Det har i denne oppgaven blitt vist at inntektsgrunnlaget for plusskunder iNorge er forholdsvis lavt. Dette til tross for at Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) har foretatt flere dispensasjoner, samt kommet med forslag tiltariffering for å gjøre plusskundeordningen mer lønnsom og attraktiv. Blantbarrierene for plusskunder kan det nevnes; få leverandører av aktuell produksjonsteknologi,forholdsvis liten erfaring om plusshus blant norske byggefirmaog den mest dominerende barrieren, den økonomiske. Produksjonsteknologienesom er mest aktuelle for plusskunder, vind- og solkraft, har foreløpig forhøy kostnad per kWh til at ordningen er lønnsom.Det har i oppgaven blitt vist til studier utført av SINTEF og NVE somkonkluderer med en kostnad per kWh for kraftproduksjon fra solceller påmellom 3,33 NOK og 5 NOK. To småskala vindturbiner, i utgangspunktetgodt egnet til bygningsmontering grunnet rotordiameter under 2 meter,viste seg i et pilotprosjekt i Nederland å ha en produksjonskostnad på 22,91NOK/kWh og 14,48 NOK/kWh. Den største turbinen, med en rotordiameterpå 5 meter, kom best ut i testen med en produksjonskostnad på 2,03NOK/kWh. Et liknende prosjekt i Storbritannia konkluderte med at i 16av 26 testtilfeller var den målte ytelsen på bygningsmonterte vindturbiner40% lavere enn det som var oppgitt fra produsent. Dette avviket skyldes ihovedsak at virkningsgraden synker drastisk i urbane områder som følge avustabile vindforhold forårsaket av bygninger.NVEs forelåtte tariffering av plusskunder medfører at inntekter og besparelsertil en plusskunde i BKKs nett er estimert til å utgjøre 3352 NOKårlig. Med en oppgitt investeringskostnad på 200 000 NOK er det blitt vistat innvesteringen, gitt en forventet levetid på anlegget på 25 år, ikke vil blilønnsom med dagens kraftpriser og tariffsystem.I oppgaven har det blitt vist til tariffsystemene ”Erneuerbare-Energien Gesetz”(EEG) og ”Feed in Tariff Scheme” (FITs), henholdsvis i Tyskland ogStorbritannia. Det tyske tariffsystemet har bidratt sterkt til at Tyskland vedslutten av 2011 hadde 25 GW installert effekt fra solceller. I Storbritanniakan en plusskunde med et solcelleanlegg på 2,9 kWp forvente inntekter ogbesparelser opp mot 11 000 NOK årlig. I løpet av anleggets levetid kan detteutgjøre opp mot 280 000 NOK. Denne summen står i sterk kontrast til hva en norsk plusskunde per i dag kan forvente, som i løpet av levetiden til anleggeter estimert til å utgjøre om lag 87 000 NOK.Det har også i oppgaven blitt trukket frem at distribuert fornybar kraftproduksjonkan gi utfordringer knyttet til leveringskvalitet, spenningsstabilitetog personsikkerhet. Blant annet er vekselrettere, som er nødvendig for å omformelikespenning til vekselspenning, en kilde til harmoniske i kraftnettet.Et høyt innslag av vekselrettere i kraftnettet innebærer at anleggene for eksempelmå installerer filtre for å unngå at harmoniske sprer seg ut i nettet.Uønsket øydrift av distribuert kraftproduksjon kan i tillegg være en fare fornettselskapets ansatte ved vedlikehold i kraftnettet. Dette stiller også kravtil anleggets evne til å detektere øydrift og koble ut plusskunden. Det internasjonaleenergibyrået (IEA) har i en rapport konkludert med at risiko forpersonskade som følge av øydrift av solcelleanlegg hos plusskunde er 10^-9 årlig.Det har blitt diskutert at varierende innstråling på solcelleanlegg og ustabilevindforhold byr på utfordringer med spenningsregulering. Det har blitt trukketfrem at transient skydekke kan gi ramper i kraftproduksjonen opp mot15% i sekundet. Grunnet det høye innslaget av kraftproduksjon fra solcellerhar tyske myndigheter innført et nytt regulativ for vekselrettere. Regulativetsetter blant annet krav til en vekselretters effektfaktor, samt at en vekselretterskal ha støtte for frekvensbasert effektreduksjon ved frekvenser over 50,2 Hz.Det har blitt vist at et kundedisplay i kombinasjon med avanserte måle- ogstyringssystem (AMS) kan være en sentral kilde til informasjon for plusskunden.Displayet kan presentere forbruk og produksjonsdata i tillegg tilinformasjon om feilsituasjoner i kraftnettet eller plusskundens produksjonsanlegg.Det har i oppgaven blitt presentert et system for hjemmeautomasjon ikombinasjon med et kundedisplay levert av selskapet Control41. Dette systemetstøtter individuell laststyring i husholdningen og innebærer at plusskundensenergiforbruk i større grad kan tilpasses tidspunkt for kraftproduksjon.Eksempelvis kan en vaskemaskin settes til å starte på tidspunkter der plusskundenproduserer egen kraft. Dette innebærer at det aktuelle apparatetdrives med særdeles kortreist og klimavennlig kraft.