<p>Oppgaven har sett på hvordan man kan organisere metadata om musikk på en måte som tillater deling av denne informasjonen med andre. Som et hjelpemiddel til organiseringen av metadata har denne oppgaven benyttet emnekart for å kunne illustrere og organisere data på en måte som ikke bare er forståelig for datamaskiner, men som også kan visualiseres og forstås av mennesker. Det har blitt lagt ned en del arbeid på tilpassingen av en grunnmodell som benyttes som et utgangspunkt for videre arbeid med metadata om artister og deres verk. Denne grunnmodellen baserer seg på FRBR-modellen og vil bli spesialtilpasset til formålet i denne oppgaven. I løpet av prosjektperioden har denne oppgaven også sett på hva som finnes av musikkinformasjon på Internett. Vi har sett på musikkformater og metadata tilknyttet til disse. Oppgaven presenterer teoribakgrunnen for disse formatene, og foreslår hvor vi kan gjenbruke formater og andre modeller slik at disse også blir en del av en ny og oversiktelig modell for musikkmetadata. Den praktiske delen av oppgaven har gått med til å teste ut ulike metoder for informasjonsdeling. Når vi skal dele informasjon med andre brukere over et nettverk, kan vi benytte vidt forskjellige utgangspunkt for kommunikasjon. I denne oppgaven har vi sett primært på hvordan vi kan slå sammen to emnekart, hva resultatet av dette blir og hvordan vi videre kan raffinere denne sammenslåingen ved å definere gitte parametere. Vi har sett at det ikke er så enkelt å jobbe med konseptuelle modeller, der vi må forsøke å spesialtilpasse disse til et spesifikt formål. Resultater fra ulike tester har både vært positive og negative i forhold til hva ulike verktøy tillater oss å arbeide med. Til programmering har det blitt benyttet rutiner i Java, og det har blitt skriptet i XML. Det har blitt gjort nytte av standardiserte verktøy i så stor grad som mulig, spesielt med tanke på applikasjoner og andre verktøy som vi har benyttet i løpet av prosjektperioden. Det er nevnt i oppgaveteksten hvilke applikasjoner det gjelder og kildelisten peker videre til disse. Resultatene etter testing viser at det er mulig å inkorporere ulike standarder, modeller og teknikker i en felles modell for informasjonsdeling, men at dette også krever noe disiplin på brukerens side. Det er mulig å benytte denne oppgaven som teoretisk bakgrunn for videre arbeid med nye applikasjoner som benytter lignende metoder for metadatadeling mellom brukere.</p>

<p>Emnekart er et hjelpemiddel for å navigere blant ressurser, men har i utgangspunktet ingen bestemt struktur for hvordan informasjon bør struktureres. Oppgaven tar derfor for seg ulike formater, som er benyttet for strukturering av informasjon, for å se om disse kan være til hjelp ved implementasjon av emnekart. Det er også slik at mange ressurser allerede har metadata knyttet til seg, eller er strukturert i standardiserte modeller, eller klassifisert etter gitte systemer, og det kan da være av interesse å fortsette og nyttiggjøre seg av denne informasjonen og struktureringen selv om man tar i bruk en standard som emnekart. For å undersøke dette er Dublin Core, Dewey og FRBR-modellen implementert i emnekart standarden. Det er også i oppgaven sett på sammenfletting av forskjellige emnekart, og om en standardisering av emnekart kan gjøre sammenflettingen bedre. Det er testet både sammenfletting med to emnekart basert på samme struktur, i tillegg til sammenfletting på tvers av strukturer.</p>

<p>Avanserte lenkestrukturer tilbyr lenkemuligheter som er mer kompleks enn ved lenking i HTML. Lenkemodellen XLink introduserer funksjonalitet som blant annet muliggjør beskrivelse av relasjoner mellom flere enn to ressurser, rik metadata til lenkene, og tredjeparts lenker. Avhandlingen vil ta for seg ulike løsninger for å implementere avanserte lenkestrukturer, slik at de støttes av dagens nettlesere. Det blir sett på hvilke funksjonalitet fra XLink det er mulig å integrere på Web med eksisterende teknologi og hvordan slike lenkener bør utformes i grensesnitt. Det vil bli testet gjennom en applikasjon som har til hensikt å utforsker mulighetene ved bruk av XLink på Web. Applikasjonen vil bli implementert i en prototyp av BIBSYS som benytter FRBR modellen.</p>

<p>Denne avhandlingen gjør rede for hvordan søk og indeksering kan gjøres i anonymiserte distribuerte nettverk. Anonyme nettverk er interessante fordi den digitale tidsalder for å beskytte privatinformasjon og for å unngå sensurering. Anonymiseringen av brukere har gjort tidligere søk og indekseringsmetoder ubrukbare. I denne avhandlingen foreslås en løsning med distribuerte indekseringstjenere. Tjenerne vil fortone seg som ett lag over nettverket. Dette laget gir funksjonene indeksering og distribuerte søk, hvor tjenestene alltid er tilgjengelige for nettverket og indekser er persistent lagret. Hvor høy kvaliteten på løsningen er, blir vist av design, simulering ved bruk av prototyp, tester og evaluering. Stadig mer av informasjonen vi omgir oss med er i digital form. For å gjøre informasjon tilgjengelig er søkefunksjonen vital. Avhandlingen viser et nytt design for søkefunksjonalitet til anonymiserte nettverk.</p>

<p>I arbeidet med denne oppgaven er det avdekket et stort behov for dynamisk informasjon og for tjenester som benytter dette i lokasjonsbaserte systemer. Dette behovet kommer fra brukerne selv, og stiller i sin tur større krav til håndtering og strukturering av denne informasjonen på en hensiktsmessig måte. Tid er et aspekt som også har vist seg svært viktig i forbindelse med lokasjonsbaserte tjenester, og er i så måte nært knyttet til dynamisk informasjon da dette er temporær informasjon. Gazetteers ble funnet å være et svært velegnet rammeverk å bygge lokasjonsbaserte tjenester rundt da gazetteers i sin enkleste form støtter opp om flere av funksjonene som et slikt system krever, og kan enkelt utvides og bygges på for å legge til flere og mer avanserte funksjoner og tjenester. Det er også funnet et behov for en felles standard for representasjon av lokasjonsbasert informasjon for å tilby lokasjonsbaserte tjenester, hvor det i tillegg bør finnes støtte for flere posisjoneringsteknologier og metoder. Den foreslåtte lokasjonsmodellen/dataformatet er et skritt på veien til å finne en slik standard, hvor en gazetteer danner grunnlaget. I denne avhandlingen blir det sett på en rekke eksisterende og mulige løsninger på lokasjonsbaserte systemer og tjenester, og hvordan disse har blitt gjennomført og benyttet i praksis. Det blir identifisert viktige aspekter ved lokasjonsbaserte systemer og tjenester og den informasjonen disse skal håndtere. Aktuell teori på området rundt lokasjons -og kontekstbasert informasjon og tjenester blir gjennomgått, og metoder og teknologier for å posisjonere brukere av lokasjonsbaserte systemer blir presentert. Videre blir det presentert en lokasjonsmodell/dataformat basert på en gazetteer for å tilby lokasjons og kontekstbaserte informasjonstjenester. Denne modellen har blitt navngitt CULBIS - Context-User-Location Based Information Structure. Modellen baserer seg på den litterære studien av eksisterende lokasjons og kontekstbevisste systemer, øvrig arbeid gjort innen området, på selve gazetteer-strukturen og på en analyse av aktuelle informasjonselementer. Et mulig lokasjonsbasert system for studenter ved NTNU Gløshaugen blir foreslått, og en prototype blir implementert med nevnte lokasjonsmodell/dataformat som grunnlag. Det er til slutt utført en brukertest for å validere valgte funksjoner og tjenester og for å finne ut om modellen gir ønsket støtte for disse tjenestene. Lokasjonsmodellen/dataformatet som er foreslått søker å integrere støtte for flere ulike typer lokasjonsbaserte tjenester fra forskjellige domener i ett felles rammeverk for representasjon av lokasjoner og informasjon. Det søker også å være åpent i den forstand at det kan konfigureres til å støtte individuelle behov fra en implementasjon til en annen. Dette innebærer også muligheten til å kunne benytte mer enn en enkelt posisjoneringsteknologi i ett og samme system.</p>

<p>Denne oppgaven presenterer en felles struktur for kontekstavhengige systemer som relaterer lokasjon og informasjon. Strukturen baserer seg på AROUND-arkitektur-en, men har blitt tilpasset slik at den støtter et trådløst posisjoneringssystem som benytter ``Fingerprinting'' som strategi. Resultatene beviser at posisjonering basert på trådløse signaler er mulig ved NTNU Gløshaugen, og at det er mulig å utvikle en felles struktur som knytter lokasjon, beskrevet ved signalstyrke målinger, til informasjon. Strukturen utnytter hvordan trådløse signaler blir lagret for å forenkle prosessen med å velge ut kontekstavhengig informasjon som er relevant. Det ble utviklet en prototype som implementerer strukturen som er foreslått. Prototypen ble implementert i to deler: en lokaliseringsmodul og en informasjonsmodul. Lokaliseringsmodulen er basert på Nibble, et innendørs posisjoneringssystem for mobile enheter, som gjør posisjonering mulig vha. det trådløse nettet ved NTNU Gløshaugen. Informasjonsmodulen er utviklet for å støtte kontekstavhengig informasjon basert på lokasjonen foreslått av lokaliseringsmodulen. Oppgaven diskuterer også hvordan kontekstavhengig informasjon kan presenteres basert på tilstand. Dette gjelder integrering av eksterne informasjonssystemer i et kontekstavhengig informasjonssystem. Hovedkonklusjonen er at: - Prototypen beviser at det er mulig å utvikle en felles struktur som utnytter en trådløs lokaliseringsmodul for å utvikle et kontekstavhengig informasjonssystem. - Integreringen med andre informasjonssystem vil være avgjørende for et kontekstavhengig informasjonssystem. Videre arbeid med dette prosjektet inkluderer å videreutvikle både lokasjonsdelen og informasjonsdelen. Lokasjonsdelen med tanke på å forbedre nøyaktigheten i posisjoneringsalgoritmen. Informasjonsdelen med tanke på å integrere eksisterende informasjonssystemer. Det er også en mulighet å implementere en Gazetteer og å implementere en kartmodul. Til slutt vil det være viktig å lage og identifisere lover som vil gjelde for et kontekstavhengig system av denne karakter.</p>

<p>Musikk er en viktig del av manges hverdag, og som en konsekvens av teknologi og kulturendringer det siste århundret står vi nå overfor en jungel av plateutgivelser. Som en viktig del av bevaring av vår kulturarv er en grundig og systematisk dokumentasjonsprosess nødvendig. Det forekommer flere omfattende databaser med musikkmetadata av varierende struktur og innhold, men det eksisterer ingen tilstrekkelig samkatalog som av høy grad knytter disse sammen. I avhandlingen vil det innledningsvis bli sett nærmere på teoriaspekter ved dokumentasjon av musikkmetadata, og standardiserte metadataformater og identifikatorer som i stor grad benyttes innenfor musikkdomenet vil bli beskrevet. Ved integrering av metadata mellom heterogene kilder vil det være formålstjenlig å benytte ontologier som bindeledd for å sikre semantisk interoperabilitet. Ontologien FRBRoo er basert på konsepter fra arkiv/bibliotek/museum-domenet og vil i denne avhandlingen bli benyttet som fundament ved oppbyggingen av et generelt rammeverk for beskrivelse av musikkmetadata. Det blir presentert tre kjernemetadataformater basert på XML-formatet for uttrykkelse av tre aspekter ved musikkmetadata med en klar referanse til det ontologiske rammeverket. Videre beskrives en transformasjonsprosess mellom disse formatene og en implementering av ontologien i ontologispråket OWL.</p>

<p>Formålet med denne oppgaven var å se på muligheten for samling av flere annoterings- og interaksjonsdatabaser, for dermed å kunne forbedre identifiseringen av protein-/genforekomster og -interaksjoner i biomedisinske artikkel-sammendrag. For å underbygge vurderingene foretatt i oppgaven er en prototype implementert. Den viser hvordan man kan hente ut aktuell informasjon fra forskjellige annoterings- og interaksjonsdatabaser, og lagre dem i en felles relasjonsdatabase. I prototypen blir relasjonsdatabasen indeksert og det er implementert muligheter for tekstsøk mot indeksen. Resultatet av søk viser protein-/gennavn og/eller -synonymer fra relasjons-databasen, samt tilleggsinformasjon som symbol/id, interaksjoner med andre protein/gen og kryssreferanser mellom annoteringsdatabasene. For å teste om prototypen fungere som ønsket og at relasjonsdatabasen lagrer informasjon på en tilfredsstillende måte, er det hentet ut testsett fra annoterings- og interaksjonsdatabasene.Testresultatene viser at informasjon blir lagret, indeksert og kan gjenfinnes på en måte som oppfyller de stilte kravene. Vurderingene som er foretatt, sammen med prototypen, viser at en felles relasjonsdatabase vil være mulig og kan fungere bra for identifisering av protein-/genforekomster i artikkelsammendrag. Til tross for dette er det mange utfordringer som gjenstår før en slik samling vil fungere optimalt. Blant annet er mange av annoterings- og interaksjonsdatabasene forskjellige både i struktur og innhold, samt at det av forskjellige grunner kan være vanskelig å hente ut data fra dem. Dette er også mye av grunnen til at lite forskning er utført innenfor dette området og at det må vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig og forsette arbeidet med å utvikle en slik samling, med tanke på ressursbruk og hva man kan få igjen for det.</p>

<p>De aller fleste bibliotek har i dag bibliotekkatalogen tilgjengelig for sluttbrukeren på internett. Denne oppgaven tar for seg webbaserte brukergrensesnitt i bibliotekkataloger og ser på hvordan nye designløsninger kan støtte sluttbrukerens informasjonssøking. Den identifiserer problemområder i sluttbrukernes søking ved hjelp av en gjennomgang av litteratur fra brukerundersøkelser og forskning på bibliotekkataloger. Problem med å finne søketermer, for store søkeresultat eller ingen treff og problem med relevansvurdering, var mest framtredende. 14 webbaserte brukergrensesnitt er undersøkt for å finne forskjeller og fellestrekk i grensesnittet, spesielt i forhold til nye designløsninger. Katalogene ble delt inn i tre kategorier i forhold til i hvor stor grad de har tatt i bruk 3. generasjonselementer, FRBR elementer eller om har en ”tradisjonell” visning av data og funksjonalitet i grensesnittet. Funnene fra brukerforskningen ble brukt til å knytte ulike elementer og funksjonalitet til deler av informasjonssøkeprosessen, og danner utgangspunkt for en vurdering av hvordan ulike designløsninger kan støtte informasjonssøkeprosessen og hvor de tre kategoriene kataloger som ble definert kan ha sine styrker og svakheter i forhold til informasjonssøkeprosessen.</p>

<p>Forskningen som er blitt gjort i dette arbeidet har vært rettet mot tilgjengelighet for blinde brukere på offentlige nettsteder. For å få svar på forskningspørsmålet har det blitt gjennomført manuelle tester av en del nettsteder samt brukertesting med blinde brukere. I tillegg har resultatene fra dette arbeidet blitt vurdert i mot resultatene fra Norge.no sin kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Dette har blitt gjort for å få finne ut om det er samsvar mellom tilgjengelighet i praksis og teori. I den manuelle testingen ble nettstedene sjekket for korrekt bruk av HTML 4.01, CSS 2.1 og WCAG 1.0. Dette var blant annet for å avdekke forhold rundt retningslinjene for tilgjengelighet som ikke kommer fram i Norge.no sitt arbeid. Brukertestingen foregikk ved at en testbrukergruppe skulle løse en del oppgaver ved noen offentlig nettsteder. Fra disse observasjonene ble det samlet data om tidsbruk, problemer som oppstod og testbrukernes synspunkt og erfaringer. Observasjonen som ble gjort avdekket at det er flere ting som gjør det vanskelig for blinde brukere å navigere på et offentlig nettsted. Av de nettstedene som ble testet i dette arbeidet viste det seg at de som hadde høye verdier for tilgjengelighet fra Norge.no sin undersøkelse ikke nødvendigvis hadde veldig god tilgjengelighet i praksis. Videre viste resultatene at kvalitetsvurderingen til Norge.no gir en ganske god indikasjon på tilgjengeligheten til et offentlig nettsted, men at et bra resultat derfra ikke nødvendigvis betyr at det fra en blind brukers synspunkt har så god tilgjengelighet.</p>