En transdermal leveringsform gir store fordeler framfor oral, intramuskulær og intravenøs levering, men byr også på noen utfordringer. Den største utfordringen er at kun et begrenset antall molekyler kan administreres på denne måten. Hudens øverste lag, stratum corneum, er en effektiv barriere, som bare noen molekyler kan penetrere. Disse molekylene er karakterisert som lavmolekylære (≤ 500Da) og lipofile (hydrofobe). Det er gjennomført forsøk på fullskala hud fra mennesker, for å undersøke om vannløselige (hydrofile) molekyler som fiskegelatinpeptider og G-blokk vil kunne penetrere huden og diffundere ned i dermis. G-blokk og fiskegelatin ble først fraksjonert for å lage mest mulig monodisperse prøver, og deretter fluorescensmerket med alexa 488/532 fluorokrom. De fluorescensmerkede prøvene ble løst i 60 % dimetyl sulfoksid (DMSO), før de ble påført epidermis-siden av hudbiter montert i Franz-celler. Huden ble først forbehandlet med mikronåler. Konfokal laser skanning mikroskop ble benyttet for å undersøke fluorescensintensiteten i vevet, og dermed penetrasjonsevnen til de ulike G-blokkene og fiskegelatinpeptidene. Ved hjelp av hyperspektral avbildning ble det også undersøkt fluorescensintensitet i tillagde hudfantomer. I oppgaven er det lagt vekt på hvordan penetrasjonsevnen til ulike molekyler avhenger av molekylvekt, merkningsgrad, forbehandling (mikronåler og DMSO) og individuelle forskjeller mellom donorer. Det ble også undersøkt hvor lang tid det tar før det observeres en betydelig mengde fiskegelatinpeptider i vevet.Noen G-blokker og fiskegelatinpeptider ble funnet til å kunne penetrere huden. Det ble påvist at en forbehandling med mikronåler og 60 % DMSO som vehikkel, øker permeabiliteten til huden. I tillegg ble det observert store variasjoner i penetrasjonsevnen til prøvene når forsøk ble utført på samme eller ulike donorer. Fiskegelatinpeptider ble vist til å begynne å penetrere forbehandlet hud allerede etter 8 timer, men først etter 18 timer inkubasjonstid ble det observert en betydelig mengde fiskegelatinpeptider i vevet. Det ble funnet en sammenheng mellom fraksjon høymolekylære peptider i fiskegelatinprøvene og fluorescensintensitet i vevet etter endt inkubasjonstid (24 timer). Det ble observert høyere fluorescensintensitet i vevet etter påførte prøver med høyt innhold av lavmolekylære peptider, enn for prøver med flere høymolekylære peptider. Det ble også observert en sammenheng mellom merkningsgrad og detektert penetrasjonsevne. Der prøver med høy merkningsgrad ga høyere fluorescensintensitet i vevet og fluorescens i reseptorfasen, enn prøver med lavere merkningsgrad. I tillegg ble det observert lite eller ingen elektrostatisk binding av fluorescensmerkede prøver av fiskegelatin og G-blokk til pappilær dermis, mens stratum corneum ble observert som den store barrieren i huden ved at den hadde høyest fluorescensintensitet. Fiskegelatinprøvene ble funnet veldig polydisperse selv etter fraksjonering ved hjelp av dialysemembraner med ulik størrelse. Det er observert liten sammenheng mellom molekylvekts cut-off på dialysemembran, og faktisk størrelse av peptider som trekker ut.Hyperspektral avbildning ble funnet til å fungere for hudfantomer med mer enn 25 mg kovalent merket gelatin.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-13913 |
| Date | January 2011 |
| Creators | Eiken, Karianne Birkestøl |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for bioteknologi, Institutt for bioteknologi |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.0027 seconds