SammendragNye byggeforskrifter og krav til energimerking har bidratt til et økt fokus på energibruk i bygninger. Spesielt gjelder dette energibruk til kjøling i bygninger. Samtidig har de nye forskriftene gjort det mindre fordelaktig å benytte lokal mekanisk kjøling. Dette gjør det interessant å se på om kjøling kun med ventilasjonsluft kan være et alternativ, og i så fall hvilke ventilasjonsprinsipp som egner seg best for dette.Det er i denne oppgaven, med bruk av forsøk og simuleringer, sett på hvilket av de toventilasjonsprinsippene fortrengningsventilasjon og omrøringsventilasjon, som best egner seg til klimatisering av et vanlig kontor i et yrkesbygg i en sommersituasjon. Oppgaven er en videreføring av prosjektoppgaven som var en teoristudie av samme problemstilling. Først ble det gjennomført forsøk med tre ulike tilluftsventiler: to fortrengningsventiler, og en omrøringsventil. Forsøket ble satt opp slik at det skulle ligne mest mulig på et vanlig kontor, og det ble gjennomført to forsøk på hver tilluftsventil. De to forsøkene hadde konstante forhold med unntak av tilluftstemperaturen som ble variert. Forsøkene ble utført ved Airson Engineering sitt prøvelaboratorium i Ängelholm.Resultatene viste at alle tilluftsventilene oppnådde tilfredsstillende termiske forhold, men med klare forskjeller seg imellom. Begge fortrengningsventilene oppnådde en lavere lufttemperatur i oppholdssonen(for sittende personer) enn omrøringsventilen.Deretter ble det benyttet et simuleringsprogram, IDA ICE, for å beregne de termiskeforholdene og for å teste programmet opp mot forsøkene.Resultatene viste at for forsøkene med fortrengningsventilasjon var beregningene gode i den nedre del av rommet, mens for øvre del av rommet og avtrekket avviker simuleringene og de målte verdiene.For forsøkene med omrøringsventilasjon avvek simuleringene noe, ca. 1-2 °C, fra de målte verdiene.For alle forsøkene er det imidlertid en relativt god korrelasjon mellom de simulerte og de målte verdiene innenfor oppholdssonen for sittende personer(opp til 1,1m), da avvikene her er ca. < 1 °C. For øvre del av rommet ble det ikke gjort noen målinger med unntak av en i avtrekket, og her var avviket mellom simuleringene og de målte verdiene større, ca. < 3 °C. Det må imidlertid nevnes at det faktiske varmetapet fra forsøksrommet er betydelig større enn det simulerte, og dette skyldes mest sannsynlig skjulte kuldebroer og lignende som ikke blir fanget opp av simuleringsprogrammet.Resultatene viser at fortrengningsventilasjon oppnår en lavere temperatur i oppholdssonen for sittende personer enn omrøringsventilasjon. De målte verdiene for forsøkene med fortrengningsventilasjon ligger 1-1,5 °C under tilsvarende forsøk med omrøringsventilasjon, noe som er litt mindre enn praktiske erfaringer, men fremdeles utslagsgivende for energibruken til kjøling.Dette betyr at fortrengningsventilasjon vil kreve mindre kjøleenergi ennomrøringsventilasjon ved samme krav til termisk komfort.En enkel analyse av energibruken til kjøling viste at det kan oppnås store energibesparelser ved å heve tilluftstemperaturen bare med 1-2 °C.Fortrengningsventilasjon gir altså muligheten for å heve tilluftstemperaturen og dermedredusere energibruken til kjøling av uteluften, samtidig som den termiske komfortenopprettholdes.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-18979 |
| Date | January 2012 |
| Creators | Rognes, Eskild Endal |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for energi- og prosessteknikk, Institutt for energi- og prosessteknikk |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.0014 seconds