Sovjetunionens oppløsning førte blant annet til at de sentralasiatiske sovjetrepublikkene ble uavhengige stater, deriblant Kasakhstan og Usbekistan. Hvordan har den språkhistoriske utviklingen i disse landene vært? Hvordan påvirker språklovene situasjonen for det russiske språket etter selvstendigheten? Er dagens språkpolitikk noe nytt i regionen, eller er de politiske grep idag gammelt nytt fra sovjettiden?Dette er noen av de sentrale spørsmålene i denne oppgaven.Jeg anvender meg av komparativ metode når jeg ser på de kasakhiske og usbekiske språklovene fra både før og etter uavhengigheten. Dette anser jeg som hensiktsmessig da jeg er interessert i to ting; å finne likheter og ulikeheter mellom landene i språkspørsmålet, samt å finne likheter og ulikheter i tidsperiode, altså før og etter selvstendigheten.Som definition på hva språkpolitikk er, går jeg ut ifra en bred definisjon som gjenfinnes hos Schlyter ( Language Policy in Independent Uzbekistan s.8). Språkpolitikk er de virkemidler som offentlige myndigheter har for å påvirke språks utvikling.Takk til Per Arne Bodin, min veileder ved slaviske institusjonen. Takk til Birgit Schlyter ved institusjonen for orientaliske språk for hjelp i fremskaffing av litteratur og hvis forskning har gjort denne oppgaven mulig.

This dissertation aims to discuss the incorporation of the &ldquo / nationalist&rdquo / Kazak intellectuals of Alash Orda to the Soviet Socialist Republics and their role in the establishment of the Kazak ASSR. In the course of events they acted first together with Russian liberal democrats, then they sought to establish a national government and fought against the Bolsheviks, but after 1920 they chose to stay in the USSR and join the modernization process of their homeland alongside the Bolsheviks. In the mainstream academic discourse the local leaders in the republics of the USSR are generally considered as passive victims of the Soviet policies. The members of the Kazak national movement of Alash Orda are also neglected as weak political figures after they had accepted the Soviet rule. But they continued their struggle for enlightening the Kazak people in 1920s. Their collaboration with the Bolsheviks was concomitant to their motives of modernizing the Kazaks. Their role in the Soviet Kazakstan did not come to an end after their acceptance of the Soviet sovereignty but it continued. My argument is that the struggle of the members of Alash Orda was in continuity with their program before the revolution, and their cooperation with the Bolsheviks was a way to realize their objectives, and it opened a sphere for them to have a role in the formation of the Kazak ASSR.