With more and more cellular phone handsets being introduced wifi interfaces, an alternative to using the purely cell-based mobile phone networks infrastructure can be envisioned: mobile phone cells can be extended via ad-hoc relaying of traffic from out-of-coverage handsets towards in-coverage handsets, and mobile phones might be able to establish communication paths between them without passing through the cellular infrastructure. This presents a number of challenges including billing, security, multi-fabric routing, hand-over and quality of service. One task of this project is thus to look at the necessity of providing brokering network access, addressing variables influencing its success. The other task for this project is to construct the necessary mechanisms for establishing the ad-hoc part of an extension to cellular networks. This involves analysing ad-hoc networking and implementing OLSRv2, one of several experimental solutions for ad-hoc networking that exist within the Internet Engineering Task Force (IETF). To emulate such a system, but also for debugging and evaluating the implementation, a test-bed is required to be constructed.

Sporing har i seneste tid for alvor blitt satt på dagsordenen. Med minnene om kugalskap og skrapesyke nesten glemt, ble E.coli og salmonella viktige mediebegivenheter. Næringsmiddelindustrien og myndighetene har på grunn av dette blitt oppmerksomme på problemet og Landbruks- og Matministeren, Terje Riis-Johansen har lansert prosjektet eSporing, som har som mål å ha en teknisk løsning for sporing på plass innen 2010. Slik som informasjonssystemene er bygget opp i de fleste tilfeller i næringsmiddelindustrien, med et ERP system med tråder helt ned i enkelte prosessenheter, er dette tungt å få til på en god måte. Samtidig har det vist seg at generell sporing, kun er lønnsomt ved en tilbaketrekking, altså ved en krise. Ellers koster det bare mer penger og arbeid å ha kontroll på næringsmidlene. Det er imidlertid flere måter som sporing kan benyttes til noe positivt. Dette kan være verdikjedestyring, innhenting av nøkkelparametre som kan brukes til prosessoptimalisering og varedifferensiering. Problemet er imidlertid at dette krever en bedre sporing enn det som har vist seg å være mulig når sporingen blir løst på sentralt nivå. Det er altså behov for egne systemer på fabrikknivå for å forbedre sporingen. Dette krever en arkitektur som legger til rette for disse systemene. Datainnsamling og besøk på ulike fabrikker, har gjort det mulig å finne krav som en slik arkitektur har behov for å løse. Kravene til sporing og verdikjedestyring har vært sentrale. Med sporing menes både sporing på prosessinformasjon og sporing av hvilke innsatsfaktorer som har gått inn i en sporbar enhet. Prosessinformasjon er her definert som prosessenhetshendelser som kun har betydning lokalt på en enhet, mens innsatsfaktorer er definert som alle enheter som følger med produktet videre i næringskjeden. Ut fra disse kravene har en konseptuell arkitektur blitt laget. Denne anbefaler bruk av tilsvarende lagdeling som ISA 95 standarden. Nettverksarkitektur og informasjonsarkitektur er også definert her. Den tekniske arkitekturen er ikke definert fordi det har vært et mål å ha arkitekturen uavhengig av teknologier. Den overordnede datamodellen som er beskrevet er laget for å sikre støtte for prosessinformasjon fra både lastbærere og prosessutstyr. Den har også støtte for den sporingen frem og tilbake i verdikjeden ved at alle innsatsfaktorer blir registrert og følger den sporbare enheten. Hvordan arkitekturen og et eget lag med informasjonssystemer best kan støtte økt sporing, økt automatisering og gi en fleksibel og fremtidsrettet platform å bygge vider på, er diskutert i denne oppgaven. Resultatet av oppgaven er en generell arkitektur som kan støtte sporing og verdikjedestyring på en best mulig måte.

Høsten 2005 hadde vi et fordypningsemne ved NTNU der vi så på muligheten til å benytte videokonferanse over Internett slik at det enkelt kan være til hjelp i undervisning. Ett av hovedelementene var å sette seg inn i bruken av Marratech, et system for videokonferanse over Internett. Dette var noe som for oss virket svært interessant å gå videre med, og vi bestemte oss å for å forsøke å sette dette ut i praksis. I tilegg var det av interesse for oss å se nærmere på muligheten til at man en gang i fremtiden skal kunne utvikle programvare for mobiletelefon slik at man også på dette området kan benytte videokonferanse. Vår tittel på oppgaven ble dermed ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi utarbeidet i tillegg følgende problembeskrivelse: ”Oppgaven tar sikte på å implementere bruk av videokonferanse over Internett i læringsssammenheng. Videokonferanseprogrammet Marratech skal benyttes for å sende forelesninger over Internett, slik at studenter kan følge forelesninger uavhengig av geografisk lokasjon. Videre skal man se på 3G-telefoner, og analysere disse enhetenes muligheter i denne sammenheng. Oppgaven tar sikte på å utarbeide en kravspesifikasjon med tanke på fremtidig utvikling av en Marratech-klient for slike enheter, slik at det også blir mulig å følge forelesninger via mobile enheter.” Kapittel 1 – En introduksjon til hva vi har vært igjennom under denne masteroppgaven. Kapittel 2 – I dette kapittelet gir vi en kort introduksjon til selve bruken av Marratech. Vi beskriver en del funksjonaliteter som Marratech gir med tanke på at man skal kunne benytte denne type teknologi i forbindelse med videokonferans over Internett. Ønsker man enda nærmere detaljer anbefales det at man ser nærmere på vedlegget ”Manual for installasjon og bruk av Marratech 5.1”. Kapittel 3 – Her presenterer vi våre erfaringer med mobil interaktiv læringsarena over Internett i praksis. Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hva bør forbedres? Kapittelet tar blant annet for seg praktiske ting som riktig bruk av kameraer og mikrofoner i auditorier slik at man oppnår best mulig lyd og bilde kvalitet for de studenter som følger forelesninger over Internett hjemmefra. Man får også en gjennomgang av bruken av elektronisk tavle slik også de utenfor auditoriet kan se hva foreleser skriver på tavlen. Avsluttningsvis gjennomgår vi en spørreundersøkelse som vi har gjennomført ovenfor studentene som har fulgt faget IT2202 Operativsystemer. Kapittel 4 - Med dette kapittelet har hovedfokus vært systemutvikling på mobile enheter som kommuniserer via 3G. Kapittelet tar for seg våre anbefalte valg av programmeringsspråk, mobiltelefoner og operativsystmer. I tillegg gjennomgår vi viktige profiler og protokoller som er nødvendig å sette seg inn for å forstå hva som skal til for å utvikle en videokonferanseklient for mobile enheter. Avsluttingsvis presenterer vi en kravspesifikasjon vi har utviklet slik at man kan se hvilket krav som er nødvendig å innfri for at en videokonferanseklient skal fungere. Kapittel 5 – I kapittel 5 presenterer vi våre tanker rundt bruken av IKT i læringssammenheng med bakgrunn i det vi har presentert i kapittel 3 og 4. Kaipitter 6 – Her tar vi får oss våre anbefalinger til videre arbeid slik at man kan optimalisere og forbedre den teknologien vi har gjennomgått. Kapittel 7 – I konklusjonen presenterer vi våre erfaringer med bagrunn i arbeidet vi har vært igjennom i dette prosjektet, ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi tar først for oss området innenfor videokonferanse over Internett knyttet opp mot læring og litt om andre tenkte områder før vi avslutter med å konkludere rundt tanken om mobilkonferanse per mobile enheter. Kapittel 8 – En oversikt over våre referanser og kilder som vi har benyttet underveis i prosjektet. Kapittel 9 - Vedlegg.

Oppgaven går ut på å implementere nytt page replacement cache i databasesytemet Derby. Oppgaven tar først for seg en studie av eksisterende algoritmer. Deretter velges LRU og LRU/2Q, for implementasjon. Vi verifiserer at algoritmen er korrekt, før vi kjører en rekke ytelsestester. En analyse av resultatene viser at både LRU og LRU/2Q yter bedre enn den eksisterende clock-algoritmen.

Denne diplomoppgaven har undersøkt hvordan en adaptiv låseprotokoll kan hjelpe mobile databaser til å håndtere forskjellige problemer som eksisterer i det mobile miljøet. Diplomoppgaven har også undersøkt hvordan andre låseprotokoller løser problemer i det mobile miljøet. En av disse andre låseprotokollene er låseprotokollen online-offline, som den adaptive låseprotokollen har tatt utgangspunkt i. Den adaptive låseprotokollen har også hentet ideer fra de andre låseprotokollene. Design og implementering av online-offline er inkludert i diplomoppgaven. Designet og implementering av online-offline er utvidet til en adaptiv låseprotokoll.

God og oppdatert backup er viktig for å unngå tapt arbeidsinnsats når uhellet er ute og data forsvinner eller korrupteres. Flere og flere benytter bærbare PC-er i jobben. Bærbare maskiner er mer utsatt for datatap i form av støtskader og tyveri enn stasjonære, samtidig som deres nomadiske natur gjør at de lett faller utenfor tradisjonelle backup-systemer. En undersøkelse utført blant ansatte ved IDI viser at å tilby en brukervennlig løsning for backup av bærbare PC-er er ønsket og vil forbedre de ansattes backupfrekvens. På grunnlag av denne undersøkelsen og ønsker fra Teknisk gruppe ved IDI blir eksisterende backup-teknologi vurdert og et brukerdrevet backup-system basert på verktøyet rdiff-backup designet og implementert. rdiff-backup viser seg å ha problemer med at metadata lagret på serveren lett korrupteres ved uforutsette hendelser i backup-prosessen og at å kjøre det under Cygwin i Windows ikke er fullt funksjonelt og stabilt. Til sist påpekes punkter som må forbedres i systemet før det eventuelt kan settes i drift. Det anbefales også å se på andre mulige løsninger, spesielt trekkes backupsystemet Box Backup frem som et alternativ å vurdere i senere arbeid.

I denne oppgaven er målsetningen å utvikle en metode for å organisere og visualisere en rekke med dokumenter (tradisjonelle dokumenter, læringsobjekt og kunnskapsobjekt) I oppgaven framhever jeg at automatisk genererte konseptkart er en god måte å representere kunnskap på, jeg visualiserer derfor kunnskapen i et konseptkart. Konseptene i kartet beskrives ved hjelp av merkelapper. Relasjonene og konseptenes plassering beregnes ved hjelp av metoder fra informasjonsgjenfinning. Dette automatisk genererte konseptkartet må visualiseres, selve visualiseringen bygger på teori fra informasjonsvisualiseringssystemer. I beskrivelsen av hvordan kunnskap kan representeres diskuteres konsepter, forskjellige typer kunnskap, og måter å presentere kunnskap på. Kunnskapen som kan vises som konsepter kan være tradisjonelle dokumenter eller læringsobjekter, oppgaven beskriver hva et læringsobjekt er i denne sammenheng. I evalueringen av konseptkartet gjenomgås det prototypens egenskaper til å visualisere kunnskapen på en god og oversiktlig måte, det evalueres også hvor stor mengde med kunnskap som prototypen kan håndtere. Jeg mener at resultatene viser at det tredimensjonale konseptkartet er et meget nyttig og pedagogisk hjelpemiddel for organisering og presentasjon av kunnskap.

I dagens informasjonssamfunn har man enkel tilgang til store mengder informasjon, dette fører ofte til at man finner mye mer informasjon enn man trenger og det blir vanskelig å finne det man leter etter. I min masteroppgave skal jeg prøve å finne en metode som automatisk angir tema til tekster. Ved å få angitt et tema, er det forhåpentlig enklere å se om teksten innholder relevant informasjon. Utgangspunktet for oppgaven var en idé om at det er mulig å finne tema for en tekst ved å bruke tittelen og sammendrag (abstract) som grunnlag. Dette testes ved å dele en samling dokumenter opp i flere deler og trene en del ved å la forhåndsbestemte tema for denne delen bli satt som utgangspunkt for sammenligninger med resten av samlingen. For å løse denne oppgaven har jeg gjennomført en litteraturstudie, tatt i bruk lovende teknologier for høsting av metadata og laget en prototyp som tester hvor godt metoden fungerer i praksis. For å høste metadata ble Open Archives Initiative’s standard for høsting av metadata valgt som løsning for høsting av data. Arc, en åpen kildekode programvare, ble brukt for selve høstingen og MySQL ble valgt som datalager for innhøstede data. Det viste seg at metoden i de fleste tilfeller traff feil tema, sammenligner man med de fem temaene som blir foreslått er treffprosenten 11 prosent i gjennomsnitt. Dette gir for dårlig resultat til at metoden kan taes i bruk slik den er i dag. Det har underveis blitt oppdaget en mulig feilkilde i selve samlingen som er brukt for testformålet, da dokumentene i samlingen er fordelt slik at like tema ligger nært hverandre. Ved testing på et utvalg av samlingen på de 100 første dokumentene blir resultatet vesentlig bedre enn for hele samlingen. Temafordelingen i denne delen av samlingen er også mer jevnt fordelt enn resten av samlingen, dette indikerer at det er samlingen som er problemet og ikke metoden. Jeg konkluderte med at metoden mest sannsynlig virker og at den kan brukes til å angi tema for tekstlige dokumenter. Det må imidlertid testes på blant annet om resultatet blir bedre dersom man stokker dokumentene, eller bruker en annen dokumentsamling. Dersom resultatet blir at treffprosenten nærmer seg hundre prosent er det etter min mening mulig å bruke metoden i stor skala på internett for å angi tema til dokumenter.

Asynchronous JavaScript and XML (AJAX) er en samling med teknologier, som muliggjør utvikling av webapplikasjoner med interaktive brukergrensesnitt. Sikkerheten i slike webapplikasjoner kan svekkes på grunn av kompleksiteten som AJAX tilfører. Ved å fokusere på funksjonelle krav fremfor sikkerhet, kan det introduseres en rekke fallgruver og angrepstyper under utviklingen. Det blir i oppgaven undersøkt slike fallgruver og angrepstyper, med eksempler på hvordan de kan utnyttes av ondsinnede. Ved å ta forskjellige forholdsregler, kan det utvikles sikre AJAX-baserte webapplikasjoner, og det er derfor undersøkt et aktuelt utvalg av disse. Det finnes rammeverk for å systematisere og effektivisere arbeidet til utviklere. Oppgaven tar for seg rammeverkene Direct Web Remoting, Ruby on Rails og Microsoft ASP.NET. Disse er alle gode kandidater til verktøy for å utvikle AJAX-baserte webapplikasjoner, med hensyn til tid og sikkerhet. Rammeverkene har innebygde mekanismer som hevder å støtte enkelte av forholdsreglene undersøkt. For å teste disse rammeverkene og deres sikkerhetsmekanismer, blir det utviklet en AJAX-basert webapplikasjon i hvert av rammeverkene. Testingen viser at de fleste mekanismene i rammeverkene må aktiveres manuelt, før de bidrar til økt sikkerhet. Det blir også avslørt en feil i en av sikkerhetsmekanismene til rammeverket DirectWeb Remoting. Feilen blir rapportert til utviklerne av rammeverket, sammen med forslag til hvordan denne bør rettes.

Oppgaven tar for seg hvordan det er mulig å lage et cluster basert på Derby som støtter et høyt volum av lesetransaksjoner. Skriving er ikke i fokus ytelsesmessig, men er mulig gjennom Derbys støtte for XA. Det faktum at XA er et verktøy for å gjennomføre 2-fase commit, ikke replisering, gjør at skriving kun er mulig for administrator. Hovedsakelig grunnet manglende sekvensering av transaksjoner, samt mangel på automatisk opprydning etter feilede transaksjoner. Testing viser at skaleringsgraden for et slikt system er på 100%. Det er ingen sammenkobling mellom servernoder, og dermed ingen øvre grense for antall noder. Det at det ikke er noen sammenkobling mellom servernoder gjør at disse kan spres geografisk. Sammen med en fail-over mekanisme i klienten kan dette systemet oppnå høy tilgjengelighet ved lesing.