<p>Syntese av crocinderivater. Syntese av crocetin, både kjemisk og ved hjelp av mikroorganisme.</p>

<p>Det er syntetisert fire potensielle virkestoffer mot sopp. To av disse er fluorerte forbindelser.</p>

Det er syntetisert fire potensielle virkestoffer mot sopp. To av disse er fluorerte forbindelser.

Denne masteroppgaven ble skrevet som et avsluttende ledd i studiet Lektorutdannelse i realfag ved NTNU. Hensikten med oppgaven var å forberede elever på bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform. Det er en av vurderingsformene som blir benyttet på skriftlig eksamen i Biologi 2 fra våren 2008. I denne studien ble det fokusert på læringsverktøyet Test 2.0 i it’s learning som metode for å forberede elevene til denne eksamenen. Det ble benyttet en testgruppe bestående av en lærer og 18 elever som gjennomførte undervisning i Biologi 2. I studien skulle elevene utføre to prøver: en flervalgsprøve i Test 2.0 og en kortsvarsprøve på papir. Studien ble gjennomført for å finne ut i hvilken av vurderingsmetodene elevene får vist sin kompetanse fra læreplanmålet Genetikk i Kunnskapskapsløftet best.Den teoretiske forankringen baserer seg på litteratur innenfor flervalgsoppgaver med utgangspunkt i fordeler og utfordringer ved bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform. Det ble også fremlagt teori rundt bruk av digitale tester i læringsplattformer. Metoden i undersøkelsen ble basert på en kasusstudie med bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Til datainnsamlingen ble det utført spørreundersøkelser med avkrysningspåstander og åpne spørsmål, samt intervju av lærer og elever. Tendensene fra datamaterialet viste at elevene fikk vist sin kompetanse godt ved bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform, men flere av elevene mente at de fikk vist mer av sin kompetanse gjennom bruk av kortsvarsoppgaver. Læreren i denne studien hadde ikke benyttet Test 2.0 tidligere, og han var positiv til dette læringsverktøyet etter flervalgsprøven. Han så mange muligheter for å benytte dette verktøyet for underveisvurdering og for å forberede elevene til skriftlig eksamen. Sluttkonklusjonen av denne studien er at flervalgsprøver ikke må betraktes som en erstatning for-, men som et verdifullt supplement til de andre prøveformene som benyttes i undervisningen. Det gjelder også for Test 2.0. Den kan tilby elevene en ny læringsform, og den kan utgjøre et viktig supplement i lærerens pedagogiske verktøykasse.

SammendragEt redskap som er lite utbredt i norske skoler i dag, men som får økende oppmerksomhet er responssystem. Systemet består av en teknologi som lar lærere presentere spørsmål eller problemstillinger for klassen slik at elevene gir respons ved bruk av en fjernkontroll, også kalt klikker. Responsene samles raskt opp og summeres slik at lærer og elever kan se resultatene. Tidligere forskning viser at slike system kan bidra til mye positivt i klasserommet. Responssystem gjør det enkelt å utføre kunnskapstester, det kan brukes for å gi formativ vurdering, eller brukes som ulike meningsmålinger vedrørende elevenes preferanser og interesser. En viktig motivasjon for å bruke responssystem er at det kan gi læreren nyttig informasjon som for eksempel kan brukes for å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Denne studien beskriver utprøving av responssystem i tre biologiklasser på videregående skole, hos tre forskjellige lærere. Oppmerksomheten er rettet mot lærernes opplevelse av å bruke responssystem. To av klassene var Biologi 1, mens den tredje klassen var Biologi 2. Temaene var organsystemer hos ulike dyregrupper, formering hos dyr og populasjonsbiologi. Utprøvingen foregikk fra to til fire ganger hos hver lærer. En lærer testet responssystemet for summativ vurdering ved å inkludere det i en prøve, mens de to andre brukte det kun i undervisningssituasjoner. Etter denne utprøvingen ble lærerne intervjuet enkeltvis. Lærernes opplevelser stemmer i stor grad overens med de aspektene som tas opp i annen forskning om responssystem. Beskrivelsene som lærerne kom med kan i korte trekk oppsummeres slik:Den raske responsen gir en innsikt som det er vanskelig å få tak i på en annen måte, den sparer læreren for mye arbeid, og responsen legger til rette for å følge opp med tilpasset undervisning eller formative tilbakemeldinger. Bruk av responssystem egner seg bedre for enkelte tema innen biologi, men hvilke temaer dette er, er en vurdering som den enkelte lærer må ta. Bruken, og hvilke spørsmål man stiller henger også sammen med hvilket formål man har med undervisningstimen, om det er å teste rent faglige kunnskaper eller å oppfordre til meningsytring og diskusjon.

Denne masteroppgaven er skrevet som et avsluttende ledd i studiet Lektorutdanning i realfag ved NTNU. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvilke faktorer som ligger bak et utdanningsvalg til biologi. Oppgaven hadde fokus på guttene i biologi, og hva som gjorde at de valgte å ta utdanning i biologi. I biologi er kjønnsfordelingen skjev, der jentene er i flertall. Dette var en årsak til at oppgaven fikk et fokus på guttenes valg.Den teoretiske forankringen baserer seg på litteratur innen fagdidaktikk, psykologi og artikler som ha utdanningsvalg som tema. Metoden i denne oppgaven baserer seg på en kasusstudie med bruk av kvalitativ og kvantitativ metode, der den kvalitative metoden er vektlagt. For innsamling av data ble det brukt spørreundersøkelser. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant biologistudenter ved NTNU, samt at det ble brukt data fra Vilje-con-Valg, som er et forskningsprosjekt ved naturfagsenteret i Oslo. Tendenser fra datamaterialet viser at interesse er en vesentlig faktor for biologistudentenes utdanningsvalg. Studentene mener biologistudiet omhandler noe de synes er spennende og at det er et fag studentene føler de mestrer og de har god selvtillit i forhold til biologi.Hovedkonklusjonen for denne masteroppgaven er at interesse for biologi er den største faktoren som påvirker et utdanningsvalg blant biologiguttene. De har god selvtillit i faget og dette er et studium de føler at de mestrer. Dette er faktorer som viser seg å være en indirekte årsak av interessen for biologi. Videre er det slik at guttene i biologi ikke blir påvirket av holdninger i samfunnet som er gjort opp mot kjønn, utdanning og yrke.

In the present study, the concentration of selected metals and metalloids were determined in blood and feathers of 29 incubating female common eiders (Somateria mollissima). The birds were sampled at the island Storholmen in Kongsfjorden, Svalbard, at the end of the nesting season of 2011. In order to increase the knowledge of metal levels of the female common eiders nesting in Svalbard, concentration of the non-essential metals mercury (Hg), lead (Pb), arsenic (As), and cadmium (Cd) and the essential metals selenium (Se), manganese (Mn), copper (Cu), zinc (Zn), calcium (Ca), and iron (Fe) were determined by inductively coupled plasma mass spectrometry (ICP-MS). The present findings suggest that concentration of the non-essential metals in blood and feathers from female common eiders nesting in Kongsfjorden, were below toxicity threshold. However, in some individuals, concentrations of Se in feathers were close to the toxicity threshold. All together, these results indicate that the levels of metals do not seem to be an immediate threat to common eider colonies nesting in Svalbard. At the same time, it is important to recognize that the birds sampled in the present study represent the most successful individuals within the population; having completed a long migration, found a partner and produced eggs. It is therefore a possibility that birds with high enough levels of non-essential metals to affect reproduction were not breeding during the season of 2011. Metal concentrations in blood may provide a picture of recent dietary exposure from areas close to the breeding ground, while concentrations in feathers represent blood levels at the time of molt, when the female common eiders migrate away from Svalbard. The non-essential metals with the highest concentration in blood were Hg (117 &amp;#956;g/kg &#177; 31.9), followed by Pb (56.28 &amp;#956;g/kg &#177; 38.92), while in feather the highest concentrations were found for As (1.10 &amp;#956;g/g &#177; 1.36) and Hg (0.969 &amp;#956;g/g &#177; 0.328). These findings suggest that the female common eiders are subject to variations in metal exposures throughout the year. Only two metals (Se [r = 0.51, p = 0.005] and Cd [r = 0.467, p = 0.011]) showed significant positive correlation between blood and feather. Indicating that blood samples should be used when investigating recent dietary uptake, while feather samples should be used to represent metal levels on wintering grounds. No sign of metal mimicry was observed when investigating feather samples. This may be related to the close homeostatic control of essential metals, and may indicate that the levels of essential metals in female common eiders were sufficient, since mimicry most often become visible at low dietary levels of essential metals.

Calanus finmarchicus er en nøkkelart i transporten av energi mellom primærprodusentene og høyere trofiske nivåer i Nord-Atlanteren. Økende atmosfærisk CO2 vil føre til forsuring av verdenshavene. Det er begrenset kunnskap om hvordan C. finmarchicus vil kunne håndtere de osmoregulatoriske og syre/base-regulatoriske utfordringene som fremtidens miljøendringer vil kunne skape. I dette arbeidet ble det gjort flere forsøk på å belyse disse aspektene. Det ble utført en full faktoriell test av dødelighet (tid ved 50% mortalitet, LT50) ved varierende salinitet (både økt og redusert) og varierende nivå av pCO2 for å belyse eventuelle synergistiske responser som følge av kombinert belastning for disse to stressfaktorene. Det ble påvist en signifikant effekt av hyperosmotisk sjøvann på dødelighet. Det ble påvist en signifikant effekt for interaksjonen mellom behandling med hyperosmotisk sjøvann og forhøyet pCO2 på dødelighet. En sølvfargingsteknikk ble utviklet i et forsøk på å beskrive områder i organismer som bidro særskilt aktivt til osmoregulering og syre/base-regulering. Det ble forsøkt å utvikle en metode for å måle og studere osmolaliteten til hemolymfen hos C. finmarchicus i forhold til dens påvirkning av salinitet og havforsuring. Dette arbeidet viser at det kreves en videre utvikling av sølvfargingsteknikken og hemolymemålingene for å få metodene til å fungere tilfredsstillende.

In the present study, clinical-chemical parameters in relationship to persistent organic pollutants (POPs) were investigated in plasma samples from polar bears (Ursus maritimus) captured at Svalbard in 2007. The clinical-chemical parameters examined were: hematocrit (HCT), hemoglobin (HB), aspartate aminotransferase (ASAT), alanine aminotransferase (ALAT), &amp;#947;-glutamyltransferase (GGT), creatine kinase (CK), triglycerides (TG), cholesterol (CHOL), high-density lipoprotein (HDLP), creatinine (CREA), urea, and potassium (K). Altered homeostasis of clinical-chemical parameters in plasma may indicate impact on liver, kidney, heart, muscle, bone, metabolism or the endocrine system. Of the twelve clinical-chemical parameters examined in this study, significant association to POPs were found in seven parameters in female polar bears, whereas eight parameters were found in male polar bears. The results indicate that different POPs may exhibit toxic effect to different organs of polar bears. Liver toxicity was indicated by a decrease of hematologic parameters (HCT and HB), a decrease of liver enzymes (ASAT and GGT), and an elevation of metabolites (TG, CHOL, and HDLP) in relation to contaminant concentrations. Further, kidney toxicity was indicated by a decrease of CREA concentrations in relation to contaminant-concentrations, and muscle toxicity by a decrease in CK concentrations in relation to contaminant-concentrations. Continuous exposure to contaminants may therefore result in decreased renal, hepatic, and muscular functions. It is possible that these POP-associated effects may reduce the fitness and survival of polar bears. The results also indicate that clinical-chemical parameters in plasma can be applied as a non-invasive biomarker for toxicity to organs and metabolic homeostasis caused by exposure to POPs in polar bear. Because of the fast response to environmental factors, including POPs, these biomarkers can be used to measure an effect at an early stage, as well as at low exposure concentrations. However, the present study was not designed to evaluate the relationship between cause and effect, and it is important to take into consideration other factors that can affect clinical-chemical parameters when interpreting the results.

Ytskiktet i naturlig jord på Sørlandet i Norge undersöktes sommaren 2008 med avseende på koncentrationer av metallerna bly, kadmium, koppar och zink. Förutom koppar, som domineras av lokala källor, har dessa metaller i många olika vetenskapliga undersökningar associerats till atmosfärisk långtransport av föroreningar från andra länder i Europa. Det samlades in prover från 50 olika lokaliteter, vilka även undersökts vid två tidigare tillfällen, 1981-83 och 1995. Proverna togs från humusskiktet på ett djup av 2-5 cm. Efter uppslutning analyserades de med hjälp av HR-ICP-MS och prover från de tidigare undersökningarna reanalyserades för att minska eventuella metodiska problem. Detta arbete presenterar resultaten från undersökningen och ger också en jämförelse med resultaten från de två tidigare undersökningarna för att ge en bild av metallkoncentrationen i naturlig jord på Sørlandet över tid. Samtliga fyra metaller visade en klar nedgång i koncentration under den aktuella 25-årsperioden. Bly hade minskat mest, tätt följt av kadmium där koncentrationen av båda metallerna hade minskat med över hälften, 52,5 % respektive 51,7 %. Därefter kom zink, med en minskning på 47,5 %, följt av koppar på 42,3 %. Den observerade nedgången av koncentrationerna sammanfaller med den generella neråtgående trenden för antropogena utsläpp i Europa under de senaste decennierna, vilket tyder på att huvudkällan till de uppmätta metallkoncentrationerna är långtransport av luftföroreningar från andra delar av Europa.Hastigheten på urlakning av metaller i naturlig jord kan påverkas av olika mekanismer. De undersökta metallerna har bland annat olika kemisk bindningsstyrka i förhållande till humus, vissa av dem är essentiella för växter och ingår i en aktiv cirkulation och metallerna ackumuleras också i olika grad i mykorrhiza. Tillsammans kan dessa mekanismer verka mer återhållande för vissa metaller än för andra, vilket påverkar de relativa förändringarna i koncentration. Följaktligen har bly, som trots en stark bindning till humus nästan helt saknar de övriga återhållande mekanismerna, den största nedgången i koncentration medan koppar, med flest återhållande mekanismer, har den lägsta nedgången. Av undersökningen framgår också hur viktigt det är att förändringar av föroreningsnivåer i miljön undersöks över längre tid för att en mätbar trend ska kunna urskiljas.