer for eit lågt behov for levert energi. Tiltak som minimerer oppvarmings- og kjølebehovet, og energieffektivt ventilasjonsanlegg og belysning er viktig. Energioppfølgingssystem og synleggjering av energiforbruket for brukarane av bygget kan òg bidra mykje til å redusere energiforbruket. Vidare anbefalast det at forskriftskrav og andre samanlikningsverkty skal basere seg på primærenergi. Det er primærenergi som gir «rett bilete» av totalt energiforbruk. Dette vil også forhindre at nokre energikjelder blir favorisert på feil grunnlag i forhold til andre energikjelder, t.d. varmepumpe og fjernvarme.

Self-cleaning technology is used in a variety of products today, with glazing products being the foremost area of application. However, there are several self-cleaning technologies in use and their self-cleaning efficiency may be unclear. This study aims to give a comprehensive state-of-the-art review of the self-cleaning glazing products available on the market today and investigate methods for measuring the self-cleaning effect. Various future research pathways and opportunities for the self-cleaning products of tomorrow are also explored within this study, with emphasis on solar energy application areas such as daylight, solar radiation transmission, electrochromism, building integrated photovoltaics (BIPV), solar cell glazing and solar cells in general. Self-cleaning products from several manufacturers that utilize two different self-cleaning technologies of either photocatalytic hydrophilic or hydrophobic capability are presented. The photocatalytic hydrophilic products in question are self-cleaning glazing products ready-to-use when purchased, whilst the presented hydrophobic products are coatings that must be applied to existing glazing products in order to yield a water-repellent and self-cleaning surface. It is stated that the self-cleaning action of the photocatalytic hydrophilic products is evident through 25 to 30 years, even during dry spills, and that they are able to maintain a cleaner surface than ordinary untreated float glass. However, the self- cleaning action of hydrophobic-coated products is limited by a relatively short life expectancy of about 3-4 years, and their self-cleaning performance is found to be feeble compared to ordinary untreated float glass. Nonetheless, the potential for future use of both self-cleaning technologies are apparent, with focus on alternative application areas such as solar cells, BIPV and information display devices, which indeed could benefit from utilizing the self- cleaning technology. Visions for future self-cleaning products are also discussed, which combine self-cleaning abilities with photovoltaism and electrochromism, whereupon the applicability of the self-cleaning technology may be greatly increased.

Vinduer har mange oppgaver. De sikrer dagslystilførsel og solvarmetilskudd, formidler visuell kontakt, gir ventilasjons muligheter og kan fungere som rømningsveg. Men vinduenes termiske egenskaper fører til et større varmetap, da de har vesentlig større transmisjonsvarmetap enn godt isolerte vegg- og takpartier. Forholdsvis høy U-verdi og kuldebroer langs vinduskarm og ramme gjør at vinduer kan ha stor innvirkning på energibalansen til en bygning. Vinduer er derfor ofte omtalt som "de termisk svake punktene" i en bygningskropp. I tillegg kan vindusoppbygging og plassering velges og løses på flere måter, og hvilke måter eller løsninger som er mest effektive mht økonomi, miljø, energibruk og bruksegenskaper er fremdeles en del av den løpende fagdiskusjonen.Formålet med denne masterstudien er å kartlegge og undersøke en del aspekter knyttet til varmetap rundt vinduer. Oppgaven fokuserer på varmegjennomgang og kuldebroer ved tilslutning mellom vinduskarm og vegg. Kuldebroer ved vindusinnsetting kan påvirkes av flere faktorer. Vindusplassering, konstruksjons- og vindustype, materialvalg og oppbygging av monteringsfugen og kvalitet på innsettingsarbeidet er med på å bestemme kuldebroverdien. Flere av disse faktorene påvirker og forsterker hverandre. Masteroppgaven ser spesielt på disse faktorene og sikter på å finne den optimale løsningen for kuldebrofri vindusinnsetting i vegg (hvis mulig).Tilleggsvarmetapet gjennom vindus/vegg tilslutninger er svært viktig i energisammenheng og bør ikke undervurderes. Uansett hvordan man velger å dokumentere oppfyllelse av energikravene i TEK (ved energitiltak eller samlet netto energibehov), vil kuldebroer rundt vinduer spille viktig rolle. Ved bruk av energitiltak skal kuldebroer vurderes spesielt opp mot kravet til normalisert kuldebroverdi, Ψ". I mange tilfeller kan særlig kuldebroer ved vindusinnsetting være årsaken til at man ikke kommer innenfor kravet på 0,03 W/(m2K) for småhus eller 0,06 W/(m2K) for øvrige bygg. Oppfyllelse av myndighetskrav til normalisert kuldebroverdi er imidlertid ofte utilstrekkelig for å fastsette at den optimale vindusløsningen er funnet, da det er flere ytelsesfaktorer knyttet til vinduer som tas i betraktning.I masterstudien er det gjort varmestrømsberegninger for ulike tilslutningsløsninger mellom bunnkarm og vegg ved hjelp av dataprogrammet THERM 6.3. Beregningene er gjennomført som en parameterstudie og belyser betydningen av en rekke faktorer for kuldebroverdien. Resultatene fra beregningene viser at vindusplassering er avgjørende for kuldebroverdien. Plassering av vinduet ytterst i vegglivet er minst gunstig med tanke på minimering av varmetapet og påvirkes mest av andre faktorer, som igjen har innvirkning på kuldebroverdien. Varmestrømsberegningene viser også at kuldebroens størrelse øker med økende isolasjonstykkelse i konstruksjonen. Ved hjelp av noen ikke så avanserte tiltak kan kuldebroverdien reduseres vesentlig. Innvendig tilleggsisolering av monteringsfugen, samt bruk av isolasjonsmateriale med lavere varmekonduktivitet i fugen, kan halvere opprinnelig kuldebroverdi for ulike vin-dusplasseringer.Denne rapporten fokuserer på kuldebroer ved vindusinnsetting. Andre forhold som kan påvirke varmetransporten rundt vinduer, slik som luftlekkasjer, er ikke tatt med i rapporten.

Eksisterende bygningsmasses potensial for kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp har ført til et ensidig fokus på energieffektivisering. For å sikre at tiltak på eksisterende bygningsmasse ivaretar en bærekraftig utvikling, må tiltakene fokusere på alle elementene innenfor bærekraft. Dette kan være en omfattende oppgave for byggherre. I januar 2009 innledet derfor en nordisk forskningsgruppe et omfattende samarbeid. Vinteren 2011 lanserte de en nordisk veileder for bærekraftig oppgradering av bygninger: SURE - Sustainable Refurbishment. Masteroppgavens formål er å utvikle en norsk versjon av SURE-veilederen, tilpasset norske forhold. Utviklingen bygger i all hovedsak på å definere og tilpasse veilederens 72 indikatorer for bærekraft. Politiske føringer, lovverk, anerkjente standarder, bransjepraksis og miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR er gjennomgått og ligger til grunn for tilpasningen. Et forslag til en norsk veileder med tilhørende indikatorsett er utviklet. Deler av veilederen er prøvd ut med et casestudie som kartlegger tilstandsprofil og ambisjonsnivå for oppgraderingen av Kjørbo bygg 4 og 5 til plusshus.Videre presenteres den mest sentrale innholdsmessige tilpasningen i lys av relevant teori og erfaringer fra casestudiet. Tilpasningen skal sikre bærekraftige oppgraderinger i norsk kontekst. En betydelig andel av norske bygninger er bygd i epoker med lave krav til byggets ytelser. Ved omfattende oppgraderinger vil juridiske minstekrav i utgangspunktet være gjeldene for alle tiltak. Juridiske minstekrav trekkes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre en bærekraftig utvikling av byggsektoren. Hensiktsmessig implementering av minstekrav tillegges derfor stor vekt ved tilpasningen av en rekke indikatorer. Casestudiet belyser også momentet. Casebyggene er bygd på 80-tallet og har i stor grad ytelser under dagens standard. Dette gjenspeiler tilstandsprofilen. Høyt ambisjonsnivå fører til at oppgraderingen kan klassifiseres som en hovedombygging. Juridiske minstekrav vil være gjeldene for aktuelle tiltak.Klimaforpliktelser koblet til politiske føringer for energibruk i bygninger viser to gjennomgående momenter: energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder. Veilederens indikator for levert energi tilpasses etter energimerkeordningens karaktersystem. Indikator for energikilde utvides til å omhandle elektrisitet og fossile brensler med utgangspunkt i energimerkeordningens oppvarmingskarakter. Endringene sikrer bedre samsvar med TEK10, BREEAM-NOR og overnevnte politiske føringer. Casebyggene, som har ambisiøse målsetninger i forhold til miljø, har også stort fokus på energibruk og fornybar energi. Dette gjenspeiles i ambisjonsnivået for kategoriene teknisk tilstand, energi, materialer, innemiljø og prosess. Indikator for primærenergi foreslås fjernet inntil videre. Bruk av europeiske primærenergifaktorer vil trolig ikke gjenspeile bærekraft i lokal kontekst. For casebyggene vil elektrisitet fra solcellepanelene til drift av varmepumper være underlagt primærenergifaktorer basert på lave virkningsgrader fra europeisk elektrisitetsproduksjon. To indikatorer for innemiljø endres til å få en kvalitativ klassifisering basert på behovsstyring. Det anses ikke som bærekraftig med et unødvendig høyt luftskifte i norsk klima. Videre vil belysningsstyrke optimalisert etter brukernes behov bidra til et bærekraftig innemiljø. Ved casebyggene legges også behovsstyring til grunn ved flere av indikatorene for innemiljø. Økende grad av kulturell verdi medfører økende grad av restriksjoner for bygningsmessige tiltak. Med bakgrunn i Norges fokus på vern av kulturminner og SURE-veilederens funksjon, virker det likevel hensiktsmessig at høy kulturell verdi gjenspeiler høy grad av bærekraft. Veilederen skal synliggjøre alle aspekter av bærekraft. Casebyggene har en forholdsvis høy kulturell verdi, som legger visse føringer for mulige inngrep. Tilstandsprofilen gjenspeiler dette.Indikator for sikkerhet baseres på måltallet H-verdi og bransjestatistikk. Tilpasningen gir mulighet til å stadfeste kvantitative mål for sikkerhet under oppgraderingen i tråd med norsk bransjepraksis. Reliabiliteten ved casestudiet er trolig noe svak. Kartleggingen av flere indikatorer bygger på subjektive oppfatninger og antagelser. Validiteten anses som god da tilstandsprofilen og ambisjonsnivået gjenspeiler hovedtrekkene i prosjektet. Casestudiet avdekker hvordan fokus på visse aspekter av bærekraft vil kunne påvirke andre i negativ retning. Dette tolkes som et tegn på at veilederen synliggjør den totale bærekraften i prosjektet. Casestudiet representerer ikke en ”gjennomsnittlig” norsk oppgradering. Det vil derfor være hensiktsmessig å prøve ut veilederen på andre prosjekter, med ulike fysiske og økonomiske rammebetingelser. SURE-veilederen fremstår likevel som et nyttig redskap for å stake ut kursen mot en bærekraftig oppgradering, som synliggjør hele bredden av begrepet bærekraft i norsk kontekst.

SammendragDet blir stadig vanligere med parkeringskjellere i næringsbygg og boliger. Brann i slike lukkede garasjeanlegg har vist seg å være vanskelige for brannvesenet å håndtere på grunn av blant annet den store røykutviklingen, uoversiktlig areal og lange angrepsveier. Et røykventilasjonssystem som er prosjektert for røykkontroll vil kunne holde deler av garasjen fri for røyk og slik legge til rette for rednings- og slokkemannskap.En sammenligning mellom de norske kravene og anbefalingene i standarder fra Belgia, Nederland og Storbritannia og utkast til CEN standard, viste store forskjeller. I VTEK angis det at tilbakestrømming av røyk skal forhindres, mens det i de andre europeiske landene tillater en viss tilbakestrømming men gir krav til maksimal lengde på tilbakestrømmingen. VTEK angir at det normalt er tilstrekkelig med en ventilasjonshastighet på 1m/s i hele tverrsnittet, men angir ikke noen forutsetninger. Simuleringer i oppgaven viser at dette ikke er tilstrekkelig, for å hindre røykfylling av store deler av garasjen.En litteraturstudie har sammenlignet fullskala branntester av biler. Designbrannene med konstante verdier oppgitt i utkastet til CEN standard gjenspeiler resultatet fra litteraturstudien. For sprinklet garasje bør det forutsettes en 4MW brann på 12,5m2 brannareal (tilsvarer én bil). For dimensjonering av garasjer uten sprinkler bør det benyttes en 10MW brann på 37,5m2 brannareal (tilsvarer tre biler). Simuleringene viste at bruk av jetvifter øker hastigheten ved taket slik at tilbakestrømmingen av røyk blir mindre, selv uten å øke kapasiteten til tilluft og avtrekk. Simuleringer med biler i garasjen viste at lufthastigheten økte slik at tilbaketrømmingen ble mindre sammenlignet med simuleringer uten biler. Forskjellige randbetingelser ga store forskjeller på resultatene. Dette bør undersøkes nærmere og er tatt med som et av punktene for videre arbeid.Validering og verifisering av jetviftene viste at standardinnstillingene i FDS 5.5.3 ikke kan modellere jetstrømmen fra en jetvifte korrekt. Den dynamiske turbulensmodellen ga bedre resultat.Oppgaven konkluderer med at kravene i VTEK §11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap – preaksepterte ytelser for parkeringsgarasjer bør hensynta med følgende forslag til forandringer: -Det bør stilles krav om røykventilasjon av garasjer med sprinkler siden brannen ikke blir redusert av sprinkler, kun spredning som blir forhindret. Det er ikke tilrettelagt for rednings- og slokkemannskaper i forhold til sikt og lokalisering av brannen og eventuelle skadde når garasjen bare er sprinklet.-Det bør tillates tilbakestrømming av røyk en gitt avstand i en tom garasje, for å gjøre det mulig å benytte en noe lavere ventilasjonshastighet. Siden det er mange faktorer som påvirker hvilken hastighet som kreves i hvert enkelt tilfelle bør det angis en avstand for tilbakestrømming (mellom 10-15 meter) i stedet for en generell hastighet. Hvis det likevel ønskes å oppgi kravet som et ventilasjonskrav må det være betydelig høyere. Forenklet metode i NEN6098:2012 angir at det må sikres en hastighet på minimum 1,5 m/s i hele tverrsnittet.

Denne oppgaven har tatt for seg norsk regelverk for brannsikkerhet i bygninger. To forskrifter er sentrale for bestemmelser om brannsikkerhet i bygninger. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). TEK10 stiller krave som må følges i byggesaken, og beskriver i hovedsak bygningstekniske krav og krav til tekniske installasjoner. De tekniske kravene kan deles inn i aktive tiltak, som aktiveres når branntilløpet er brutt ut, og passive tiltak, som er bygget inn i bygningskroppen.FOBTOT stiller både tekniske og organisatoriske krav for bygg i drift. Forskriften presiserer at tekniske brannsikkerhetstiltak skal vedlikeholdes. Organisatoriske krav stilles til kommunen og byggets eiere og brukere. Virksomheter med en særskilt risiko registreres som særskilte brannobjekt og har strengere krav til organisatoriske tiltak som brannvernopplæring, vaktordninger, brannvernleder og disse bygningene føres det tilsyn med av brannvesenet. Brannsikkerheten i særskilte brannobjekter kan derfor anses som god, og andre bygninger er mer risikoutsatt.8 av 10 personer som branndødsfall skjer i boliger, og eldre mennesker er mer risikoutsatt enn gjennomsnittsnordmannen. Med alderen følger ofte nedsatt fysisk og mental funksjonsevne og personene blir avhengig av assistert rømning. Trenden innen eldreomsorg i dag er at stadig flere eldre får tilbud om pleietjenester i hjemmet. Dette gjør at eldre blir boende i egen bolig lenger enn tidligere, men uten å få brannsikkerhet på kjøpet. Eldre er mindre risikoutsatt på sykehjem enn i egen bolig,I oppgaven er alvorlige branner gått igjennom og det er utført beregninger for å finne ut hvilke faktorer som er spesielt kritiske når det gjelder brannsikkerheten til pleietrengende eldre. Tre elementer pekes ut som ekstra viktige. -Et fungerende brannalarmanlegg koblet til brannvesenet-Sprinkling av boliger for pleietrengende eldre-Forebyggende arbeid om brannårsaker som også fungerer som et ”minitilsyn”Endringer i forskriftene har vært med å øke brannsikkerhetsnivået i fremtidens bygninger og åpne for kommunikasjon mellom ulike aktører som berøres av dette temaet. Krav til evakueringsplaner før ferdigstillelse, gjør at prosjekterende og pleiere må samarbeide, noe som bør føre til økt kunnskap for begge parter. Forskriftsendingene vil antageligvis ikke komme dagens eldre til gode på grunn av treghet i fornyelsen av bygningsmassen. Forebyggende brannsikkerhetsarbeid ses på som en god måte å øke kunnskapsnivået til alle grupper som jobber med brannsikkerhet.