No description available.

eSporing er et prosjekt for å lage en nasjonal infrastruktur for elektronisk sporing i matkjeden. Denne infrastrukturen, betegnet som eSporingsløsningen, er basert på en tjenesteorientert arkitektur.Med tjenesteorienterte arkitekturer stilles det nye krav til sikkerheten da tradisjonelle mekanismer for sikkerhet ikke er gode nok. Oppgaven har sett på sikkerhetsaspekter i tjenesteorienterte arkitekturer, med fokus på autentisering og tilgangskontroll. En løsning, betegnet som en revidert arkitektur, er presentert som et av resultatene til oppgaven. Arkitekturen er utarbeidet fra en sikkerhetsanalyse på en konseptuell arkitektur. Den konseptuelle arkitekturen, med utgangspunkt i eSporing, innlemmer den funksjonalitet og oppbygning som er spesifikk for tjenesteorienterte arkitekturer. Med dette viser den reviderte arkitekturen til en måte å sikre nettverket og tjenester på som oppgaven har kommet fram til er den mest ideelle for gitt situasjon.Oppgaven har også sett på eSporingsløsningen og sammenlignet denne med den reviderte arkitekturen. Sammenligningen er det andre resultatet til oppgaven og er brukt til å vise til hvordan autentisering og tilgangskontroll kunne vært gjort annerledes i eSporingsløsningen.

eSporing er et prosjekt for å lage en nasjonal infrastruktur for elektronisk sporing i matkjeden. Denne infrastrukturen, betegnet som eSporingsløsningen, er basert på en tjenesteorientert arkitektur.Med tjenesteorienterte arkitekturer stilles det nye krav til sikkerheten da tradisjonelle mekanismer for sikkerhet ikke er gode nok. Oppgaven har sett på sikkerhetsaspekter i tjenesteorienterte arkitekturer, med fokus på autentisering og tilgangskontroll. En løsning, betegnet som en revidert arkitektur, er presentert som et av resultatene til oppgaven. Arkitekturen er utarbeidet fra en sikkerhetsanalyse på en konseptuell arkitektur. Den konseptuelle arkitekturen, med utgangspunkt i eSporing, innlemmer den funksjonalitet og oppbygning som er spesifikk for tjenesteorienterte arkitekturer. Med dette viser den reviderte arkitekturen til en måte å sikre nettverket og tjenester på som oppgaven har kommet fram til er den mest ideelle for gitt situasjon.Oppgaven har også sett på eSporingsløsningen og sammenlignet denne med den reviderte arkitekturen. Sammenligningen er det andre resultatet til oppgaven og er brukt til å vise til hvordan autentisering og tilgangskontroll kunne vært gjort annerledes i eSporingsløsningen.

Abstract Peatland drainage for forestry, agriculture and peat extraction results in runoff rich in organic matter, sediments and nutrients. This has a significant effect on downstream ecosystems. Therefore, water purification using sedimentation basins and wetlands is required in environmental permits for peat extraction in Finland, to reduce downstream impacts. Due to increasingly strict environmental regulations, more advanced water purification methods need to be developed. Using field measurements, laboratory experiments and hydrological/hydraulic modelling, this thesis sought to develop new methods based on: i) more refined hydrological information related to runoff and pollutant load control and ii) hydraulic design of sedimentation basins used in chemical purification. The hydrology of three peatland forestry and two drained peat extraction areas in northern Finland was studied and simulated using the DRAINMOD 6.1 hydrological model. Watertable depth (WTD) and drainage outflow were recorded continuously during several years and the data were used for model calibration and validation. Despite some under- and over-estimation of certain events, WTD fluctuations were simulated quite accurately for all peatland areas. The results demonstrated that DRAINMOD 6.1 can satisfactorily simulate WTD fluctuations in a cold climate such as northern Finland, but the model did not simulate drainage outflow adequately. Chemical treatment facilities were optimised using 3D computational fluid dynamic (CFD) models. COMSOL Multiphysics 5.1 was employed to evaluate the influence of inlet design on treatment efficiency in commonly used treatment basins without any barrier, and for optimization of barrier design through gravity-driven hydraulic flocculators. The results showed that inlet design had a significant effect on treatment efficiency. Several barrier designs were simulated and the best combination was tested for different distances between barriers, to find a geometry ratio and flow depth producing optimal mixing conditions for the treatment process. / Tiivistelmä Turvemaiden ojitus metsätaloutta, maataloutta ja turvetuotantoa varten lisää orgaanisen aineen, kiintoaineineen ja ravinteiden huuhtoutumista alapuolisiin vesistöihin. Lisääntyneellä kuormituksella voi olla merkittäviä vaikutuksia vesiekosysteemeihin, minkä vuoksi turvetuotannon ympäristöluvissa vaaditaan valumavesien puhdistamista mm. laskeutusaltaiden ja pintavalutuskenttien avulla. Tiukentuneiden vesiensuojelumääräysten vuoksi tarvitaan uusia vesiensuojelumenetelmiä sekä tulee tehostaa jo käytössä olevien menetelmien toimintaa. Tämän työn tavoitteena on suositella uusia menetelmiä perustuen I) entistä tarkempaan hydrologiseen tietoon valunnasta ja vesistökuormituksesta ja II) kemiallisen vesienpuhdistuksen yhteydessä käytettävien laskeutusaltaiden hydrauliseen suunnitteluun. Tämä väitöstyö rakentuu maastossa ja laboratoriossa tehtyjen tutkimusten sekä hydrologisen/hydraulisen mallinnuksen varaan. Valuma-alueiden hydrologiaa tutkittiin ja mallinnettiin kolmella turvemetsäalueella ja kahdella turvetuotantoalueella Pohjois-Suomessa. Ojituksen hydrologisten vaikutusten arviointiin käytettiin DRAINMOD 6.1 ohjelmaa, jonka kalibrointia ja validointia varten kerättiin jatkuvatoimisilla antureilla aineistoa pohjaveden pinnankorkeuksista ja virtaamasta useiden vuosien ajalta. Mallin avulla voitiin pohjaveden pinnan vaihtelut kuvata yleisesti melko hyvin kaikilla tutkimusalueilla yksittäisistä sadanta-valuntatapahtuminen yli- tai aliarvioinneista huolimatta. Saadut tulokset osoittavat, että DRAINMOD 6.1 ohjelmalla voidaan riittävällä tarkkuudella simuloida pohjaveden pinnan vaihteluita kylmässä ilmastossa, kuten Pohjois-Suomessa, mutta malli ei soveltunut hyvin ojitusalueelta lähtevän valunnan tarkkaan määrittämiseen. Kemiallisen vesienpuhdistusrakenteiden optimointiin käytettiin COMSOL Multiphysics 5.1 ohjelmaa, jolla voidaan toteuttaa ja laskea veden virtauksia kolmessa dimensiossa (computational fluid dynamic, CFD, model). Mallilla arvioitiin kemikalointialtaan tuloaukon rakenteen vaikutuksia tyypillisesti kemikaloinnissa käytetyn allasrakenteen puhdistustehokkuuteen. Lisäksi mallilla mitoitettiin virtausesteitä optimaalisen sekoittumisolosuhteiden saamiseksi ja puhdistustehokkuuden parantamiseksi painovoimaisesti toimivissa flokkausaltaissa (hidas sekoitus). Saadut tulokset osoittavat, että laskeutusaltaiden tuloaukon rakenteella on merkittävä vaikutus kemikaloinnissa saavutettuun puhdistustehokkuuteen. Lisäksi työssä esitettiin optimaalisia virtausesteiden mitoituksia (geometria, esteiden välinen etäisyys, virtaussyvyys yms.) puhdistuksen kannalta parhaiden mahdollisten sekoitusolosuhteiden saavuttamiseksi.

Abstract. The environment around open source version control software is very opinionated and therefore it is hard to find unbiased comparison between different open source version control software. This Bachelor’s thesis provides background and covers the basics of version control systems. Thesis also categorizes and differentiates the main types of version control systems, by investigating the way they handle repositories and by categorizing them to centralized and distributed. Finally, this thesis provides the unbiased technical comparison of the selected open source version control software and a way to map a suitable one for a software project. Comparison of technical details is collected into tables for easy interpretation and the main differentiators are explained more carefully. Mapping is achieved by pairing the major characteristics of different software projects with the technical features of version control systems and then with version control software that best supports these specific features. Pairing of the software project and the version control software is further refined with technical details that are not covered by the needs of major characteristics of the software project. Selection of the open source version control software is restricted to the four most popular ones.Avoimen lähdekoodin versionhallintaohjelmistot. Tiivistelmä. Avoimen lähdekoodin versionhallintaohjelmistoista on vaikea löytää puolueetonta vertailua, koska mielipiteet niiden ympärillä ovat hyvin polarisoituneita. Tämä kandidaatintyö tarjoaa taustatietoa ja käy läpi versionhallintajärjestelmien perusteet. Lisäksi tutkielma luokittelee ja erottaa versionhallintajärjestelmien päätyypit tarkastelemalla järjestelmien tapaa käyttää versionhallinnan varastoa ja kategorisoimalla järjestelmät sen mukaan keskitettyihin ja hajautettuihin. Tämä kandidaatintyö esittää myös puolueettoman teknisen vertailun yleisimmistä avoimen lähdekoodin versionhallintaohjelmistoista ja tavan kartoittaa ohjelmistoprojektiin sopiva versionhallintaohjelmisto. Tekninen vertailu on koottu taulukoiksi tulkinnan helpottamiseksi. Lisäksi pääeroavaisuudet on käyty läpi tarkemmin. Sopivan versionhallintaohjelmiston kartoittaminen ohjelmistoprojektiin on toteutettu yhdistämällä ohjelmistoprojektien tunnusomaiset piirteet versionhallintajärjestelmien ominaisuuksiin ja tämän jälkeen valitsemalla versionhallintaohjelmisto, joka toteuttaa kyseiset ominaisuudet. Tämän lisäksi versionhallintaohjelmiston valintaa tarkennetaan ottamalla huomioon ne tekniset eroavaisuudet, jotka eivät tule esiin tarkasteltaessa ohjelmistoprojektin tunnusomaisia piirteitä. Avoimen lähdekoodin versionhallintaohjelmistoista mukaan on valittu vain neljä käytetyintä.

Wireless communication research is seeking new methods to increase the performance of the communications systems. Traditional ways to increase the data rate with higher transmission power or smaller cell size of the network have diminishing returns. Adding more transmitter and receiver antennas is a trend in next generation wireless systems. RLWA (Reconfigurable Leaky Wave Antenna) systems have been introduced to be an alternative way of increasing the performance of communications systems. Therefor research of RLWA integration as part of the already working wireless systems is important. This thesis is a design and implementation work of RLWA control circuit. Designed circuit is aimed to be the bridge between the antenna element and WARP (Wireless Open-Access Research Platform). Operation theories of used integrated circuits such as step-up converters, operational amplifiers and digital to analog converters are discussed. Design process of the control circuit is explained in detail. Schematic and PCB (Printed Circuit Board) are designed using Cadsoft Eagle software. Implemented device is using 12 V DC power supply. Antenna input consists of two analog control signals from 10 V to 30 V. Control circuit input consists of two 8 bit digital signals. Transient analysis simulations are included for the designed circuit parts using Matlab and LTSpice software. Implementation of the design is verified in practice with test setup. Measurement results from the test setup are presented. / Langattoman tietoliikenteen tutkimus on etsimässä uusia keinoja tiedonsiirtojärjestelmien suorituskyvyn parantamiseen. Tiedonsiirtonopeuden kasvattaminen perinteisillä menetelmillä kuten kasvattamalla lähetystehoa tai pienentämällä verkon solukokoa ei ole enää yhtä tehokasta, koska ylläpitokustannukset kasvavat ja häiriösignaalin taso nousee suhteessa kohinaan. Lähetys- ja vastaanottoantennien lukumäärän lisääminen tulee olemaan yksi käytetyistä keinoista seuraavan sukupolven langattomissa tietoliikennejärjestelmissä. RLWA (Reconfigurable Leaky Wave Antenna) -järjestelmien avulla voidaan toteuttaa vaihtoehtoinen tapa parantaa tiedonsiirtojärjestelmien suorituskykyä. Tämän takia on tärkeää tutkia RLWA:n yhdistämistä jo toimivaan langattomaan järjestelmään. Tässä diplomityössä suunnitellaan ja toteutetaan RLWA:n ohjauspiiri. Suunniteltu piiri toimii siltana antennielementin ja langattoman avoimen kehitysalustan välillä. Työssä tarvittavien integroitujen piirien, kuten jänniteregulaattorin, operaatiovahvistimien ja digitaali-analogiamuuntimien toimintaperiaatteet käydään läpi. Ohjauspiirin suunnittelutyö selitetään yksityiskohtaisesti. Kytkentäkaavio ja PCB (Printed Circuit Board) suunnitellaan käyttäen Cadsoft Eagle sovellusta. Toteutettu laite käyttää 12 V DC virtalähdettä. Laitteen sisääntulo koostuu kahdesta 8 bittisestä digitaalisesta signaalista. Laite syöttää 10–30 V analogista signaalia antennille. Suunnitelluille piirin osille tehtiin simulaatioita käyttäen transientti analyysiä Matlab ja LTSpice ohjelmistoilla. Toteutetun laitteen toiminta varmennetaan liittämällä se osaksi WARP:ia (Wireless Open-Access Research Platform). Koekytkennän mittaustulokset esitellään.

<p>Denne rapporten tar for seg arbeidet med å gå fra simulering av inverterte pendelsystemer, til fungerende oppsving og balansering på et fysisk system. Oppgaven omhandler mye av problematikken som man støter på i den forbindelse, blant annet forbedring av mekanikk, forbedring av sensor og målesystem, implementering av estimatorer, parameterestimering, tilpasning av regulatorer, implementering av sikkerhetsmekanismer og generell tuning. Ukjente parametre for motor og motorregulator er funnet ved parameterestimering, disse er så blitt kontrollert ved bruk av ulineært kalmanfilter på det fysiske systemet. Resultatene fra disse forsøk viser at filteret følger tilstandene bra selv når tilbakekoblingen fra det fysiske sytemet er lav. Siden sensorene på systemet kun måler vinkler må vinkelhastighet estimeres. Dette er gjort blandt annet ved ulineært kalmanfilter i programmvare og ved å måle tiden mellom to vinkelposisjoner ved bruk av mikrokontroller. Denne siste løsningen er implementert på mikrokontrolleren XMEGA. Disse estimatene er følsomme for vibrasjoner i systemet og gir derfor store oscillasjoner i påadraget under balansering. Det ulineære kalmanfilteret er det som fungerer best, men man har alikevel problemer med noe avvik i vinkelhastighetsestimatene. Det er blitt utført oppsving og balansering av enkelpendel, enkelpendel hver side og dobbelpendel på det fysiske systemet. Dette verifiserer langt på vei at arbeide som tidligere har vært utført i simulering fungerer i praksis. For å øke robustheten ved oppsving og balansering av multipendelsystem er det nødvendig med redesign av regulatorer for å minske nødvendig tilbakekobling fra vinkelhastighetene eller utvikle bedre hastighetsestimering.</p>

Denne rapporten tar for seg arbeidet med å gå fra simulering av inverterte pendelsystemer, til fungerende oppsving og balansering på et fysisk system. Oppgaven omhandler mye av problematikken som man støter på i den forbindelse, blant annet forbedring av mekanikk, forbedring av sensor og målesystem, implementering av estimatorer, parameterestimering, tilpasning av regulatorer, implementering av sikkerhetsmekanismer og generell tuning. Ukjente parametre for motor og motorregulator er funnet ved parameterestimering, disse er så blitt kontrollert ved bruk av ulineært kalmanfilter på det fysiske systemet. Resultatene fra disse forsøk viser at filteret følger tilstandene bra selv når tilbakekoblingen fra det fysiske sytemet er lav. Siden sensorene på systemet kun måler vinkler må vinkelhastighet estimeres. Dette er gjort blandt annet ved ulineært kalmanfilter i programmvare og ved å måle tiden mellom to vinkelposisjoner ved bruk av mikrokontroller. Denne siste løsningen er implementert på mikrokontrolleren XMEGA. Disse estimatene er følsomme for vibrasjoner i systemet og gir derfor store oscillasjoner i påadraget under balansering. Det ulineære kalmanfilteret er det som fungerer best, men man har alikevel problemer med noe avvik i vinkelhastighetsestimatene. Det er blitt utført oppsving og balansering av enkelpendel, enkelpendel hver side og dobbelpendel på det fysiske systemet. Dette verifiserer langt på vei at arbeide som tidligere har vært utført i simulering fungerer i praksis. For å øke robustheten ved oppsving og balansering av multipendelsystem er det nødvendig med redesign av regulatorer for å minske nødvendig tilbakekobling fra vinkelhastighetene eller utvikle bedre hastighetsestimering.

Denne hovedoppgaven tar for seg avansert m&#229;le- og styresystem (AMS) og innf&#248;ringen av strupefunksjonen som skal kunne bryte og strupe effektuttaket i det enkelte m&#229;lepunkt for &#229; redusere effektuttaket ved perioder med knapphet i nettet. Form&#229;let har v&#230;rt &#229; kartlegge og teste mulige styresystemer som finnes p&#229; markedet, og som kan benyttes for &#229; oppfylle strupefunksjonens funksjonalitet. Det har i tillegg blitt sett p&#229; hvilke nettariffer som kan benyttes til &#229; &#248;ke motivasjonen og fremheve nytteverdien for sluttbrukeren ved innf&#248;ringen av AMS. Det har vist seg at dagens nettariffer ikke er tilpasset bruken av strupefunksjonen, og det er n&#248;dvendig &#229; innf&#248;re en nettariff som motiverer sluttbruker til &#229; investere i en slik strupefunksjon, noe den tidsvariable nettariffen med energiledd gj&#248;r. Strupefunksjonen inneb&#230;rer &#229; koble ut deler av forbrukslastene ved ulike utkoblingskriterier, for &#229; redusere energi- og effektforbruket. De utkoblingskriteriene som er lagt til grunn er knapphet i overf&#248;ringsnettet, forbruksm&#248;nster og effektforbruk. Gjennom arbeidet med kartleggingen av ulike styresystemer, har det vist seg at det finnes styresystemer som kan benyttes til &#229; begrense effektuttaket, men disse tar kun h&#248;yde for maksimalt effektuttak hos sluttbrukeren.Behovet for et styresystem som tar h&#248;yde for samtlige utkoblingskriterier var til stede, og det ble utviklet et styresystem basert p&#229; teknologi fra PLS og KNX. Gjennom m&#229;linger og l&#248;nnsomhetsberegninger har det vist seg at styresystemet gir et redusert energiforbruk og effektuttak i h&#248;ylasttimer, og at det vil gi sluttbrukeren en &#248;konomisk besparelse. Resultatene indikerer en reduksjon i energiforbruket p&#229; 1,6 kWh/d&#248;gn og en gjennomsnittlig respons p&#229; 1,1 kWh/h i h&#248;ylasttimer. De &#248;konomiske l&#248;nnsomhetsberegningene indikerer en total &#229;rlig besparelse p&#229; kroner 554,-. Resultatene inneholder noe usikkerhet, spesielt den &#229;rlige &#248;konomiske besparelsen, grunnet faktorer som for eksempel m&#229;leperiodens lengde og nevnte feilkilder.

Da Deepwater Horizon den 20. april 2010 eksploderte og sank, hadde man ikke s&#229; mange alternativer for &#229; stoppe utbl&#229;singen og begrense milj&#248;skadene. N&#229;r man heller ikke greide &#229; stenge utbl&#229;sningsikringen med ROV-intervensjon, var det i realiteten bare mulig &#229; bore en eller flere avlastningsbr&#248;nner. Denne prosessen er s&#229; tidkrevende at det var uholdbart i Mexicogulfen sommerm&#229;nedene 2010, og det vil v&#230;re enn&#229; mer uholdbart i fremtiden. I 87 dager str&#248;mmet olje ukontrollert ut av br&#248;nnen, og n&#230;rmere fem millioner fat lekket ut til sj&#248;. President Obama erkl&#230;rte ulykken for den st&#248;rste milj&#248;katastrofen som USA noensinne hadde st&#229;tt ovenfor. Granskinger av ulykken har vist at sikkerhetskulturen i petroleumsvirksomheten m&#229; &#248;kes. I Norge har ulykken f&#248;rt st&#248;rre oppmerksomhet rundt ulykker og hendelser i norsk petroleumsvirksomhet og krav til et strengere sikkerhetsregime p&#229; norsk sokkel. Man m&#229; m&#248;te mulighetene for l&#230;ring etter Deepwater Horizon-ulykken for &#229; f&#229; til et sikkerhetsmessig satsing og et l&#248;ft for norsk petroleumsvirksomhet.Oljeindustrien er en kompleks bransje som bruker mye sofistikert teknologi. Mye tyder derimot p&#229; at bransjen har hatt altfor lite fokus p&#229; &#229; utvikle &#229; ta i bruk sofistikert utstyr for overv&#229;kning og deteksjon av br&#248;nnspark. En rekke alvorlige ulykker internasjonalt, men ogs&#229; p&#229; norsk sektor, kunne v&#230;rt unng&#229;tt med riktig utstyr for br&#248;nnoverv&#229;kning. Denne oppgaven ser derfor p&#229; mulige forbedringstiltak p&#229; dagens sikkerhetssystemer for br&#248;nnkontroll og deteksjon av br&#248;nnspark.Granskinger i etterkant av br&#248;nnkontrollhendelser har vist at indikasjoner og faresignaler p&#229; br&#248;nnspark ofte er tilstede, selv om de ikke blir oppdaget. Denne oppgaven foresl&#229;r derfor at man b&#248;r g&#229; over til systemer for br&#248;nnkontroll med mer automatisert regulering. Trykkstyrt boring tilbyr et automatisk reguleringssystem, men har sikkerhetsmessige utfordringer. Et godt deteksjonssystem m&#229; ta hensyn til tidlige indikasjoner, overv&#229;ke delta-str&#248;mnig og f&#248;re volumkontroll av slamtanken. For &#229; opprettholde tilliten til deteksjonssystemet m&#229; grenseverdiene settes store nok til &#229; unng&#229; falske alarmer, men samtidig v&#230;re s&#229; sensitivt at det detekterer et faktisk br&#248;nnspark. Effektiv aktivering av sekund&#230;rbarriere (BOP) er tidskritisk. Ved et system som gir mange falske alarmer vil det spesielt p&#229; felt med sm&#229; trykkmarginer v&#230;re problematisk &#229; stenge utbl&#229;sningsikringen ofte, da dette gir trykkoppbygning som gj&#248;r at strukturen i formasjonen kan bli &#248;delagt. Man b&#248;r derfor ta i bruk et detektorsystem som gj&#248;r bruk av prediktive metoder. Den Bayesiansk detektoren er en slik metode. Deteksjonssystemet justerer automatisk sensitiviteten etter st&#248;yniv&#229;et, og det vil v&#230;re mulig &#229; modellere situasjoner som ellers ville gitt falsk alarm. Sannsynlighetsloggen som presenteres, gj&#248;r at man med stor sikkerhet kan fastsl&#229; et br&#248;nnspark. I siste instans vil overv&#229;king av niv&#229;et i slamtankene v&#230;re den sikreste m&#229;ten &#229; oppdage et br&#248;nnspark p&#229;. Ved en rask &#248;kning der, b&#248;r derfor detektorsystemet s&#248;rge for en automatisk nedstenging av utbl&#229;singssikringen.