<p>Detekterte maksimumsverdier av RGM og PHg var henholdsvis 38 og 47 pg/m3. Dette var lave konsentrasjoner i forhold til tidligere rapporterte data fra polare områder. Hovedårsaken til de lave konsentrasjonene av RGM og PHg antas å ikke skyldes instrumentelle svakheter med spesieringsenheten, men andre parametere som vindstyrke og isfri fjord. Det ble vurdert at ekskludering av en hel syklus etter oppstart av instrumentet bør være tilstrekkelig etter skifte av denuder og RPF. Det anbefales å skifte denuder etter to ukers bruk for å styrke påliteligheten av deteksjonene. Det trengs datasett for flere år slik at det kan bli utført vurderinger av instrumentet på et større grunnlag. Utvikling av kalibreringsmetode for spesieringsenheten ville økt påliteligheten.</p>

<p>Denne oppgaven undersøker ti sentrumsnære barnehager i Trondheim. Det blir sett på jordforurensning, innhold av miljøgifter i trevirke og maling som er brukt i barnehagen og det blir tatt vaskeprøver av hendene til barna for å finne ut hvor mye de får på seg av miljøgifter. Fire av ti barnehager inneholdt arsen eller blyforurensning i jorda. Ni av ti barnehager hadde CCA-trykkimpregnert trevirke i barnehagen og seks av ti barnehager hadde brukt blymaling i barnehagen. Nye lekeapparat inneholder ikke arsen og lite kobber og krom i forhold til gamle lekeapparat. Smittepotensialet fra CCA-trykkimpregnert trevirke er stort. Sammenhengen mellom jordforurensning og innhold av miljøgifter på barnas hender er påfallende. Gummimatter og bildekk i barnehagene inneholder en del brom og bør sjekkes for bromerte flammehemmere. Hvis ikke kilden bak en forurensning fjernes, vil ikke tiltak hjelpe.</p>

<p>Innholdet av 16 PAH-forbindelser og sumPAH(16) ble bestemt i 107 prøver av overflatejord fordelt på 10 barnehager i Trondheim. Sammenlignet med tidligere undersøkelser av PAH i Trondheim viser barnehagene det laveste innholdet av PAH. I barnehagene antydes det at vedfyring og veitrafikk er viktige kilder til den diffuse forurensningen av PAH.</p>

<p>Specieringen av metallioner i naturlige akvatiske systemer er veldig kompleks. Metallionene kan opptre i et stort antall forskjellige bindingsformer, hvor mobiliteten, den akutte giftigheten og biotilgjengeligheten til ionene er avhengig av hvilken bindingsform ionene befinner seg i. Da egenskapene til metallene er avhengig av specieringen er kunnskap om hvilke specier metallene opptrer i av stor interesse. Specieringsanalyser er generelt utfordrende. Ofte er konsentrasjonene så lave at det er problematisk nok å bestemme totalkonsentrasjonene, og utilstrekkelige deteksjonsgrenser er et vanlig problem. Analytiske metoder som forandrer specieringe kan ikke benyttes, noe som utelukker mange av de mest følsomme analysemetodene. Avhengig av kinetikken til systemet som skal studeres kan spektroskopiske metoder, elektroanalytiske metoder, kromatografi og filtrering være egnede analysemetoder. Et alternativ til disse metodene er diffusjonsgradienter i tynnfilmer (DGT). DGT er passive prøvetakere som automatisk oppkonsentrere målionene og gir in situ måling av gjennomsnittskonsentrasjonen. DGT måler den labile metallkonsentrasjonen. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter, da det er nettopp disse speciene som anses som mest biotilgjengelige. Fokuset i denne oppgaven har vært på to punkter. (i) Studie av metallers mobilitet i myr og våtmark med avrenning til vassdrag med hjelp av ICP-MS, filtrerte og ufiltrerte vannprøver. Og (ii) test studie av bruk av DGT i myrområder. (i) Studiet viser at flere av de målte metallene, spesielt sink, bly og aluminium, er oppkonsentrert i myrvannet. Mens mangan viser mindre tendens til oppkonsentrering. Metallkonsentasjonene ved hvert prøvepunkt varierer fra måling til måling, og ser ut til å påvirkes av sesongvariasjoner i nedbør, temperatur og pH. Noen av målingene viser også tendenser til utvasking av metaller fra myrområdet til bekken og Gjeddvatnet. Det observeres også forskjeller i metallkonsentrasjonene fra prøvepunkt til prøvepunkt, noe som tyder på at myren ikke bare påvirkes av nedbør, men at også faktorer som planteliv, terreng og berggrunn er viktige. (ii) Tester på lab viste at konsentrasjonen målt med DGT er avhengig av konveksjonen og pH verdien til løsningen. Ved bruk av DGT i stillestående løsninger vil neglisjering av DBL tykkelsen føre til en stor underestimering (ca. 50%) av konsentrasjonen. DGT kan ikke benyttes til å måle kadmiumkonsentrasjoner i løsninger med pH under 3, da dette vil lede til store underestimeringer. Ved å benytte ren-romslaboratorium, la være å bruke DGT probene om igjen og måle hvor stort DBL egentlig er hadde man kunne sagt mer sikkert om DGT er egnet i myrområder. Når dette ikke ble gjort er det vanskelig å si noe sikkert. Det som er sikkert er at nøyaktigheten til DGT probene var god i eksperimentene utført på laboratoriet, men den generelt var dårlig i felt. Det er derimot interessant å se at resultatene som ble oppnådd med bruk av DGT i bekken var dårligere enn de oppnådd i myra. Rennende ferskvann blir sett på som det ideelle medium for DGT. Når resultatene er dårligere her enn i myra tyder det på at hovedproblemet med DGT probene slik de ble brukt her er kontaminering, lekkasje og lignende.</p>

<p>To vassdrag, Søra i Trondheim kommune og Vorma i Orkdal kommune, er blitt studert med hensyn på konsentrasjoner av oppløste metaller over en periode på fem-seks måneder fra oktober 2009 til april 2010. Det ble funnet tendenser til både døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner som varierte mellom ulike metaller. Det ble tatt i bruk DGT, men resultatene fra disse skilte seg i de fleste tilfeller vesentlig fra resultatene fra manuelle vannprøver. Det ble derfor ansett som vanskelig å benytte seg av DGT for å kartlegge døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner i vassdrag. Søra og Vorma ble også sammenlignet med hverandre og selv om begge vassdragene er forurenset kan Søra alt i alt likevel sies å være det vassdraget med størst forurensningsbelastning da det i Søra i tillegg til forhøyede metallkonsentrasjoner også er funnet høyt bakterieinnhold og høyt innhold av næringssalter, som er blitt beskrevet i tidligere studier.</p>

Detekterte maksimumsverdier av RGM og PHg var henholdsvis 38 og 47 pg/m3. Dette var lave konsentrasjoner i forhold til tidligere rapporterte data fra polare områder. Hovedårsaken til de lave konsentrasjonene av RGM og PHg antas å ikke skyldes instrumentelle svakheter med spesieringsenheten, men andre parametere som vindstyrke og isfri fjord. Det ble vurdert at ekskludering av en hel syklus etter oppstart av instrumentet bør være tilstrekkelig etter skifte av denuder og RPF. Det anbefales å skifte denuder etter to ukers bruk for å styrke påliteligheten av deteksjonene. Det trengs datasett for flere år slik at det kan bli utført vurderinger av instrumentet på et større grunnlag. Utvikling av kalibreringsmetode for spesieringsenheten ville økt påliteligheten.

Denne oppgaven undersøker ti sentrumsnære barnehager i Trondheim. Det blir sett på jordforurensning, innhold av miljøgifter i trevirke og maling som er brukt i barnehagen og det blir tatt vaskeprøver av hendene til barna for å finne ut hvor mye de får på seg av miljøgifter. Fire av ti barnehager inneholdt arsen eller blyforurensning i jorda. Ni av ti barnehager hadde CCA-trykkimpregnert trevirke i barnehagen og seks av ti barnehager hadde brukt blymaling i barnehagen. Nye lekeapparat inneholder ikke arsen og lite kobber og krom i forhold til gamle lekeapparat. Smittepotensialet fra CCA-trykkimpregnert trevirke er stort. Sammenhengen mellom jordforurensning og innhold av miljøgifter på barnas hender er påfallende. Gummimatter og bildekk i barnehagene inneholder en del brom og bør sjekkes for bromerte flammehemmere. Hvis ikke kilden bak en forurensning fjernes, vil ikke tiltak hjelpe.

Innholdet av 16 PAH-forbindelser og sumPAH(16) ble bestemt i 107 prøver av overflatejord fordelt på 10 barnehager i Trondheim. Sammenlignet med tidligere undersøkelser av PAH i Trondheim viser barnehagene det laveste innholdet av PAH. I barnehagene antydes det at vedfyring og veitrafikk er viktige kilder til den diffuse forurensningen av PAH.

Specieringen av metallioner i naturlige akvatiske systemer er veldig kompleks. Metallionene kan opptre i et stort antall forskjellige bindingsformer, hvor mobiliteten, den akutte giftigheten og biotilgjengeligheten til ionene er avhengig av hvilken bindingsform ionene befinner seg i. Da egenskapene til metallene er avhengig av specieringen er kunnskap om hvilke specier metallene opptrer i av stor interesse. Specieringsanalyser er generelt utfordrende. Ofte er konsentrasjonene så lave at det er problematisk nok å bestemme totalkonsentrasjonene, og utilstrekkelige deteksjonsgrenser er et vanlig problem. Analytiske metoder som forandrer specieringe kan ikke benyttes, noe som utelukker mange av de mest følsomme analysemetodene. Avhengig av kinetikken til systemet som skal studeres kan spektroskopiske metoder, elektroanalytiske metoder, kromatografi og filtrering være egnede analysemetoder. Et alternativ til disse metodene er diffusjonsgradienter i tynnfilmer (DGT). DGT er passive prøvetakere som automatisk oppkonsentrere målionene og gir in situ måling av gjennomsnittskonsentrasjonen. DGT måler den labile metallkonsentrasjonen. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter, da det er nettopp disse speciene som anses som mest biotilgjengelige. Fokuset i denne oppgaven har vært på to punkter. (i) Studie av metallers mobilitet i myr og våtmark med avrenning til vassdrag med hjelp av ICP-MS, filtrerte og ufiltrerte vannprøver. Og (ii) test studie av bruk av DGT i myrområder. (i) Studiet viser at flere av de målte metallene, spesielt sink, bly og aluminium, er oppkonsentrert i myrvannet. Mens mangan viser mindre tendens til oppkonsentrering. Metallkonsentasjonene ved hvert prøvepunkt varierer fra måling til måling, og ser ut til å påvirkes av sesongvariasjoner i nedbør, temperatur og pH. Noen av målingene viser også tendenser til utvasking av metaller fra myrområdet til bekken og Gjeddvatnet. Det observeres også forskjeller i metallkonsentrasjonene fra prøvepunkt til prøvepunkt, noe som tyder på at myren ikke bare påvirkes av nedbør, men at også faktorer som planteliv, terreng og berggrunn er viktige. (ii) Tester på lab viste at konsentrasjonen målt med DGT er avhengig av konveksjonen og pH verdien til løsningen. Ved bruk av DGT i stillestående løsninger vil neglisjering av DBL tykkelsen føre til en stor underestimering (ca. 50%) av konsentrasjonen. DGT kan ikke benyttes til å måle kadmiumkonsentrasjoner i løsninger med pH under 3, da dette vil lede til store underestimeringer. Ved å benytte ren-romslaboratorium, la være å bruke DGT probene om igjen og måle hvor stort DBL egentlig er hadde man kunne sagt mer sikkert om DGT er egnet i myrområder. Når dette ikke ble gjort er det vanskelig å si noe sikkert. Det som er sikkert er at nøyaktigheten til DGT probene var god i eksperimentene utført på laboratoriet, men den generelt var dårlig i felt. Det er derimot interessant å se at resultatene som ble oppnådd med bruk av DGT i bekken var dårligere enn de oppnådd i myra. Rennende ferskvann blir sett på som det ideelle medium for DGT. Når resultatene er dårligere her enn i myra tyder det på at hovedproblemet med DGT probene slik de ble brukt her er kontaminering, lekkasje og lignende.

To vassdrag, Søra i Trondheim kommune og Vorma i Orkdal kommune, er blitt studert med hensyn på konsentrasjoner av oppløste metaller over en periode på fem-seks måneder fra oktober 2009 til april 2010. Det ble funnet tendenser til både døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner som varierte mellom ulike metaller. Det ble tatt i bruk DGT, men resultatene fra disse skilte seg i de fleste tilfeller vesentlig fra resultatene fra manuelle vannprøver. Det ble derfor ansett som vanskelig å benytte seg av DGT for å kartlegge døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner i vassdrag. Søra og Vorma ble også sammenlignet med hverandre og selv om begge vassdragene er forurenset kan Søra alt i alt likevel sies å være det vassdraget med størst forurensningsbelastning da det i Søra i tillegg til forhøyede metallkonsentrasjoner også er funnet høyt bakterieinnhold og høyt innhold av næringssalter, som er blitt beskrevet i tidligere studier.