Denne oppgaven har som formål å få en innsikt i hvordan minoritetssforeldre opplever samarbeidet mellom hjem og skole, problemstillingen lyder: "hvordan opplever minoritetsspråklige foreldre å samarbeide med skolen?". Oppgavens fokus vil ligge på foreldrenes egne erfaringer og opplevelser av fenomenet. Undersøkelsens teoretiske utgangspunkt er basert på Eide & Eides kommunikasjonsteori. Innenfor denne teorien valgte jeg å trekke frem dialogen som et essensielt aspekt. Jeg har også trukket inn andre teoretiske perspektiver, og blant annet sett på det non-verbale siden ved kommunikasjonen. Oppgaven retter seg mot minoritetsspråklige foreldre og ble det naturlig å ha et kulturteoretisk perspektiv. Tverrkulturell kommunikasjon ble også derfor fremhevet som et betydningsfullt aspekt ved denne kommunikasjonsteorien. Djuliman & Hjort, Fife og Sand er teoretikere jeg blant annet har henvist til innenfor tverrkulturell kommunikasjon. Metoden som ble valgt for denne oppgaven er kvalitativt forskningsintervju, med et semistrukturert design. Det ble intervjuet fire minoritetsspråklige foreldre som til sammen representerte tre familier. Ut fra informantenes uttalelser ble det dannet tre hovedkategorier som representerer datamaterialet. Den første kategorien tar for seg hvordan det å leve i en annen kultur kan by på utfordringer, den andre kategorien peker på kommunikasjonen mellom skole og hjem, mens den tredje og siste kategorien har som hensikt å beskrive informantenes perspektiver på selve skole - hjem samarbeidet som helhet. Denne undersøkelsen viser fellestrekk som antyder at den norske skolen tar godt vare på alle typer foreldre, og empirien i denne studien viser minoritetsforeldre som er svært godt fornøyd med samarbeidet med skolen, til tross for at de har møtt noen utfordringer. De føler at de og barna deres blir godt ivaretatt av skolen, og så lenge barna trives godt så er de fornøyde. Informantene selv begrunner dette med at de kan norsk, og i tillegg har en utdanning, dette bidrar til å skape en felles plattform, som gir et godt utgangspunkt for samarbeid. Et av de største funnene slik jeg ser det, handler om at det viktigste er ikke at man forstår hverandre, men derimot er det vesentlig å ha en respekt for de forskjellene som eksisterer, og ha et innblikk i at misforståelser kan finne sted. Et annet interessant aspekt jeg merket meg i denne studien, var informantenes erfaringer rundt norsk matkultur, og da spesielt matpakketradisjonen. Helt til slutt i denne oppgaven antyder jeg retning til eventuelle andre interessante forskningstema, og konkluderer i hovedsak med at det kunne ha vært et spennende fokus å se nærmere på det kulturskillet som kan oppstå mellom foreldre og barn når man vokser opp i et annet land enn foreldrelandet.