Det er stor enighet innenfor fagmiljøene at ”bryst er best” og morsmelkens fordeler er grundig dokumentert. Norske myndigheter anbefaler i tråd med WHOs retningslinjer amming som fullgod ernæring de første seks måneder, og deretter ved siden av annen føde til barnet er minst ett år gammelt. Helsepersonell har en rolle i å legge til rette for at kvinnen skal kunne amme slik det anbefales. Samtidig som amming er noe naturlig i den betydningen av at kvinnen er skapt med evnen til å føde og å amme, kreves det øvelse og kunnskap for å unngå eller å løse ammeproblemer. I Norge har vi hitill ikke hatt systematisk kunnskap om i hvilken grad norske kvinner opplever ammeproblemer, og når de oppstår. Hensikten med studien var derfor å beskrive selvrapporterte ammeproblemer hos et utvalg norske kvinner Dette ble gjort gjennom å fokusere på hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når de oppsto. Det ble også sett på hvem kvinnene kontaktet for å få hjelp og hvordan hjelpen ble vurdert. Kunnskapen skal gi grunnlag for å sette helsearbeidere i bedre stand til å gi en mer målrettet og optimal ammeveiledning. Datamateriellet kommer fra en deskriptiv tverrsnittsstudie. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 32 spørsmål, hvor enkelte spørsmål har plass til egne kommentarer. De vanligste problemene var såre brystknopper, melkespreng, tilstoppede melkeganger/ brystbetennelse og usikker melkemengde. De fleste problemer oppsto de første dagene etter fødsel. Bare 12 % av mødrene rapporterte at de ikke hadde hatt noen ammeproblemer i løpet av ammeperioden. Undersøkelsen bekrefter at i Norge ammer de fleste kvinner på tross av problemer, og ikke nødvendigvis fordi problemene etter hvert går over. Selv om det var mange som hadde hatt problemer, var det de færreste som rapporterte om ammepress. De fleste var fornøyd med ammeveiledningen på barselavdelingen, men mange oppsøkte ikke helsestasjonen for hjelp ved problemer etter utskrivning fra sykehuset. Klinisk praksis så vel som forskning bør fokusere ytterligere på hvordan ammeveiledningen blir formidlet, og på bruk av metoder som fører til at mødrene opparbeider seg konkret kompetanse og ferdigheter. Dermed vil de være mest mulig selvhjulpne før de utskrives fra sykehuset. Det bør også utarbeides rutiner som gjør at helsestasjonen varsles automatisk ved utskriving fra barsel om kvinnen har ammeproblemer, slik at systemet ikke baserer seg på at kvinnen selv må ta initiativ, men fanger opp alle / There is a consensus that "Breast is best” within the health care professions. Norwegian health care authorities subscribe to the recommendations of WHO, and promote breastfeeding as the sole source of nutrition for the first six months followed by solid food for the remainder of the first year. Health care workers share a responsibility for providing information, help and support to mothers in order to implement these recommendations. While breastfeeding is a natural ability for women, experience and other forms of knowledge are required to avoid or solve problems associated with breastfeeding. Systematic knowledge of the incidence and nature of Norwegian mothers’ experience of breastfeeding problems has until now not been available. Thus, the purpose of this study was to describe self-reported problems with breastfeeding in a nation-wide sample of Norwegian mothers, focusing on the most frequent problems reported and the time of their debut. Additionally, sources of help and the efficacy of help as perceived by the mothers was evaluated. Data stem from a cross sectional and descriptive study. A questionnaire included 32 structured items, where space also was provided for the respondents’ free commentary. The findings will contribute towards a knowledge base from which health care professionals may develop more efficient counseling. Sore nipples, engorgement, mastitis and perceived inadequacy of milk supply were the four most frequently reported problems. Debut of breastfeeding problems was concentrated to the first days after giving birth. Only 12% of the mothers experienced no breastfeeding problems during the period of lactation. Thus, this study confirms that Norwegian women breastfeed despite problems, and not because the problems experienced eventually disappear. Even though a majority reported problems, few mothers indicated being under external pressure to continue breastfeeding. Most respondents were satisfied with the advice and counseling provided. However, many mothers did not seek additional help at the well-baby clinic after discharge from the hospital, if breastfeeding problems occured. Clinical practice and future research should focus on the communication process, and on the mother as the central resource. In this perspective, the health care professional is a mentor communicating skills and competencies that every mother can adapt for her own unique needs before discharge from hospital. Also, it appears crucial to develop systems for alerting the well-baby clinic to breastfeeding problems prior to discharge. This will serve to avoid the uncertainty associated with current practice, where it is dependent on the mother to request assistance for problems already documented. / <p>ISBN 91-7997-121-0</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3316 |
| Date | January 2005 |
| Creators | Tufte, Elisabeth |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | English |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | Master of Public Health, MPH, 1104-5701 ; MPH 2005:32 |
Page generated in 0.0029 seconds