Forsinkelse og kø i urbane strøk henger i stor grad sammen med utforming av kryss. Rundkjøring er en populær kryssløsning i Norge, og i den forbindelse er det viktig å ha gode modellverktøy. Med et godt verktøy kan en belyse effekten av et tiltak på allerede eksisterende kryssløsninger, eller søke etter de beste løsningene for et nytt vegprosjekt. Aimsun er et av flere dataprogrammer som kan brukes i en slik sammenheng.Det er knyttet usikkerhet til hvordan rundkjøringer skal modelleres i Aimsun. Programmet har en rekke parametere som innvirker på resultatene fra modellen, og effekten av dem er ikke kjent. Hensikten med denne rapporten er å belyse disse parameterne, og finne effekten av dem gjennom en serie forsøk. Det blir også sett nærmere på hvordan en skal kalibrere en modell, og om det finnes en generell måte å modellere rundkjøringer på.Det ble gjort videopptak og registreringer av to utvalgte rundkjøringer i Oslo/Akershus-området. Registreringer ble gjennomført på to forskjellige dager for hver rundkjøring. Den ene rundkjøringen ligger i urbane omgivelser på Gjettum, i Bærum kommune. Den andre ligger i landlige omgivelser på Frogner, i Sørum kommune. Følgende ble registrert:•Geometri.•Kjøretøyposisjonering i rundkjøring.•Trafikkvolum for hver svingebevegelse.•Kølengde.•Luketider (kritisk tidsluke og følgetid).•Påvirkning fra andre trafikale elementer.Det ble laget en aimsunmodell av hver rundkjøring. To registreringsdatasett, for hver modell, gav til sammen fire forskjellige sammenligningsgrunnlag. Forsinkelse er et mål på avviklingskvaliteten til en rundkjøring, og den ble beregnet ut ifra registrerte kølengder. En kunne da sammenligne simulert forsinkelse fra modellene, med beregnet forsinkelse fra registreringene. Det er tre typer parameterer i Aimsun: globale-, lokale- og kjøretøysparametere. De globale har påvirkning på hele modellen, mens de lokale kun innvirker på utvalgte deler. Kjørertøysparametere setter begrensinger for hvordan kjøretøy skal forholde seg til hverandre i modellen, og bestemmer også de fysiske egenskapene. De globale parameterne reaksjonstid, simulation step og forholdet dem i mellom hadde stor betydning for resultatene. På bakgrunn av forsøkene anbefales det er simulation step-verdi på 0,75, med forhold 1:1 mellom reaksjonstid og simulation step. De lokale parameterne variasjon i reaksjonstid og siktavstand var godt egnet til å kalibrere modellene. Siktavstand i området 25 – 30 meter gav de beste resultatene. Det som har størst betydning, for enhver aimsunmodell, er at den geometriske utformingen, med tilhørende kjøretøyposisjonering er korrekt. I begge rundkjøringer posisjonerte kjøretøyene seg annerledes enn det som er gjeldene normer. Sirkulasjonsarealet var bredt nok til at to kjøretøy kunne kjøre ved siden av hverandre, men det ble ikke praktisert. Det førte til at kjøretøy som skulle rett frem la seg inn mot sentraløyen. Det var helt avgjørende for kvaliteten på resultatene, at modellene ble kodet til å gjenskape kjøretøymønstrene som var gjeldene på stedet.I de utvalgte rundkjøringene var det dessverre mindre trafikk en ønskelig. Det førte til for liten forsinkelse på tilfartene, og videre at grunnlaget for å finne effekten av parametere var for tynt.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-18765 |
| Date | January 2012 |
| Creators | Alstad, Stig Roar Altenau |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for bygg, anlegg og transport, Institutt for bygg, anlegg og transport |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.0024 seconds