Return to search

Forberedende mentoring : I overgangsfasen mellom studier og jobb. En kvalitativ intervjustudie av et mentoringprogram ved NTNU

Tema og problemstilling: Individuell utvikling og støtte er i dag høyt verdsatt. Spesielt i arbeidslivet har dette betydning og får anerkjennelse. Mentoring er en måte å legge opp til slik individuell utvikling. Denne formen for å utvikle og støtte individet har de senere årene blitt mer og mer brukt. Mentoring er en håndsrekning fra en som kan og vil, til en som har behov for en håndsrekning. En definisjon jeg støtter meg til, er da; "...off-line help from one person to another in making significant transitions in knowledge, work or thinking." (Clutterbuck og Megginson 1995 i Clutterbuck 2004 s. 12). Fokuset i oppgaven retter seg mot hvilket utbytte mentee har, og hvordan mentoringen oppleves av mentee. Problemstillingene lyder slik; Hvordan oppleves arbeidsforberedende mentoring av mentee, og hvordan står arbeidsforberedende mentoring i forhold til mer tradisjonell mentoring? Metode og kilder: For å belyse disse problemstillingene har jeg gjort en kvalitativ intervjustudie av et mentoringprogram for kvinnelige sivilingeniørstudenter ved NTNU. Det er gjort fem intervjuer. Menteene er i ferd med å avslutte studiet og skal bevege seg ut i arbeidslivet. I denne sammenheng får de muligheten til å søke om en mentor, som er tidligere student ved studiet og har operert i arbeidslivet i mange år. Det teoretiske rammeverket omfatter teorier rundt mentoring. Teorien forsøker i all hovedsak å skape en kontekst for det aktuelle programmet. Slik håper jeg å kunne sette mentoringprogrammet inn i en eksisterende teoretisk ramme og vise eventuelle fordeler og ulemper. Teoretikere som blir aktivt brukt er Clutterbuck, Mathisen og Kvalsund. Clutterbuck gir meg en helhetlig tilnærming til mentoring som passer mentoringprogrammet. På samme tid hjelper Mathisen og Kvalsund meg å utdype og komplimentere enkeltområder. Teorien er utelukkende knyttet til mentorprogrammet og resultatene. De er altså valgt for å belyse programmet fremfor å utfordre det. Forberedende mentoring: Jeg har altså endt opp med å kalle dette for forberedende mentoring. Resultatene viser at forskningsdeltakeren snakker om et vesentlig utbytte av programmet. De har selv lagt stor vekt på den støtten de har fått. Mye av utbyttet de tar med seg kommer da i form av mindre usikkerhet i møtet med arbeidslivet. På samme tid snakker de positivt om det nettverket dette gir de muligheten til å være en del av, allerede før de trer inn i jobb. Et spennende funn er også hvor lite menteene vet om mentors utbytte av dette samarbeidet. Vil mer åpenhet på dette området ha noen innvirkning? Jeg føler også at jeg får frem viktigheten av å ha en helhet når det kommer til mentoring. Jeg mener altså et sterkt fokus bør være rettet mot å være oppmerksom på alle sidene med mentoring. Dette betyr blant annet at det må være individuelt tilpassede opplegg for å dekke de ulike menteenes behov. Til slutt konkluderer jeg med at det innenfor dette programmet eksisterer et stor usikkerhetsmoment. Menteene har ingen mulighet til daglig å erfare hva de snakker om under mentoringen. Hvordan påvirker dette menteenes faktiske utbyttet? / Subject and research questions: Individual development and support is today highly valued. Especially in the working life this has meaning and is appreciated. Mentoring is one way to start this kind of individual development. This form of development and support has been more and more used during the last years. Mentoring is offering a helping hand, by someone who wants and is willing to, to someone who needs a handout. A definition I lean on, is; "...off-line help from one person to another in making significant transitions in knowledge, work or thinking." (Clutterbuck & Megginson 1995 in Clutterbuck 2004 p. 12). The focus of this project is mentees outcome, and how mentoring is experienced by the mentee. The research questions asked in this thesis are; how is workpreparatory mentoring experienced by the mentee, and how stands workpreparatory mentoring against more traditional forms for mentoring? Methods and references: To expose this research questions have I done a qualitative interview study on a mentoring program for women who graduates as engineers at NTNU. I have done five interviews. The mentees are in the final stages of their graduation and are preparing to start their carrier. In this phase they get the opportunity to have a mentor, who earlier was a student in the same study program and have been operating in the business for many years. The theoretical framework includes theories about mentoring. This part tries somehow to make up a context for the mentoring program studied in this project. In this way, I want to place this mentoring program into an existing theoretically frame, and discuss possible benefits and disadvantages. Theorists like Clutterbuck, Mathisen and Kvalsund is used. While Clutterbuck contributes to an overall approach to mentoring, Mathisen and Kvalsund helps me to elaborate and compliment some areas. The theory is exclusively attached to the mentoring program and the results. They are chosen intentionally to expose the program, rather than to challenge it. Preparatory mentoring: I’ve ended up calling this concept preparatory mentoring. The results show that the informants have had a significant outcome of the program. The support they experienced was given great focus. A smaller amount of uncertainty in the meeting with life of work has been a big part of the mentees profit. Another interesting discovery is how little the mentees know about mentor’s outcome of the cooperation. Would openness about this issue have any effect? I also feel that the importance of viewing mentoring as a whole, is presented trough these results. A great amount of focus should be directed at awareness on all sides of mentoring. Among other things, this will implicate that individual plans should cover the mentees individual needs. At last I conclude that this program have an element of uncertainty. The mentees have no existing possibility in their everyday life to actually experience what they discuss in the mentoring program. I then wonder how this affects their actual outcome.

Identiferoai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-14962
Date January 2011
CreatorsOlsen, Eirik Normann
PublisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap
Source SetsDiVA Archive at Upsalla University
LanguageNorwegian
Detected LanguageNorwegian
TypeStudent thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text
Formatapplication/pdf
Rightsinfo:eu-repo/semantics/openAccess

Page generated in 0.0028 seconds