Det finnes flere gode måter for personer å forebygge og motvirke hørselskader på. En av disse metodene er ved å måle lyddosen en person blir utsatt for. Denne metoden er grunnlaget for dette prosjektet. Prosjektet ”Distribuert lydnivåmåling” har resultert i en prototype av et system som skal varsle personer som oppholder seg i miljøer med farlige lydtrykk. Prototypen består av to sensorer som sender data til en datamaskin som er mottakeren i systemet. Hver sensor består av mikrofon, filter, mikrokontroller og radiomodul. Sensorene måler momentant lydtrykk og peak-verdi som mottakeren visualiserer. Det ekvivalente lydnivået blir også utregnet av mottakeren og vist sammen med de andre parametrene på en oversiktlig måte. Kravene til en dosimetrimåler er definert i en egen standard, og det er en lydtrykknivåmåler som i tillegg beregner det ekvivalente lydtrykket måleren blir utsatt for over tid. Denne standarden definerer blant annet frekvensrespons, batterilevetid og dynamisk område. Underveis i prosjektet har det blitt jobbet mye med å finne gode løsninger på kravene til prototypen fra denne standarden. Det ble designet to sensorer i prosjektet da det viste seg at den ene ikke tilfredsstilte standardens krav til frekvensrespons. Det viste seg også at begge disse sensorene hadde analoge kretser som ga for mye støy. Dette gjorde at støygulvet i kretsene ble for høyt og senket det dynamiske området til enhetene. Batterilevetiden og bruk av strømgjerrige komponenter i prosjektet ble sett på som viktig, og prototypen har en teoretisk lenger batterilevetid enn standarden krever. Ved prosjektets slutt er det ferdige produktet to sensorer som måler det meste av det ønskede dynamiske området med god nøyaktighet. Dataene blir sendt til en mottaker, hvor det ekvivalente lydnivået blir beregnet og vist grafisk. Produktet er også skalerbart, og kan bestå av opptil 90 sensorer som kan rapportere til samme mottaker.

The increased processing power and screen sizes of mobile devices has made it desirable to watch multimedia presentations on the go. On such devices the data network bandwidth is usually the limiting factor, which imposes a tradeoff between quality and resolution on the presented content. A new video compression system called High Efficiency Video Coding (HEVC) is currently under development. The vision of HEVC is to create a compression system that achieves the same quality at half the bit rate compared to the existing H.264/AVC standard [2].The goal of this thesis is to investigate how HEVC performs compared to H.264/AVC using mobile platforms and sport content as the scenario. The subjective test was conducted on an Apple iPad. It indicated that HEVC has a clear gain in compression compared to H.264/AVC. On average at a resolution of 640x368, HEVC achieved a good quality rating at approximately 550 kilobit per second while H.264/AVC did almost reach this quality at 1000 kilobit per second. However, it was shown that subjective quality gain varied over content.The objective measurements showed an overall reduction in bit rate of 32% forthe luma component. However, the reduction of bit rate was highly variable over content and resolution. A high correlation between the subjective and objective measurements was found, which indicates that it was almost a linear relationship between the reported subjective and objective results.In addition, a proposed deblocking filter was implemented. The filter applies a new filter function of the luma samples and performs line based filtering decision. On average the reduction in bit rate was reported to be 0.4%, with a maximum reduction of 0.8% for the luma component. The decoding time relative to the second version of the HEVC test model was reported to be 1.5% higher. This is most likely due to the line based filtering decision. The general impression of HEVC is that it has the ability to reach the stated vision, and perhaps even surpass, when finalized.

In broadcasting environments intra-only video coding with JPEG 2000 has shownto provide many desired features along with high picture quality. However, thereis no exploitation of temporal redundancy, which can reduce the bit rate whilemaintaining the quality.Optical flow algorithms are designed to find the apparent movement of brightness inan image, and can be used to estimate the motion of each pixel between consecutiveimages. This thesis explores the performance of a hybrid video codec that uses the’Classic+NL’ optical flow algorithm for motion compensation and JPEG 2000for encoding the estimation error.The motion estimation proved to be inaccurate at the edges of objects. This cancause high frequency components in the residue image, which will decrease theefficiency of JPEG 2000. Occluded regions will also have poor estimation, as theyare not present in the previous frame. Since noise is not considered when the opticalflow is calculated, the energy of the noise may increase after motion compensation.Without addressing these issues, optical flow algorithms are not well suited formotion estimation in hybrid video codecs.Even with the inaccurate motion compensation performed by the optical flow algorithm,there was an overall reduction in bit rate of 18.8%, compared to intra-onlycoding with JPEG 2000. The performance was highly content dependent, rangingfrom a reduction of 90% to an increase of 27%. The reduction comes at a cost ofincreased delay, higher complexity, vulerability to transmission errors, and a lackof a constant bit stream. The proposed hybrid codec is therefore not suited toreplace intra-only coding with JPEG 2000 in contribution environments.

Siden digital kommunikasjon krever raskere og raskere systemer for å kunne håndtere økende behov for båndbredde og samplingsrate, kan systemer med èn ADC være utilstrekkelig. En løsning på dette problemet er å bruke TIADC systemer, som kan eliminere nødvendigheten til å stadig utvikle raskere og mer nøyaktige ADCer. Dette siden den totale hastigheten til et TIADC system er lik summen av de individuelle ADCene.I denne oppgaven har signalrekonstruksjon av et båndbegrenset signal fra et 2-TIADC og et 4-TIADC system, med antakelsene ikke-uniform periodisk sampling og kjent tidsforskyvning blitt vist. Den valgte metoden er basert på multirate filterbanker, hvor filterkoeffisientene blir funnet via interpolasjoen med en raised cosine funksjon. Det valgte inngangssignalet er et sinus signal med frekvens på 350 MHz, og samplingsfrekvensen ble valgt til 1 GHz. Lengden på de digitale filtrene blir bestemt av k og intervallet definert som [-2k-1,2k].Simuleringsresultatene viste at inngangssignalet fra 2-TIADC systemet kan, med $k$ valgt mellom 10 til 45 avhengig av roll-off faktoren, rekonstrueres med feil innen den satte feilgrensen på -100dB (MSE). Resultatene for 4-TIADC systemet viste seg å ha større feil, og for å kunne oppnå en rekonstruksjon innen feilgrensen, må k økes til mellom 15 og 50 avhengig av roll-off faktoren.Systemet for 2-TIADC ble også testet for å se hvordan metoden håndterte en økende tidsforskyvning. Tidsforskyvningen varierte fra 0.1-0.99% av Ts, og verdiene av k som ble testet var 25, 50 og 100. Resultatene viste at inngangssignalet kan rekonstrueres med en tidsforskyvning på henholdsvis 0.7, 0.85 og 0.95 Ts med en feil innen den valgte grensen.