Oppgaven omhandler dimensjonering av avstivende hulldekker ved hjelp av et effektiviserende regneark i excel. Regnearket inneholder lastberegninger samt dimensjonering av fuger ogknutepunkter. Sammen med programmet følger en brukerhåndbok som er nødvendig for å forståoppbygning og virkemåte for beregningene. Til slutt er det testet to eksempler for å vise hvordan regnearket brukes på konkrete tilfeller. Oppgaven er utført i samråd med Spenncon AS.

I Eurokode 1993-1-8 er det gitt beregningsregler for å beregne stivhet til knutepunkter. Knutepunktene deles inn i basiskomponenter som kombineres for å beskrive den totale knutepunktsoppførselen. Reglene gitt i standarden er ikke direkte overførbare til knutepunkter utført i kvadratisk hulprofil med påsveisede endeplater. I denne rapporten er det derfor sett nærmere på denne knutepunktsutformingen.Det er utledet en ny stivhetsmodell for knutepunkter utført i kvadratisk hulprofil med påsveisede endeplater. Det er i tillegg sett på gyldigheten av å kombinere stivhetskoeffisienter som fjærer i serie ved å utlede en ny stivhetsmodell for T-stykker. Det viser seg at den nye stivhetsmodellen for knutepunkter utført i kvadratisk hulprofil med påsveisede endeplater overestimerer stivheten til den aktuelle knutepunktsutformingen sammenlignet med resultater fra numeriske analyser i Abaqus. Derfor er det utviklet en korreksjonfaktor for å korrigere stivhetsmodellen.En ny stivhetsmodell for T-stykker er utledet og sammenlignet med eurokodens modell. Sammenligninger av resultater fra de to modellene viser at den nye modellen ikke avviker nevneverdig fra standardens modell. Det er derfor vurdert som lite hensiktsmessig å videreføre arbeidet med den nye stivhetsmodellen for T-stykker.I laboratorieforsøk av T-stykker er det sett på effekten av boltehull i endeplater og forspenning av bolter. Det viser seg at boltehullet ikke er en dominerende effekt for T-stykkets oppførsel, og at andre effekter har mer innvirkning. Forspenning av bolter gir imidlertid en betydelig stivhetsøkning, og dette er noe som bør studeres nærmere i senere arbeider.

Tema i denne masteroppgaven var å studere duktilitet av lettbetongbjelker ved testing, samt å se på effekten av ulike tiltak som kan gi lettbetong økt duktilitet. Tiltakene som ble testet var tverrarmering i bjelkenes midtsone, stålfiber i betongenblandingen og en kombinasjon av disse.I laboratoriet ble åtte bjelker produsert. Fire av dem ble laget med tverrarmering over hele lengden (dette prosjektet) og fire uten tverrarmering i midtsonen (parallelt prosjekt). Bjelkene ble laget både med og uten fiberarmert betong. Etter ca. 28 døgn ble alle bjelkene testet. Hver test ble dokumentert med bilder og logging av last, nedbøyning og tøyninger.Litteraturstudiet ble utført med hovedvekt på lettbetong og fiberarmering. Det ble også gjort beregninger av bjelkene etter Eurokode 2 og resultatene fra laboratorietestene ble sammenlignet med de beregnede verdiene. Testresultatene fra alle åtte bjelkene ble sammenlignet med hverandre og analysert.Testresultatene viste at bruddet ble mindre sprøtt for bjelkene med tverrarmering i midtsonen enn bjelkene uten og at bjelkene med fiberarmering hadde mindre sprø brudd enn bjelkene uten fiberarmering. Det viste seg også at bjelkene uten tverrarmering i midtsonen hadde mer utbytte av fiberarmering enn bjelkene med tverrarmering over hele lengden.Man kan konkludere med at begge tiltakene hadde en positiv effekt med tanke på å øke duktiliteten av lettbetong. Resultatene ble spesielt bra ved en kombinasjon av tiltakene.

Pervious concrete is a material with a high degree of permeability but generally low strength. The material is primarily used for paving applications but has shown promise in many other areas of usage. This thesis investigates the properties of pervious concrete using normal Norwegian aggregates and practices. An overview of important factors when it comes to designing and producing pervious concrete is the result of this investigation. Several experiments have been performed in the concrete research facility at NTNU, Trondheim.The importance of the void content of pervious concrete cannot be overstated. Too much void content leads to low strength while not enough void and permeability suffers and the concrete can hardly be called pervious. Proper design of pervious concrete is therefore largely dependent on finding the balance between strength and water permeability. The large interconnected voids in the material is achieved by using a near single sized aggregate of relatively large grains. The packing of this coarse aggregate leads to large voids due to the similar sizes of the grains. The amount of void left in the final concrete is then determined by how much binder is allowed to be mixed into the aggregates.Ten different batches of mortar has been produced with the intention of investigating the application of said mortars as the binder in pervious concrete. Six different batches of pervious concrete has been produced and tested for such properties as strength, permeability, density and void content. The goal of the experiments is to find and evaluate methods of determining the properties of pervious concrete. Mixing method of the material in addition to varying theoretical void content has been the focus of the experimental work.

Rapporten tar for seg prosjektering av en spennarmert betongbjelkebru, og gjennomføre be-regninger og dimensjoneringen i henhold til det Europeiske regelverket. Brua som er skal dimensjoneres og bli gjort kapasitetskontroll for er Sagbakken bru, brua ligger langs riksveg 23 i Buskerud. Sagbakken bru er en to felts trafikkert bru som har fem delspenn, ble prosjektert på slutten av 1990-tallet etter da tidens standard, NS 3473. Brua er ei 140 meter lang spennarmert betong bjelkebru, med klotoide formet horisontalkurvatur, med største delspenn på 35 meter og lengste knekklengde på søylene i underkant av 24 meter.Det er blitt laget en modell av brua i beregningsprogrammet NovaFrame, hvor dimensjonerende lastvirkninger på konstruksjonen er basert på analysen som er blitt hentet ut fra programmet. Brua har blitt belastet med laster fra aktuelle europeiske standarder og håndbok 185 fra Statens Vegvesen.

Rapporten omhandler modellering og analyse av trespenns horisontalkurverte bjelke-/platebruer av betong etter bjelke- og skallteori, med følgende problemstilling: Hvilke ulikheter i lastvirkninger gir valget av beregningsmetode for bjelke-/platebruer av betong når effekter av horisontalkurvatur, forspenning og trafikklast betraktes?Det etableres beregningsmodeller etter bjelke- og skall(/plate)teori i henholdsvis beregningsprogrammene NovaFrame og Diana. Gjennom rapporten presenteres teorigrunnlaget, forutsetninger og ulikhetene mellom de to beregningsmetodene. Videre presenteres hovedprinsippene bak beregningsmodellene, samt respektive modelleringsprosesser i beregningsprogrammene. Ut fra resultatene de to beregningsteoriene gir, etableres dessuten en metode for beregning og sammenlikning av armeringsbehov.De ulike beregningsmodellene analyseres og det etableres et sammenlikningsgrunnlag mellom lastvirkningene torsjons- og bøyemoment. Sammenlikningen og drøftingen avdekker betydningsfulle forskjeller mellom de to beregningsmetodene. Dette fremgår spesielt av avvikene mellom torsjonsmomentene, og det bevises blant annet at bjelkeberegningene (utført i NovaFrame) gjør betydningsfulle forenklinger. Det konkluderes til slutt med at de to beregningsmetodene gir vesentlige forskjeller i lastvirkningene. Dette gjelder i særskilt grad for torsjonsmomentene, som avviker i svært stor grad. Når det gjelder ulikheter i bøyemomenter, anses disse som moderate. Forskjeller i lastvirkninger gjenspeiles i beregnet armeringsbehov. Analysene viser dessuten at effekten av horisontalkurveradien er svært tydelig ved betraktning av ulikhetene i torsjonsmomentene.

The purpose of this thesis is to investigate the relationship between measured rheology and proportioning properties with particular attention to maximum packing fraction, thickness of fiber lubricating matrix and fiber rotational overlap.This is done by conducting experiments on fresh concrete where the amount of matrix and fibres are varied, and comparing the rheological results with the proportioning parameters.The importance of an accurate grading curve is also evaluated.The hypothesis is that it is possible to find a correlation between calculated proportioning parameters and resulting rheology that will enable prediction of rheological properties.The results show that the variation in grading curve for the same aggregate is not very relevant to the proportioning parameters.The air content is shown to be of great importance regarding the correlation between matrix volume and packing fraction. Also it is found that it can be possible to predict the air volume based on matrix volume and fiber content.

A broad and original definition of the building envelope is given as a shelter aiming at controlling various fluxes in the building. This paper reviews the underlying key properties ruling the phenomena enabling the completion of the multiple functions ascribed to the building envelope. The functions of flux control are emphasized. Indeed the thermal conductivity of a material, thermal inertia of buildings, transmittances of a window, solar energy production, sound attenuation or absorption of a concrete wall or moisture permeability of a protection sheet are all key properties ruling the control of fluxes such as heat, sun, sound or moisture and will be explained here. A non-exhaustive review of the principle state-of-the-art multi-functional technologies using these key properties to achieve the different functions is given. Hence the review of building integrated photovoltaic solutions, phase change materials, smart windows, double skin façades, green envelope, aerogels, multi-functional concretes and photocatalytic materials, among other technologies. The focus is put on the technologies explanation and the performances, in the multiple roles they have, are highlighted. Through a definition and a description of the ideal multi-functional building envelope as assuring safety, providing comfort and any other desired functions without any drawbacks this paper aims to orientate technological breakthrough of the future towards multi-functionality and to a total control of all the fluxes. Eventually, based on the association and the understanding of existing technologies, original ones achieving multiples functions are proposed as possible visions for future developments.

Rapporten er en videreføring av en tidligere studentoppgave. I videreføring av arbeidet, er det sett på bakgrunnen for regler som gjelder for forankringsstenger med og uten fot. Forbindelser og bjelkeinnfestninger i betongkonstruksjoner utføres ofte med innstøpte forankringsstenger av stålbolter, armeringsstenger eller dybler påsveist eller boltet til en stålplate. Det er utført undersøkelse for stålinnstøpningsdetaljer i betong, i form av litteraturundersøkelse, oppstilling av beregningseksempler, sammenligning av regler, deltakelse i laboratorieforsøk, FE analyser og sammenligning av utvalgt geometrier og forbindelsesløsninger. Det er tatt utgangspunkt i tekniske spesifikasjonen CEN/TS i forbindelses med kapasitetsberegning. Det viser seg at CCD-metoden er mest korrekt for dybler med fot, men det er manglende regler for forankringsstenger uten fot. FE analysen gir en indikasjon på hvordan normal- og skjærkreftene fordeler seg i stålplaten og ut i betongen, og ser ut til å stemme godt overends med antatte teorier etter CEN/TS. Resultatene fra laboratorieforsøket med eksentrisk skjærbelastning av innstøpt stålplate med forankringsstenger uten fot viser at det er betongens strekkapasitet som er avgjørende for den totale kapasiteten til knutepunktet. Bruddet som oppstår er en kombinasjon av heft- og spaltebrudd i betong. Betongens kapasitetsformler i CEN/TS er konservative.

Oppgaven omhandler en trespenns betongbru der det er undersøkt effektene av skjeve opplegg. Det har blitt modellert og analysert fire brumodeller med ulike oppleggsvinkler i både Diana og NovaFrame. De ulike oppleggsvinklene er 0, 15, 30 og 45 grader. NovaFrame er et rammeprogram som bruker en bjelkebetraktning, mens Diana er et plateprogram som baseres på plateteori. Formålet med oppgaven har vært å vurdere om NovaFrame vil gi tilfredsstillende resultater sammenliknet med Diana når bruene gis skjeve opplegg.