The purpose of this thesis is to evaluate different approaches and methods used in the oil industry, based on theory, research and industrial experience. An evaluation of three oil companies’ safety culture approaches were therefore conducted; BP Norway, Conoco Phillips Norway and Wintershall Norway, in order to suggest an approach suited for establishing a “good” safety culture according to the Norwegian Framework Regulation §15. The Norwegian petroleum safety authority, Industri Energi (ABClub at BP Norway) and Samarbeid for Sikkerhet were also used to crosscheck the different organizations for similarities and differences to their safety culture approaches and methods, bringing in several aspects of the Norwegian oil industry.The evaluation was mainly based on Hale’s (2000) eight elements, which were used as rationale for a “good” safety culture, according to the Norwegian Framework Regulation § 15. The evaluation was carried out by seven in-depth interviews from the six organizations, with employees in or close to management in order to target the views from the upper management.The results show that the oil companies have implemented many decent measures to establish a “good” safety culture, but still face some challenges to get the desired effect. The different safety culture approaches have managed to address many elements regarded as essential for establishing a “good” safety culture, however, to a various extent. For instance, the results confirm that the culture approach and the behavioural based safety (BBS) approach are better in some areas compared to others, each having their advantages. While the safety culture approach more easily create trust and a common starting point in the organization, the BBS approach is better with regards to involving their employees. Both approaches have, though, demonstrated that with several tools in place the creative mistrust is easily created, regardless of the path chosen. Finally, the results show that both approaches can give lasting changes to the safety culture, however, the culture approach has a better starting point as it provides a more extensive scope. Other research on safety culture has also confirmed this, and further highlights the importance of BBS elements, as it ultimately can pose an effect on the culture.Regarding the desired effect, the assignment also demonstrates that implementation of a safety culture approach alone is not enough to get a desired effect, as many additional success factors also creates challenges, e.g. that successful implementation needs strong commitment from management, as this will positively encourage the employees to follow. Moreover, the result also confirmed that only observing statistical aberrance on safety performance gave no guarantee of a safety culture change. The reason for this is because safety culture is by meaning hard to detect, and it is therefore important to work qualitatively, e.g. by management observation and communication with employees.To conclude, the thesis has shown that it is possible to establish a “good” safety culture using a safety culture approach with various methods, in order to create a lasting change. However, the fact that the companies see their approach as the most preferable creates challenges in the practical life, in relation to implementation of a common approach for the Norwegian oil industry.

This thesis is an explorative study of resilience in emergency management, including different actors’ experiences with, and expectations to, interaction by use of collaboration technology in situations of emergency. The study is comprised of interviews with important actors within the Norwegian petroleum industry, i.e. operators, contractors, authorities, and other relevant informants. Further, a literature review is presented upon the theme trust among distributed actors. The findings in this study show that there is a small degree of IO (Integrated Operations) concepts between the different external actors within emergency management. However, there is a somewhat higher utilization of these concepts between the company’s internal actors. This study recommends that the operator companies should turn to the organizations which offer to handle the 2nd line emergency management, and analyze what kind of collaboration technologies they utilize with respect to information sharing during an emergency. It is not possible to anticipate every possible scenario, meaning that the actors should focus on being prepared to be unprepared and thereby rely on their improvisation skills. Further, in order to make the emergency management more resilient, it is necessary to implement more of the IO concepts which are available today while, at the same time, trusting the technology to a greater extent. Another important factor is that the contractor companies wants to be more involved at the operator’s emergency management planning and training events. As mentioned in this thesis, my opinion is that the inclusion of contractor companies is something which the industry should take into consideration. Such a contribution may, along with implementation of IO concepts, make the emergency management more resilient and render possible to react on early warnings such that emergencies could be avoided.

Det har tidligere vært funnet en sammenheng mellom eksponering for stekeos og helseeffekter, spesielt luftveisplager. Det har også blitt identifisert en rekke mutagene og karsinogene komponenter i sekeos, og insidensen av kreft i luftveissystemet har blitt funnet å være høyere enn blant resten av befolkningen (Lund, 1986), (Coggon et al., 1986), (Berg et al., 1988), (Ng et al., 1993), (Notani et al., 1993). IARC (2010) har utalt at PAH og aldehyder er viktige når det gjelder kreft og stekeos. Konsentrasjon av forurensinger i luften som følge av steking kan variere veldig. Hvilke typer forurensing som stekeosen inneholder kan variere ut i fra hva slags type/mengde mat som blir tilberedt og hvilken type/mengde stekeolje/fett som brukes, samt temperatur og tilberedningsmetode. Spesielt viktig er det å unngå brenning av oljen/fettet, da det øker generering av partikler i stor grad (Evans et al., 2008).Alle forsøk ble foretatt i et laboratoriekjøkken i kjelleren på Gamle Fysikk, NTNU, i uke 5, 8 og 10, 2011. I uke 5 ble det stekt lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr, i uke 8 lettsaltet sideflesk på gassbluss og i uke 10 røkt bacon på gassbluss. Forsøkene gikk over tre dager hver uke. Det ble gjennomført 5 stekerunder á 15 min som ble etterfulgt av 25 min pause, totalt 3 timer og 20 minutt. Det ble målt konsentrasjon av PAH, aldehyder og totalpartikler, samt konsentrasjon og størrelsesfordeling til partiklene. Alle målingene ble foretatt i pustesonen til testpersonene. Alt måleutstyr var personbåret, bortsett fra TSI-3936 Scanning Mobility Particle Sizer (SMPS) som ble brukt for å fastslå partikkelkonsentrasjon og størrelsesfordeling. Dette systemet er stasjonært, men målingene ble foretatt via en silikonslange som ble plassert i pustesonen til testpersonen som sto for stekingen. For å utføre stekingen ble det rekruttert tre kvinnelige studenter ved NTNU. Alle testpersonene hadde en dag som ”steker” hver uke. De andre dagene sto de rundt komfyren og var behjelpelig med å legge i og ta av ferdigstekt lettsaltet sideflesk/røkt bacon. Resultatene fra våre forsøk viser generelt at steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon genererer høyere peak-konsentrasjon av partikler enn det som har blitt funnet i andre forsøk med steking av mat (Yeung & To, 2008), (Buonanno et al. , 2009). Imidlertid har steking av oksebiff i soyaolje og margarin blitt vist å kunne generere høyere peak-konsentrasjon av partikler (Sjaastad et al., 2010). I våre forsøk har steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon på gassbluss blitt funnet å generere høyere konsentrasjon av partikler enn steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr. Årsaken til dette er sannsynligvis brenning av gass og brenning av fett/matrester på gassblusset. Partikler generert ved brenning av gass på gassblusset har blitt vist å være kilden til de aller minste partiklene (<14,6 nm). Forskjellen i partikkelkonsentrasjon mellom steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon ved hjelp av gassbluss og steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr er størst for partikler med mobilitetsdiameter på henholdsvis 98,2 og 88,2 nm. I dette størrelsesområdet bidrar partikler generert av gassblusset med en relativt lav partikkelkonsentrasjon som ikke alene kan forklare differansen i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av elektrisk komfyr og gassbluss. Sannsynlig forklaring på differansen er en kombinasjon av forbrenning av gass og forbrenning av fett/matrester på gassblusset. For partikler >300 nm er det liten forskjell i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av gassbluss og elektrisk komfyr. Brenning av gass på gassblusset bidrar med svært liten konsentrasjon av partikler for så store mobilitetsdiametre.Det registreres at mobilitetsdiameteren ved peak partikkelkonsentrasjon endrer seg med tiden ved bruk av gassbluss. Årsaken til dette er sannsynligvis koagulering. Partikler koagulerer og danner færre, men større partikler. Graden av koagulasjon er avhenger av kvadratet av partikkelkonsentrasjonen (Nazaroff, 2004). Høy partikkelkonsentrasjon kan være årsaken til at vi observerer en forandring i mobilitetsdiameter i våre forsøk med steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon på gassbluss, mens det ikke har vært observert tilsvarende endring i mobilitetsdiameter i lignende forsøk (Dennekamp et al., 2001). Ved bruk av elektrisk komfyr ligger mobilitetsdiameteren stabilt gjennom hele forsøket. Når det gjelder konsentrasjonen av totalpartikler, observeres det at konsentrasjonen er relativt lik ved steking av lettsaltet sideflesk på gassbluss og elektrisk komfyr. Konsentrasjonen av totalpartikler er vesentlig lavere ved steking av røkt bacon på gassbluss, noe som sannsynligvis kan forklares med at det røkte baconet hadde lavere fett- og vanninnhold enn det lettsaltede sideflesket.

The main purpose of the thesis was to find the best way of storing samples of aerosol from drilling mud on filter.The patterns of loss depend on the properties of the base oil and the concentration of the sample. Most sample is lost during aspiration for high volatility samples, but the degree of loss during storage has similar patterns. Lower concentration samples loose more than higher concentration samples during aspiration.Filters should be taken out of the cassette before weighing rather than weighing the whole cassette with filter.Storage on cellulose acetate plus glass fibre filter combination and on double glass fibre filter have similar patterns, but more sample is lost during aspiration with a double glass fibre filter than with a cellulose acetate plus glass fibre filter combination for EDC Pearl and Sipdrill 2.0. Samples should be stored at refrigerator temperature for higher concentrations (ca. 70 mg/m3) and at room temperature for low concentrations (ca. 20 mg/m3). Plugs do not make much difference.How long a sample can be stored depends on the volatility of the sample, as high volatility (low viscosity) samples tend to lose more during aspiration.

I søken etter å finne praktisk anvendbare verdier som kan inngå i et indikatorsett, har det vært viktig å finne kvantitative tall som er lette å måle, vedlikeholde, bruke og som man kan tolke entydige konkrete slutninger ut fra.Oppgaven har som formål å gi leseren et innblikk i en dypere studie hvordan man anvender et teorigrunnlag på den ene siden og undersøkelser på den andre som utgangspunkt for konkret kunne forstå og avdekke organisasjonens målepunkter for samhandling. Vurderinger er gjort under hele gjennomføringen av oppgaven, da både intervjuspørsmål og observasjoner favner ganske bredt.I oppgaven brukes teori, intervjuer og observasjoner for å argumentere for verdier som kan gjengi et nivå på sikkerhet innad i samhandlingsteam.Empirisk datainnsamling har bidratt til at denne oppgaven kan presentere et sett med indikatorer som kan reflektere sikkerheten i forhold til små team som driver med samhandling og Integrerte Operasjoner(IO) i en stor organisasjon.Gjengitt under områder forfatter i konklusjonen mener gjenspeiler sikkerhet i til et team basert på målepunktene som inngår i indikatorsettet og reflekterer sikkerhet i forhold til samhandling og Integrerte operasjoner:- Opptelling av antall mellomledere og disiplinledere som er mobilisert til samhandlingsteamet.- Gjennomsnittlig bransjeerfaring per møtedeltaker gitt antall i år.- Antall år med erfaring av gjeldende programvare.- Antall manglende kurs eller krav i gjennomsnitt per person i et påbegynt oppdrag.Disse verdiene blir vektet mot argumenterte kriterier for akseptabelt nivå av sikkerheten for samhandlingsteamet.Det er seks områder forfatter ser på som aktuelle å settes fokus på i videre arbeid med å ta oppgaven noen steg videre:1. Å teste indikatorsettet ytterligere og å bruke det aktivt over tid, optimalisere kravene og tolke trendene. Herunder også å avdekke mulige flere hovedområder som bør måles.2. Å inkludere større deler av organisasjonen i det å bruke indikatoren for små team og også å få med personell offshore da intervjuene bare ble utført onshore.3. Måle flere team mot hverandre samt å sammenstille dem i en sikkerhetsindikator for samhandling på et overordnet plan.4. Kan være å integrere operatør og vedlikeholdspersonell enda sterkere ved at flere organisasjoner måles med indikatorer som både kan sees av oppdragsgiver og oppdragsutfører.5. Kan være å inkludere andre større datasett som for eksempel et fullstendig datasett på alder av de ulike komponentene som inngår i materielle på offshoreinstallasjonen. Dette kan bidra med at man i samhandlingen kan bidra med å sette fokus på utstyr som bør fases ut.6. Forsøke å redegjøre for hvordan kroppsspråk og språklige barrierer innvirker på samhandling.