Hensikt: Hensikten med undersøkelsen var å beskrive, og å oppnå større forståelse for, hvordan ventelistepasienter ved Klinikk for ortopedi og revmatologi og pasientrepresentanter fra Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital i Trondheim oppfattet ventetiden og kontakten med sykehuset i påvente av undersøkelse og behandling. Kunnskapen skal brukes til å forbedre informasjonen til og kommunikasjonen med ventelistepasientene. Metode: Datainnsamling ble gjort ved 24 individuelle intervju med pasienter fra ventelistene og et gruppeintervju med pasienter i en offisiell rolle som medlemmer av sykehusets Brukerutvalg. Analysen av intervjuene ble gjort med fenomenografisk tilnærming. Resultat: To sammenhengende hovedtema fremkom, der tema om Daglig liv som ventelistepasient dominerte over tema om Informasjon og kommunikasjon i ventetiden. De to tema ble belyst med seks hovedkategorier med til sammen 20 underkategorier som viste at ventelistepasientene opplevde en hverdag med mye smerter og hindringer i forhold til tidligere funksjonsnivå. De var lite opptatt av generell informasjon og hvordan den skriftlige informasjonen så ut. Den informasjon de hadde fått ble oppfattet som grei nok, men inneholdt ikke de opplysninger de hadde behov for. Det viktige var å få personlig, lett forståelig og forklarende informasjon av legen ved den polikliniske undersøkelsen der de eventuelt ble søkt til innleggelse og operasjon; på et tidlig tidspunkt i ventetiden få en konkret operasjonsdato å forholde seg til; få målrettet informasjon om hvordan de kunne forberede seg på operasjonen og tilrettlegge for seg selv etter operasjonen; at det var noen å komme i kontakt med hvis de ønsket det. I tillegg til samsvarende oppfatninger med ventelistepasientene var deltakerne fra Brukerutvalget mer opptatt av og kritisk til informasjonens innhold og form enn pasientene i de 24 individuelle intervjuene. Konklusjon: Pasientene ønsket kontroll over livet i ventetiden ved å få konkret og personlig informasjon om operasjonsdato, hensiktsmessige forberedelser, hva og hvordan i forhold til operasjon og rekonvalesens. Først når dette var oppfylt kunne de vise en begrenset interesse for informasjonens utforming / Aim: The aim of the study was to describe and achieve a greater understanding of how patients on the waiting list for surgery at the Department of Orthopaedic Surgery and Rheumatology and the group of patient representatives (Brukerutvalget) at St. Olav’s University Hospital in Trondheim experienced the waiting time and the contact with the hospital. The knowledge shall be used to improve the information to and the communication with patients on waiting list. Method: The data collection was done through 24 individual interviews with patients on waiting lists and one group interview with four of the patients having an official role as members of the hospital’s group of user representatives. The analysis of the interviews was done by a phenomenographic approach. Results: Two related main subjects appeared of which the subject of the daily life as a waiting list patient dominated over the subject of the information and communication received during the waiting time. These two subjects were illustrated by six main categories and 20 subcategories which showed that the waiting list patients experienced a daily life with much pain and hindrances compared to their earlier level of functionality. They were to a small degree interested in any general information and how the general information was presented. The information they had received was conceived as satisfactory, but did not contain the information they needed. The important thing was to get personal, easy to understand and well explained information from the doctor during the visit at the outpatient clinic, when they were eventually sought referred to the hospital for admission and operation, to get a fixed time for the operation early in the waiting time, to get systematic information about how to prepare for the operation and how to organize themselves after the operation, and finally that there should be a person to contact if they needed to. In addition to perceptions common with the waitinglist patients the participants from the group of user representatives were more concerned with and critical to the contents and presentation of the information than the patients from the 24 individual interviews. Conclutions: Personal and relevant information was needed to cope with the daily life. Not till the patients knew about a fixed time for the operation, appropriate preparations, the surgery and convalescence they could show a limited interest for the shaping of the information / <p>ISBN 978-91-85721-15-3</p>

Hensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i kreftpasienters behov for og opplevelse av informasjon i forbindelse med strålebehandling og hvordan de bruker informasjon i sin nye livssituasjon. Metode: Det ble gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse med ti kreftpasienter som skulle gjennomgå strålebehandling. Intervjuene ble gjennomført i forkant av strålebehandlingen, med unntak av to tilfeller der samtalen ble gjennomført henholdsvis etter at strålebehandlingen begynte og etter at CT undersøkelsen var tatt. Dataanalysen ble utført med Grounded theory metode. Resultater: Kjernekategorien som sprang ut av data var det er det lille som teller. Kategoriene som kom frem var informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring. Seks underkategorier inngikk i de tre kategoriene. Følelser og uvitenhet inngikk i følelse av usikkerhet. Informasjonsønsker og informasjonsmåter inngikk i kategorien informasjonssynergi. Forståelse og trygghet inngikk i kategorien mestring. Konklusjon: Kjernekategorien det er det lille som teller sammenfatter viktigheten av å gi hver enkelt pasient svar på akkurat det han eller hun lurer på. Informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring er grunnsøyler for at pasientene er optimalt rustet til å gjennomgå strålebehandling. Dette vil stille større krav til helsevesenet med hensyn til å kommunisere med pasienter på forskjellige måter, både med dialog og visuelt i form av film og skriftlig informasjon. / Aim: This study aimed to increase understanding the information needs of cancer patients before and during radiation therapy. We also explored how cancer patients adapt such information to their new life situations. Method: Among 10 participants in our qualitative interview survey, eight individuals were interviewed before radiation therapy commenced, one was interviewed during treatment and one was interviewed following CT examination. We used grounded theory to analyse our data.Results: Our study identified one core category: small things matter. Other categories included information synergy (desire for information and manner of delivery), vulnerability (emotions and lack of knowledge), and coping skills (comprehension and security). Conclusions: This study identified the importance of answering patients´ questions. Providing accurate information, minimizing vulnerability, and enhancing coping skills all play an important role in optimizing patient preparation for radiation therapy. However, the process of developing a variety of communication methods (e.g., improved patient dialogue, printed information, and video presentations) will increase demands on the healthcare system. / <p>ISBN 978-91-86739-13-3</p>

As artificial intelligence becomes more widespread, the need forexplanations on how the technology actually works increases.Previous research in the area has mainly focused on studyingexplanations for technologists and domain experts. Moreover, theuser's need for information is rarely accounted for. The purpose ofthis study is to examine which information needs lay users have indealing with the systems that employ artificial intelligence thatsurround them in their daily lives. In order to achieve the purpose ofthe study, as well as building on results from previous research,Netflix was chosen as the object of study. A qualitative study usingsemi-structured interviews was conducted. The research materialwas later analyzed, using thematic analysis. The results show thatthe users’ mental model, and the lack of information from Netflix,affected the users’ information needs. All participants expressedthat the information provided by Netflix was insufficient and thatthey wanted more information. / I takt med at kunstig intelligens blir tatt i bruk av stadig fleresystemer, øker behovet for forklaringer om hvordan teknologienfungerer. Tidligere forskning innen området har hovedsakeligfokusert på å studere forklaringer for teknologer ogdomeneeksperter. Brukernes faktiske informasjonsbehov gjøressjelden rede for. Hensikten med denne studien er å undersøkeinformasjonsbehovet lekbrukere har i møte med de systemer somomgir dem i dagliglivet, som benytter seg av kunstig intelligens. Forå oppnå hensikten med studien, samt å ta hensyn til forslag fratidligere forskning, ble Netflix valgt som studieobjekt. Det blegjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer.Materialet som ble samlet inn ble analysert ved hjelp av tematiskanalyse. Resultatet viser at brukerens mentale modell ogmanglende informasjon fra Netflix påvirket deresinformasjonsbehov. Alle deltakerne uttrykte at informasjonen fraNetflix var mangelfull, samt at de ønsket mer informasjon.