<p>Med bakgrunn i de økte problemene med global oppvarming og de store klimagassutslippene fra transportsektoren, har det i det siste blitt rettet søkelys på klimavennlige alternativer for fossile brennstoff. Transportsektoren står i dag for 22 % av CO2-utslippene i Norge. Biodiesel laget av brukt frityrolje er et mulig alternativ som kan være med å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Ved at man tar i bruk det som opprinnelig var et avfallsprodukt og gjør det om til drivstoff vil bruk ikke bidra til noen netto økning av klimagassutslipp. Denne oppgaven retter søkelyset på muligheten for å ta i bruk brukt frityrolje til drivstoff med tanke på ressurser, framstilling og bruk. I laboratoriet ble en bestemt mengde biodiesel fremstilt fra brukt frityrolje innhentet fra en restaurant i Trondheim. Det ble så utført en rekke analysetester som viste at det var biodiesel som var tillaget, selv om ikke den oppfylte standarden EN14214 på alle punkter. Biodieselen ble så testet på en Scania DC11 02 motor, som er lik en bussmotor. Testene viste at motoren fungerte fint på dette drivstoffet. Resultatene på ytelse og utslipp fra denne biodieselen ble vurder opp mot kommersiell biodiesel og konvensjonell petroleumsdiesel. Resultatene viste at drivstofforbruket økte med 10 % ved bruk av biodiesel fra brukt frityrolje i forhold til petroleumsdiesel, men var det samme som for kommersiell biodiesel. Resultatene viste også at NOx-utslippene av biodiesel fra brukt frityrolje var ca. 13 % høyere enn fra petroleumsdiesel, dette er uheldig pågrunn av forpliktelsene i Gøteborg konvensjonen. Imidlertid var det en klar reduksjon i både partikkelutslipp 90 %, hydrokarboner nesten 80 % og karbonmonoksid 75 %. En slik reduksjon i de lokale utslippene vil gi et betydelig positiv bidrag til lokalmiljøet i Trondheim. I oppgaven er det vurdert hvorvidt det kan være lønnsomt å opprette en bedrift som samler inn brukt frityrolje fra byens restauranter prosesserer det og selger det som biodiesel. Det ble funnet at en slik bedrift vil kunne være lønnsom og ha ca. 400 000 kroner i årlig overskudd når ikke lønnskostnader er medregnet. Likevel vil det i et slikt selskap være forholdsvis dårlig økonomi og det må vurderes om andre utviklingsmuligheter må vurderes for å øke omsetningen.</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA/oai:DiVA.org:ntnu-10346 |
| Date | January 2007 |
| Creators | Opdal, Olav Andreas |
| Publisher | Norwegian University of Science and Technology, Department of Energy and Process Engineering, Institutt for energi- og prosessteknikk |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, text |
Page generated in 0.0022 seconds