<p>RFID har vært i bruk i over 20 år og er dermed ingen ny teknologi. Likevel har nye produksjonsmetoder og økt utbredelse først i det siste ført til at kostnadene har sunket til et nivå som gjør teknologien konkurransedyktig med den utbredte bruken av strekkoder. RFID-system består alltid av en transponder, som er festet til objektet som skal identifiseres, og en leser, som kommuniserer med og videreformidler informasjon fra, transponderen. De to største fordelene med RFID er at den kan inneholde mer informasjon og at det ikke er behov for en klar synslinje til objektet. I situasjoner hvor flere objekter skal identifiseres eller spores, brukes én transponder per objekt. Oslo Lufthavn Gardermoen håndterer daglig over 15 000 kolli, og for identifisering og sporing av disse, bruker de et strekkodesystem med en gjennomsnittlig leserate på mellom ca 92 til 94 %. Til tross for at raten er relativt høy i forhold til andre bagasjehåndteringssystem, gir dette store merkostnader, da ca 1200 kolli daglig må leses på nytt, og derfor ønsket de å se hvorvidt RFID kan gi høyre leserate enn nåværende på Gardermoen. Med basis i prosjektoppgaven, utført som et forarbeid til masteroppgaven, ble det valgt å gjøre forsøk med en UHF-løsning med passive Gen2-transpondere innlagt i bagasjelapper. Dette fordi de er prisgunstige, har høy datarate og mulighet for global kompatibilitet, og blant leverandørene med erfaring innen identifikasjons- og luftfartsindustrien, ble Accu-Sort, Deister Electronic og Maxeta valgt. De konstruerte en RFID-lesestasjon, og ved testing ble transpondertypen UPM Rafsec Sales Code 3000705 funnet til å være best egnet for RFID-systemet på Gardermoen. Systemet ble installert på flyplassen i juli 2006, og ved testing, med 384 innsjekket kolli, ble det oppnådd en leserate på 96,61 %, som er mellom 2,6 til 4.6 % bedre enn hva som var målet med oppgaven. Det har vært ønskelig å utføre flere tester for å prøve å forbedre systemets prestasjoner ytterlig, men på grunn av tidsnød var dette ikke mulig. En internasjonal flybagasje¬håndterings¬test med RFID ga leserater, fra 99.2 til 100 %, som er bedre enn hva noen andre tidligere har oppnådd med andre sporingsmetoder. Dette viser at teknologien har et svært godt potensial, og luftfartsindustriens standardiseringsorgan International Air Transport Association (IATA) anslår at industrien årlig kan spare 760 millioner amerikanske dollar (USD) ved å ta i bruk RFID. Et organisasjonskart og fremdriftsplan ble laget for å gi prosjektet en oversiktlig struktur. I tillegg ble hvert møte dokumentert i form av et møtereferat og månedlige statusrapporter og andre rapporter ble skrevet for å oppsummere og dokumentere progresjonen i prosjektet. For å bedre forutsetningene for arbeidet med prosjektet, finansierte AI en reise til den årlige Passenger Terminal Expo 2006-messen i Paris. Messen besto av utstillinger og konferanser, og ga en bredere forståelse av flere aspekter innen luftfarts¬industrien, i tillegg til kunnskap om hvordan RFID best mulig vil kunne brukes til å spore flybagasje.</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA/oai:DiVA.org:ntnu-10303 |
| Date | January 2006 |
| Creators | Sunde, Håvard |
| Publisher | Norwegian University of Science and Technology, Department of Electronics and Telecommunications, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, text |
Page generated in 0.0018 seconds