Hensikt: Formålet med dette MPH-arbeidet var å få innsikt i deltagernes erfaringer fra prosjektet ”Treningskompis”. Prosjektets hensikt var å utvikle, prøve ut og evaluere en ordning med frivillige hjelpere som treningskompiser for kreftpasienter. Målet var å hjelpe pasientene i gang med fysisk aktivitet gjennom eksisterende, egnede treningstilbud i nærmiljøet. Metode: Det ble gjennomført fire fokusgruppeintervju med til sammen 14 informanter. Det var to fokusintervju medkreftpasienter(n=5) og to medfrivillige treningskompiser(n=9). Datamaterialet ble analysert med fenomenografisk metode. Resultat: Fire kategorier ble identifisert: (i) opplæring i å bli treningskompis, (ii) opplevelser med ”Treningskompisprosjektet”, (iii) fysiske og psykiske aspekter ved å ha en treningskompis og (iv) tro på fortsatt å være fysisk aktiv. Påvirkningsfaktorer ble identifisert internt, mellom brukerne og treningskompisene og fra sentrale myndigheter. Konklusjon: Forpliktende avtaler, sosial støtte og hjelp til å finne aktiviteter man trives med, er viktig for å øke aktivitetsnivået og etablere varige aktivitetsvaner hos kreftpasienter. En treningskompis kan derfor være en tjeneste som tilbyskreftpasienteri ulike faser i pasientforløpet, og somkan ”treffe” de som ikke klarer å komme seg ut på egenhånd. En viktig forutsetning for en god ”Treningskompistjeneste” er imidlertid at organisasjoner og dedikerte personerveilederog følgeropp treningskompiser, brukere og avtaler. / Purpose “The Training Buddy Project”develops, tests and evaluates a system that provides volunteer training buddies to assist post-treatment cancer patients increase physical activity. This thesis aimed to provide new insight into participant’s experiences with the project. Method: Four focus groupsinterviews with 14 informantswereconducted. Two focusgroups withcancer patients(n=5)and two with volunteer buddies(n=9). Data was analysed using phenomenography. Result: Four categories were identified: (i) volunteer training, (ii) experiences with the"Training Buddy Project", (iii) physical and psychological aspects of having a workoutbuddy and (iv) confidence to continuephysically activity. Influencing factors were identified internally, between users and training buddies and central authorities. Conclusion: Binding agreements, social support,andassistance infindingpleasurable activities contribute importantly to cancer patient’s ability to re-establish physical activity and develop lasting activity habits after diagnose. Training buddies can help cancer patients in different phases of patient care, particularly for patients who lack the abilityto re-establish physical activityby themselves. A good training buddy service requires dedicated supervisors and individuals to track the appointments and activity of training buddies and their clients / <p>ISBN 978-91-86739-74-4</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3637 |
| Date | January 2014 |
| Creators | Raddum Loe, Mona |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | English |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | Master of Public Health, MPH, 1104-5701 ; MPH 2014:9 |
Page generated in 0.0022 seconds