<p>Næringsbygg står for en betydelig andel av energibruken i Norge. Ut fra økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige forhold er det i dag et betydelig fokus på å redusere denne energibruken. Denne hovedoppgaven omhandler energisparepotensialer i næringsbygg. Bygget til Adresseavisen ASA på Heimdal utenfor Trondheim er blitt brukt som referansebygg da målinger og undersøkelser ble gjort der. Skal man redusere energibruken bør man også ha opplysninger om hvor energien blir brukt, når den blir brukt, hvor mye og bakgrunnen for forbruket. Det har også vært ønskelig å kartlegge om det er forskjell i energibruken i kontorlandskaper kontra cellekontorer, og hva som eventuelt er bakgrunnen for denne forskjellen. Med utgangspunkt i at energibruken skal være behovsprøvd og at energibruken skal reflektere antall brukere som benytter arealene har det her blitt benyttet tre metoder for å innsamle informasjon om energibruken. 1. Logging av effektuttak på sikringer i underfordelingen 2. Tilstedeværelsesdetektering og lysbruk 3. Spørreskjema Logging av effektuttak ble foretatt på døgn- og ukebasis over ulike gruppesikringer i to forskjellige områder. Det ene området var inndelt i cellekontorer, mens det andre bestod hovedsakelig av åpne kontorlandskap. For registrering av tilstedeværelse og lysbruk i et område ble det laget utstyr som ble testet og utprøvd, for å se om dette kunne gi verdigfull informasjon omkring lysbruken i områder, og for å avdekke eventuelle forskjeller mellom områdene. Et spørreskjema delt ut i slutten av måleperioden til et utvalg ansatte for kartlegging deres holdninger og vaner i forhold til eget energibruk. Målingene som ble foretatt viser at det er en forskjell i hvordan energien ble brukt i de ulike områdene. Cellekontorene hadde et energiforløp som nådde sitt toppunkt midt på dagen, for deretter å reduseres til et lavere og mer stabilt uttak over ettermiddagen, kvelden og natten. I noen tilfeller var energibruken om kvelden og natten lik, før ny arbeidsdag startet og energiuttaket økte igjen. Fra målingene fikk man inntrykk av at belysningen i fellesarealer og korridorer sto på store deler av døgnet. Kontorlandskapene hadde et noe annet forløp. Dette var preget av jevnt høyt uttak over store deler av døgnet, kun avbrutt av korte perioder noen netter der effektuttaket sank vesentlig. Tilstedeværelsesdetekteringen på cellekontorer ga indikasjoner på en brukstid av rommet i underkant av det driftstiden på belysningen var. Differansen mellom disse varierte en del fra kontor til kontor, men det som gikk igjen var at lyset ble slukket da brukerne forlot områdene for dagen. Målingene viste at brukstiden for kontorlandskapene lå opp mot 15 timer i døgnet, mens den på cellekontorene aldri oversteg 7,5 timer i døgnet. Lystiden var også ulik i de to områdene. På cellekontorene lå lystiden stort sett mellom 7 og 8 timer, mens den for kontorlandskap varierte mer, med flere tilfeller der lyset sto på hele døgnet. Spørreskjemaet bekreftet mye av det målingene viste i forhold til brukstid og vaner. Det var indikasjoner på at brukerne av cellekontorer var flinkere til å slukke lys og utstyr på eget kontor og i områdene rundt, enn det brukerne av kontorlandskap var. Resultatene fra målingene og undersøkelsene viser at differansen mellom behovet og forbruket av energi mange steder er høyt, og følgelig er også sparepotensialene høye i deler av installasjonen.</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA/oai:DiVA.org:ntnu-10477 |
| Date | January 2008 |
| Creators | Coll, David |
| Publisher | Norwegian University of Science and Technology, Department of Electrical Power Engineering, Institutt for elkraftteknikk |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, text |
Page generated in 0.0019 seconds