<p>Sporing har i seneste tid for alvor blitt satt på dagsordenen. Med minnene om kugalskap og skrapesyke nesten glemt, ble E.coli og salmonella viktige mediebegivenheter. Næringsmiddelindustrien og myndighetene har på grunn av dette blitt oppmerksomme på problemet og Landbruks- og Matministeren, Terje Riis-Johansen har lansert prosjektet eSporing, som har som mål å ha en teknisk løsning for sporing på plass innen 2010. Slik som informasjonssystemene er bygget opp i de fleste tilfeller i næringsmiddelindustrien, med et ERP system med tråder helt ned i enkelte prosessenheter, er dette tungt å få til på en god måte. Samtidig har det vist seg at generell sporing, kun er lønnsomt ved en tilbaketrekking, altså ved en krise. Ellers koster det bare mer penger og arbeid å ha kontroll på næringsmidlene. Det er imidlertid flere måter som sporing kan benyttes til noe positivt. Dette kan være verdikjedestyring, innhenting av nøkkelparametre som kan brukes til prosessoptimalisering og varedifferensiering. Problemet er imidlertid at dette krever en bedre sporing enn det som har vist seg å være mulig når sporingen blir løst på sentralt nivå. Det er altså behov for egne systemer på fabrikknivå for å forbedre sporingen. Dette krever en arkitektur som legger til rette for disse systemene. Datainnsamling og besøk på ulike fabrikker, har gjort det mulig å finne krav som en slik arkitektur har behov for å løse. Kravene til sporing og verdikjedestyring har vært sentrale. Med sporing menes både sporing på prosessinformasjon og sporing av hvilke innsatsfaktorer som har gått inn i en sporbar enhet. Prosessinformasjon er her definert som prosessenhetshendelser som kun har betydning lokalt på en enhet, mens innsatsfaktorer er definert som alle enheter som følger med produktet videre i næringskjeden. Ut fra disse kravene har en konseptuell arkitektur blitt laget. Denne anbefaler bruk av tilsvarende lagdeling som ISA 95 standarden. Nettverksarkitektur og informasjonsarkitektur er også definert her. Den tekniske arkitekturen er ikke definert fordi det har vært et mål å ha arkitekturen uavhengig av teknologier. Den overordnede datamodellen som er beskrevet er laget for å sikre støtte for prosessinformasjon fra både lastbærere og prosessutstyr. Den har også støtte for den sporingen frem og tilbake i verdikjeden ved at alle innsatsfaktorer blir registrert og følger den sporbare enheten. Hvordan arkitekturen og et eget lag med informasjonssystemer best kan støtte økt sporing, økt automatisering og gi en fleksibel og fremtidsrettet platform å bygge vider på, er diskutert i denne oppgaven. Resultatet av oppgaven er en generell arkitektur som kan støtte sporing og verdikjedestyring på en best mulig måte.</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA/oai:DiVA.org:ntnu-10256 |
| Date | January 2006 |
| Creators | Vevle, Geir |
| Publisher | Norwegian University of Science and Technology, Department of Computer and Information Science, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, text |
Page generated in 0.0019 seconds