Undersøkelser har vist at belastningen av bygg ikke stemmer med forventet forbruk, og det antas at store installerte effekter står ubrukt. Hvordan installasjonene kompenserer for samtidighetene i belastningen, og hvordan påvirker samtidigheten forbruket og samtidighetsfaktorene i installasjonen? Fire konkrete yrkesbygg ble sett på for å undersøke tilstandene, kontorbygget Nordregate 8, bank- / kontorbygget SpareBank1, sykehjemmet Munkvoll HSV og Rosenborg Skole.Strømmålinger gjort på installasjonene ble utført over tid for å kartlegge forbruket inn til fordelingene og ut på kursnivå. Man måtte velge ut noen kurser å studere nøye på grunn av begrensninger i utstyret. Effektmålinger ble utført momentant på alle kursene for å finne effektfaktorene for belastningene i fordelingene.Resultatene viste at samtidigheten på kursnivå varierte mellom belastningen kursene forsyner. Stikkontakter til uspesifisert bruk ble målt til å ha de laveste gjennomsnitts samtidigheter med 0,1655, belysningskursene 0,2631, varmekursene 0,5138 og diverse spesifikk belastning ble målt til 0,6292. Uspesifiserte stikkontaktskurser sin lave samtidighet var som forventet, og man så de samme resultatene fra målingene gjort i fordypningsprosjektet høsten 2012 [1]. Resultatene fra belysningskursene var overaskende, siden disse har en mer kontinuerlig belastning. Bedre kontroll på installerte effekter er eneste mulighet til å unngå denne typen overdimensjonering.Samtidighetsberegningene for belastningen på inntaket viste meget forskjellige samtidigheter mellom yrkesbyggene. Rosenborg kom ut lavest og hadde maksimal samtidighet på 0,1230, Sparebank1 0,1344, Nordregate 8 0,4559 og Munkvoll 0,9413. Rosenborg og SpareBank1 er begge nye installasjoner med energieffektive belastninger. Begge fordelingene har en stor del stikkontaktskurser med lavest samtidighet av belastningsgruppene sett på. Overraskelsen var nok størst for resultatene i Munkvoll, som viste meget høy samtidighet på fordelingen. Dette var den eneste installasjonen med topografisk inndeling av kursene, og stor bruk av trefase kurser. Det kan virke som Munkvoll er underdimensjonert.Å sette riktig samtidighetsfaktorer viste seg å være komplisert. Der er flere faktorer å ta med i betraktningene, men det viktigste man må ta for seg er å bestemme de installerte belastningene. Planleggernes motivasjon for å effektivisere sluttresultatet blir ofte overskygget av risikoene for å underdimensjonere installasjonene. Besparingsmulighetene er store, og man så i flere tilfeller at man kunne halvert antall kurser og installert effekt, uten å overbelaste vernene med samme belastning.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-22708 |
| Date | January 2013 |
| Creators | Johansen, Thomas Aleksander |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for elkraftteknikk, Institutt for elkraftteknikk |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Bokmal, Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.0041 seconds