Tema for denne oppgaven er refleksjon i veiledning i barnehagen, og studiens problemstilling er som følger: Hva kjennetegner refleksjon man har over seg selv som voksen i barnehagen gjennom veiledning med tilbakevisning, og hvordan kan veiledning med tilbakevisning bidra til veisøkers subjektskaping? Teori som anvendes er blant annet Schibbyes teori om dialektisk relasjonsforståelse og Arendts teoretiske begrep oikos og polis. Ved hjelp av teorien drøftes veisøkers subjektskaping gjennom refleksjon over seg selv som voksen i barnehagen. Observasjoner av veiledning i barnehagen er analysert med tanke på refleksjon man har over seg selv. Her skilles det mellom transcendent refleksjon, som er overskridende og åpner opp for nye forståelser, og immanent refleksjon, som bekrefter tidligere antagelser og oppfatninger. Den overskridende refleksjonens polis trekkes fram som et demokratisk, likeverdig møtested hvor nye forståelser kan fødes. Dette beskrives som en motsetning til den immanente refleksjonens oikos som begrenser seg til å bekrefte tidligere forståelser. Det er valgt en kvalitativ forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Metoden for studien har vært å observere personalveiledning i barnehagen hos ett informantpar. Dette ble gjort ved hjelp av film og tilbakevisninger av utvalgte filmklipp. Til slutt ble det foretatt et intervju av informantene med fokus på hvordan de hadde opplevd å være med på denne studien. Pauser og stillhet i veiledningen har trådd fram som kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv, og funn fra observasjonene kan tolkes som at både veisøker og veileder ved hjelp av tilbakevisningene kan få hjelp til å utvide sin bevissthet på hvordan pausene kan påvirke deres refleksjon. Tilbakevending som ikke må forveksles med tilbakevisning som metode, ble et annet kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv. Her har veisøker og veileders opplevelse av å få mulighet til å vende tilbake flere ganger til samme tema blitt utforsket. Det kan se ut som at flere tilbakevendinger ga mulighet for at både veisøker og veileder utvidet sine forståelser og dermed kunne ha mulighet til å skape nye tanker og blikk på seg selv. Når det gjelder hvordan veiledning med tilbakevisning kan bidra til veisøkers subjektskaping, får veisøkers syn på seg selv som voksen i barnehagen stor plass i denne studien. Veisøkers refleksjon over seg selv er analysert og delt inn i tre ulike roller: Den Ikoniske Voksne, Den Immanente Voksne og Den Gode Voksne. Ved hjelp av drøfting av disse ulike voksenrollene er det prøvd å se hvordan man gjennom transcendent refleksjon over seg selv kan skape forbindelser mellom den voksne som ikon og den voksne som subjekt. Ved å skape bevissthet på denne forbindelsen kan subjektet få mulighet til å utvikle seg videre.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-25447 |
| Date | January 2013 |
| Creators | Pehrson, Marianne |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.002 seconds