<p>Målet med denne oppgaven er å se om en automatisk kan organisere kunnskapsobjekter tilrettelagt for et tredimensjonalt navigerbart konseptkart. Forutsetningen for å gjøre dette mulig er at kunnskapen er fremstilt i enheter, kalt læringsobjekter. Et læringsobjekt består av en eller flere kunnskapsobjekter knyttet sammen med ett eller flere læringsmål, og ulike læringsaktiviteter. Et kunnskapsobjekt er bygd opp av en eller flere ressurser. Disse ressursene kan være tekst, lyd, bilde, video osv. En ser for seg at kunnskapsobjektene befinner seg i samlinger, repositories. Kunnskapsobjektene skal kunne utvikles av både faglig veileder og lærende, men hovedsakelig tenker en at de skal produseres av profesjonelle aktører. Her er det snakk om en produksjonslinje. Den profesjonelle aktøren står for produksjon og presentasjon av objektene, mens faglig veileder sørger for innhold og pedagogisk tilrettelegging. Til hvert kunnskapsobjekt er det knyttet en tekstlig beskrivelse som danner grunnlag for vektorisering. Det er denne vektoriseringen som gjør det mulig å indeksere kunnskapsobjektene, samt sammenligne dem. Sammenligningen av de ulike objektene danner grunnlag for klyngeanalyse. Klyngeanalysen vil organisere like objekter i grupper slik at hver gruppe deler felles egenskaper, dvs. har en stor grad av likhet. Med denne grupperingen kan man representere objektene visuelt, for eksempel i en tredimensjonal graf. Som en del av denne oppgaven er det utviklet to prototyper for klyngeanalyse. I den ene benyttes det K-means-algoritme, mens i den andre benyttes en agglomerativ hierarkisk algoritme. Dataen fra disse analysene er tenkt brukt i en tredimensjonal representasjon. Prototypen for K-means har en todimensjonal framstilling slik at man får et visst innblikk i hva en visuell framstilling av objektene innebærer. En vil blant annet se av testene at K-means med brukervalgte initielle klyngerepresentanter gir det beste resultatet for klyngeanalysen, og at de tekstlige beskrivelsene av kunnskapsobjektene bør være av størrelse som en vanlig A4-side.</p>

<p>Oppgaven er design av brukergrensesnitt og argumentasjon og evaluering av dette. Brukergrensesnittet tilhører en IM-klient designet som plug-in for Eclipse.</p>

<p>Etter flere års arbeid med veistøy har det blitt registrert fellestrekk i ulike veitrafikkstøyspekter. Alle veitrafikkstøyspekter har en frekvenstopp ved lave frekvenser som ligger mellom 50-100 Hz. Deretter følger en bunn i frekvensspekteret mellom omtrent 100-500 Hz før det kommer en ny frekvenstopp ved 1 kHz som forårsakes av dekkstøy. Målet med oppgaven er å finne årsaken til frekvenstoppen mellom 50-100 Hz, samt å se på om frekvenstoppen har stor innflytelse på innendørs støynivå beregnet med entallskarakteristikk. For å finne årsaken til frekvenstoppen ved lave frekvenser er det sett på 2 hypoteser. Den første hypotesen foreslår interferens mellom direkte lyd og første refleksjon fra bakken som årsak til frekvenstoppen. Den andre hypotesen forslår motorstøy som årsak til frekvenstoppen og at motorens grunntone gir senterfrekvensen til frekvenstoppen. Beregningene benyttet for å teste Hypotese 1 viser at den kan forkastes siden resultatene ikke samsvarer med virkeligheten. Hypotese 2 støttes opp om informasjon om motorer og ligningen som gir grunntonen til motoren. f0=((opm/2)*x)/60 f0 angir grunntonen, opm er turtallet på motoren i omdreininger per minutt og x er antall sylindere. Undersøkelser av 25 målte veitrafikkstøyspekter for hastigheter over 50 km/t viser at alle støyspektrene har en frekvenstopp med senterfrekvens i 63 Hz- eller i 80 Hz-oktavbåndet. Som en direkte følge av ligningen som angir grunntonen til motoren er det gjort undersøkelser både av hastigheter ved målestedene og av hva som er den mest vanlige motoren i Norge i dag. Undersøkelsene viser at det er en dominans av lette kjøretøy med firesylindret bensinmotor som vil ha turtall i området 2000-2500 opm ved vanlig kjøring. Det er en betydelig andel kjøretøy med dieselmotor i Norge. Dieselmotorer har turtallsområde som ligger rundt 1500-2000 opm ved vanlig kjøring. Bidraget fra dieselmotorene fører til at noen veitrafikkstøyspekter har en bredere frekvenstopp. Tunge kjøretøy med dieselmotor har 6 eller 8 sylindere og har også et turtallsområde rundt 1500-2000 opm ved vanlig kjøring. Da vil grunntonen ifølge ligningen ligge fra omtrent 80 Hz og oppover. Dieselmotorer med 4, 6 eller 8 sylindere vil bidra til at frekvenstoppen er bredere enn dersom det bare hadde vært bensinmotorer med 4 sylindere på veien. Markerte frekvenstopper kan oppstå ved at frisiktslinjen mellom kilde og mottaker er skjermet. Når frisiktslinjen er skjermet kan det oppstå demping helt ned til 80 Hz og da vil dempingen få frekvenstoppen til å se smalere ut enn den egentlig er. Toppen ved lave frekvenser og toppen ved 1 kHz har klart definerte kilder og vil ha et høyere lydtrykksnivå enn generell støy og vil derfor naturlig danne en bunn i spekteret mellom seg. Det er utført sanntids FFT-analyse av lydfiler tatt opp under måling av veitrafikkstøyspekter. Analysen viser at grunntonen til en motor som øker turtallet er opphav til en frekvenstopp som flytter seg oppover i frekvens med økende turtall. Dette anses som et direkte bevis på Hypotese 2. Det er utført 2 feltmålinger for å undersøke om det er mulig å forutsi hvordan veitrafikkstøyspekteret vil se ut for et gitt målested. Feltmålingene viser at ved hjelp av ligningen som angir grunntonen, informasjon om målestedet som hastighet og veitype og empiri kan det med rimelig nøyaktighet forutsies hvordan veitrafikkstøyspekteret vil se ut for et gitt målested. Det er utført entallskarakteristikkberegninger med reelle veitrafikkstøyspekter og glattede standardspekter fra Byggforsk Håndbok 47 [Homb et al., 1999] for å se om standardspektrene gir et godt nok bilde av virkeligheten. Det er ikke benyttet reduksjonstall for konstruksjoner i beregningene, men i stedet er det brukt 5 reelle nivådifferansespekter og et midlet nivådifferansespekter for å beregne entallskarakteristikkene. Beregningene viser at det er neglisjerbare avvik mellom reelle veitrafikkstøyspekter og standardspektrene når entallskarakteristikken beregnes med et midlet nivådifferansespekter. Når entallskarakteristikken beregnes med reelle nivådifferansespekter kan det oppstå avvik opptil 5 dBA når reelle veitrafikkstøyspekter og standardspekter sammenlignes. Dette viser at det er viktig å være kritisk til beregninger med glattede standardspekter. Ved å samle inn mer data om veitrafikkstøy under 50 km/t og over 90 km/t vil ligningen for grunntonen og empiri kunne brukes med større nøyaktighet for å forutsi formen på veitrafikkstøyspekteret.</p>

<p>Radiolinjene som benyttes til militære formål består blant annet av et dupleksfilter. Filteret slipper gjennom ønsket signal. Det benyttes i dag et stort og tungt mekanisk justerbart hulromresonatorfilter. Et ønske om å få ned vekt, kompleksitet og pris på dette filteret, førte til denne oppgaven. Ved hjelp av programmet Agilent Advanced Design System er det foretatt simuleringer og beregninger på en alternativ teknologi. Et hårnålsfilter basert på mikrostripteknologi har blitt utviklet. Teoretiske beregninger ga grunnlag for et fjerdeordens filter. Filteret hadde smal båndbredde og lite passbåndsdempning, men for dårlig stoppbåndsdempning. Etter vurdering av hvilke krav som var mest viktige, ble sluttresultatet et filter av sjette orden. Filteret holder kravene som er gitt til stoppbånd, og har i tillegg noe lavere dempning enn det som ble teoretisk beregnet. Det viste seg at denne konstruksjonen hadde den mest stabile filterkarakteristikken ved elektrisk justering av senterfrekvensen. Senterfrekvensen på filteret vi utviklet er 1410 MHz. Filteret benytter variable kapasitanser, varactordioder, for å justere senterfrekvensen, som gir et justeringsområde på 1410 MHz ± 4,3 %. Varactordiodene kontrolleres ved å variere en negativ forspenning mellom 10 og 29 volt. Det er planlagt at dette filteret skal inngå i en filterbank av liknende filtre, med overlappende senterfrekvens mellom 1410 MHz og 2600 MHz. Det kreves i alt ni filtre for å dekke dette frekvensområdet. Båndbredden og dempningen i passbåndet til den ferdige konstruksjonen ble større enn ønsket. Filteret vil fortsatt være aktuelt for radiolinjesystemer på grunn av størrelsen, robustheten og produksjonskostnaden.</p>

<p>Sporing har i seneste tid for alvor blitt satt på dagsordenen. Med minnene om kugalskap og skrapesyke nesten glemt, ble E.coli og salmonella viktige mediebegivenheter. Næringsmiddelindustrien og myndighetene har på grunn av dette blitt oppmerksomme på problemet og Landbruks- og Matministeren, Terje Riis-Johansen har lansert prosjektet eSporing, som har som mål å ha en teknisk løsning for sporing på plass innen 2010. Slik som informasjonssystemene er bygget opp i de fleste tilfeller i næringsmiddelindustrien, med et ERP system med tråder helt ned i enkelte prosessenheter, er dette tungt å få til på en god måte. Samtidig har det vist seg at generell sporing, kun er lønnsomt ved en tilbaketrekking, altså ved en krise. Ellers koster det bare mer penger og arbeid å ha kontroll på næringsmidlene. Det er imidlertid flere måter som sporing kan benyttes til noe positivt. Dette kan være verdikjedestyring, innhenting av nøkkelparametre som kan brukes til prosessoptimalisering og varedifferensiering. Problemet er imidlertid at dette krever en bedre sporing enn det som har vist seg å være mulig når sporingen blir løst på sentralt nivå. Det er altså behov for egne systemer på fabrikknivå for å forbedre sporingen. Dette krever en arkitektur som legger til rette for disse systemene. Datainnsamling og besøk på ulike fabrikker, har gjort det mulig å finne krav som en slik arkitektur har behov for å løse. Kravene til sporing og verdikjedestyring har vært sentrale. Med sporing menes både sporing på prosessinformasjon og sporing av hvilke innsatsfaktorer som har gått inn i en sporbar enhet. Prosessinformasjon er her definert som prosessenhetshendelser som kun har betydning lokalt på en enhet, mens innsatsfaktorer er definert som alle enheter som følger med produktet videre i næringskjeden. Ut fra disse kravene har en konseptuell arkitektur blitt laget. Denne anbefaler bruk av tilsvarende lagdeling som ISA 95 standarden. Nettverksarkitektur og informasjonsarkitektur er også definert her. Den tekniske arkitekturen er ikke definert fordi det har vært et mål å ha arkitekturen uavhengig av teknologier. Den overordnede datamodellen som er beskrevet er laget for å sikre støtte for prosessinformasjon fra både lastbærere og prosessutstyr. Den har også støtte for den sporingen frem og tilbake i verdikjeden ved at alle innsatsfaktorer blir registrert og følger den sporbare enheten. Hvordan arkitekturen og et eget lag med informasjonssystemer best kan støtte økt sporing, økt automatisering og gi en fleksibel og fremtidsrettet platform å bygge vider på, er diskutert i denne oppgaven. Resultatet av oppgaven er en generell arkitektur som kan støtte sporing og verdikjedestyring på en best mulig måte.</p>

<p>Denne rapporten bygger på arbeidet som er gjort i forbindelse med en FPGA plattform for AHEAD prosjektet. Teori og arbeid i rapporten er bygd rundt den valgte FPGA utviklingsplattformen Suzaku-S. Rapporten begynner med litt beskrivelse av AHEAD og systemet, samt en motivasjon med forklaring av hva dette kan brukes til. Videre går en inn på litt teori om hvilke krav som stilles til slike systemer og hvilke av kravene som er tilfredsstilt ved valget av den nevnte utviklingsplattform. Rapporten inneholder videre en dokumentasjon på arbeidet som er utført og en forklaring på hvordan den ferdige versjon 1 av AHEAD plattformen virker. Resultatet er altså en ferdig FPGA-plattform uten ekstern mikroprosessor, der en heller valgte å bruke FPGAens interne prosessor. Plattformen inngår i en verktøykjede som inneholder utviklings-PC, FPGA-plattform og http-server. Mikroprosessoren i FPGAen kjører en tilpasset uClinux som operativsystem. uClinux er tilpasset spesielt denne prosessoren og dette systemet, og er kompilert på utviklings-PCen. FPGA-plattformen som er implementert er en html/script-basert AHEAD-server. Det vil si at plattformen bruker html kode og en webserver som grensesnitt, samt linker til script for å lage funksjonalitet på plattformen som kan styres eksternt. Den endelige FPGA-plattformen implementerer en dynamisk rekonfigurering styrt eksternt, med to forskjellige maskinvare konfigurasjoner. Resultatet av en aritmetisk operasjon er vist i et webservet grensesnitt, der en kan velge å laste ned en adderende maskinvarekonfigurasjon, og en subtraherende maskinvarekonfigurasjon. Resultatet av operasjonen er da selvfølgelig avhengig av hvilken maskinvarekonstruksjon som er lastet ned til FPGAen. En del av dokumentasjonen i rapporten er direkte skrevet for eventuelt videre arbeid med akkurat denne utviklingsplattform og de designverktøy som er brukt. Det er gitt forslag til hva det kan være lurt å jobbe videre med, og hvilke oppgaver som må prioriteres for å komme nærmere et ferdig AHEAD system. Til slutt er det gitt en konklusjon av arbeidet og hvordan fremdriften har vært.</p>

<p>I denne masteroppgaven har en sett på hvordan en kan forbedre naturligheten i en norsk stemme basert på skjulte Markovmodeller. HMMmodeller har en bra egenskap til å modellere godt de variasjoner som finnes i et talesignal. Det er blitt tatt utgangspunkt i en basisversjon av norsk HMM-basert talesyntese hvor en kan syntetisere norsk tale fra trente HMMer. Det er gitt en teoretisk beskrivelse av et system for HMM-basert talesyntese (HTS-system). I treningsdelen blir spektrum og eksitasjonsparametere trukket ut fra taledatabasen og modellert av kontekstavhengige HMMer. I syntesedelen skjøtes kontekstavhengige HMMer sammen i henhold til den teksten som skal syntetiseres. Taleparametrene inneholdt i HMMmodellene brukes til å styre en signalkilde og et MLSA-filter som syntetiserer tale i henhold til parametersekvensen. Kvaliteten på den norske stemmen generert med basisversjonen av HTS-systemet, har en ”vokodet” klang. En årsak til denne klangen kan være at det brukes en svært enkel signalkilde, som enten genererer stemt lyd eller ustemt lyd når talesignalet genereres. Stemmen i basisversjonen hadde og en unaturlig setningsmelodi som det var ønskelig å forbedre. Norsk er et tonespråk. Det vil si at tonen varieres slik at samme ord får ulik betydning alt ettersom hvilken ordtone (tonem) ordet uttales med. Et eksempel på ordpar med tonemkontraster er: bade - badet. Denne karakteristiske egenskapen er implementert i systemet i den hensikt å forbedre naturligheten i talen. To blandede eksitasjonsmodeller er blitt studert, Harmonic plus Noise Model (HNM) og STRAIGHT, i den hensikt å redusere den ”vokodete” klangen på talen. STRAIGHT er modellen som er implementert i denne masteroppgaven. STRAIGHT ekstraherer kontinuerlige og jevne fundamentalfrekvenskurver fra taledatabasen. Systemet bruker en pitsj-adaptiv metode i spektralanalysen og oppnår et glattet spektrogram uten spor av signalperiodisitet. Disse metodene gjør at STRAIGHT kan resyntetisere svært naturlig og forstålig tale. To norske HTS-stemmer med forbedret naturlighet er blitt konfigurert i det generelle tekst-til-tale systemet Festival. Festival gjør det mulig å syntetisere en hvilken som helst norsk setning. Disse setningene er syntetisert med den gamle signalkilden, men det er blitt lagt til tonelag i begge stemmene, og den ene er trent med f0-kurver ekstrahert fra STRAIGHT. Arbeidet med å lage en HTS-stemme basert på taleparametere fra STRAIGHT-modellen, førte ikke frem da tiden ikke strakk til. Stemmen er blitt trent av HTS-systemet og det er blitt generert parametersekvenser STRAIGHT kan lese inn for syntese. Det som gjenstår er selve syntetiseringen. Evaluering av stemmene med hensyn på naturlighet, viser at HTS-stemmen trent med f0-kurver fra STRAIGHT og tonelag, er den stemmen som oppnådde størst naturlighet. HTS-systemet er et svært fleksibelt system som har lite ”fotavtrykk” og er attraktiv i anvendelser av små enheter som har begrenset med lagringsplass og beregningskraft, som f.eks mobiltelefoner og PDAer.</p>

<p>Implementering av en basal editor som en plug-in i OpenOffice, grunnleggende teorier om Design Patterns og disse relevans og bruksområde, og til sist perspektiver på arbeidet som ble gjort og hva som kan gjøres videre.</p>

<p>Høsten 2005 hadde vi et fordypningsemne ved NTNU der vi så på muligheten til å benytte videokonferanse over Internett slik at det enkelt kan være til hjelp i undervisning. Ett av hovedelementene var å sette seg inn i bruken av Marratech, et system for videokonferanse over Internett. Dette var noe som for oss virket svært interessant å gå videre med, og vi bestemte oss å for å forsøke å sette dette ut i praksis. I tilegg var det av interesse for oss å se nærmere på muligheten til at man en gang i fremtiden skal kunne utvikle programvare for mobiletelefon slik at man også på dette området kan benytte videokonferanse. Vår tittel på oppgaven ble dermed ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi utarbeidet i tillegg følgende problembeskrivelse: ”Oppgaven tar sikte på å implementere bruk av videokonferanse over Internett i læringsssammenheng. Videokonferanseprogrammet Marratech skal benyttes for å sende forelesninger over Internett, slik at studenter kan følge forelesninger uavhengig av geografisk lokasjon. Videre skal man se på 3G-telefoner, og analysere disse enhetenes muligheter i denne sammenheng. Oppgaven tar sikte på å utarbeide en kravspesifikasjon med tanke på fremtidig utvikling av en Marratech-klient for slike enheter, slik at det også blir mulig å følge forelesninger via mobile enheter.” Kapittel 1 – En introduksjon til hva vi har vært igjennom under denne masteroppgaven. Kapittel 2 – I dette kapittelet gir vi en kort introduksjon til selve bruken av Marratech. Vi beskriver en del funksjonaliteter som Marratech gir med tanke på at man skal kunne benytte denne type teknologi i forbindelse med videokonferans over Internett. Ønsker man enda nærmere detaljer anbefales det at man ser nærmere på vedlegget ”Manual for installasjon og bruk av Marratech 5.1”. Kapittel 3 – Her presenterer vi våre erfaringer med mobil interaktiv læringsarena over Internett i praksis. Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hva bør forbedres? Kapittelet tar blant annet for seg praktiske ting som riktig bruk av kameraer og mikrofoner i auditorier slik at man oppnår best mulig lyd og bilde kvalitet for de studenter som følger forelesninger over Internett hjemmefra. Man får også en gjennomgang av bruken av elektronisk tavle slik også de utenfor auditoriet kan se hva foreleser skriver på tavlen. Avsluttningsvis gjennomgår vi en spørreundersøkelse som vi har gjennomført ovenfor studentene som har fulgt faget IT2202 Operativsystemer. Kapittel 4 - Med dette kapittelet har hovedfokus vært systemutvikling på mobile enheter som kommuniserer via 3G. Kapittelet tar for seg våre anbefalte valg av programmeringsspråk, mobiltelefoner og operativsystmer. I tillegg gjennomgår vi viktige profiler og protokoller som er nødvendig å sette seg inn for å forstå hva som skal til for å utvikle en videokonferanseklient for mobile enheter. Avsluttingsvis presenterer vi en kravspesifikasjon vi har utviklet slik at man kan se hvilket krav som er nødvendig å innfri for at en videokonferanseklient skal fungere. Kapittel 5 – I kapittel 5 presenterer vi våre tanker rundt bruken av IKT i læringssammenheng med bakgrunn i det vi har presentert i kapittel 3 og 4. Kaipitter 6 – Her tar vi får oss våre anbefalinger til videre arbeid slik at man kan optimalisere og forbedre den teknologien vi har gjennomgått. Kapittel 7 – I konklusjonen presenterer vi våre erfaringer med bagrunn i arbeidet vi har vært igjennom i dette prosjektet, ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi tar først for oss området innenfor videokonferanse over Internett knyttet opp mot læring og litt om andre tenkte områder før vi avslutter med å konkludere rundt tanken om mobilkonferanse per mobile enheter. Kapittel 8 – En oversikt over våre referanser og kilder som vi har benyttet underveis i prosjektet. Kapittel 9 - Vedlegg.</p>

<p>Denne rapporten omhandler en metode for å måle total utstrålt effekt i nærfeltet til en elektrodynamisk høyttaler, samt for å kunne påvise omgivelsenes påvirkning på effekten. Teorien omkring hvordan en høyttaler blir påvirket av moder og grenseflater i omgivelsene har blitt gjennomgått. Det samme gjelder en del modeller og tilnærminger for en høyttaler i lukket kabinett, som stivt stempel i uendelig baffel og stempel i enden av langt rør. Dette har vært nødvendig som et grunnlag for å kunne tyde målingene som har blitt gjort, og for å sette forventinger til hvordan målingene skal variere mellom forskjellige omgivelser. Tre aspekter tilknyttet strålingsimpedansen og den utstålte effekten har blitt studert i detalj. Målingenes samsvar med forenklede modeller av systemet. Resultatet av den beregnede utstålte effekt i forhold til forventningene. Endringen mellom måleresultatene av effekt i forskjellige omgivelser. Teksten vil altså dekke et forholdsvis stort område innen høyttalerteknologi og romakustikk. Målingene har blitt utført både i ekkofritt rom og utendørs med 1 reflekterende plan inntil høyttaleren. Metoden går ut på å benytte 2 mikrofoner, hvor lydtrykket finnes som middelverdien mellom målingene, og partikkelhastigheten ut fra differansen mellom mikrofonene, som har gitt et estimat av strålingsimpedansen og den utstrålte effekten. For å undersøke i hvilken grad dette estimatet samsvarer med mer eksakt verdier, har det blitt benyttet et laservibrometer for å måle den virkelige svingehastigheten til høyttalermembranet. Dette måleoppsettet har krevd en del forberedelser for å kunne tilpasses optimalt til systemet det måles på. Blant annet feil som følge av nærfeltseffekter og instrumenteringsfeil har blitt forsøkt å holdes på et minimum, noe rapporten også vil gi et innblikk i. I kapittelet om målinger vil det fremgå at visse resultater ikke innfrir forventningene i like stor grad som ønskelig. Dette har medført et større fokus på måleteknikk og det vil vises vesentlig mer detaljer knyttet til enkelte av målingene enn det som først var planlagt. Resultatene av målingene viser at det lar seg gjøre å måle strålingsimpedansen til en viss grad med måleoppsettet som benyttes. Teorien rundt baffel og rør modellene har blitt brukt som en nærmeste fasit til hvordan resultatene bør være. Her har imaginærdelen av strålingsimpedansen har vist seg å samsvare godt med modellene, mens realdelen avviker i noe større grad. Målingene av endringen mellom de forskjellige omgivelsene har dessverre ikke svart helt til forventningene, spesielt ikke ved de laveste frekvensene hvor nettopp omgivelsene har størst innvirkning. Den utstålte effekten kan bare bli beregnet med denne metoden om man tar høyde for begrensningene tilknyttet baffel og rør modellene. Trykkfordelingen på overflaten til membranet og avviket fra stivt stempel tilnærmingen i modellene må kompenseres for, da spesielt ved høyere frekvenser. På grunn av problemene som oppstod i tilknytning til målingen av strålingsimpedansen i seg selv og uoverensstemmelsen med den forventete påvirkning fra omgivelsene, ble det ikke i oppgaven rukket å foreta en sammenligning av den beregnete ustrålte effekten fra målingene og en mer eksakt måling med alternativ metodikk. Rapporten kan sees på som en introduksjon til denne måleteknikken der bakgrunnsteorien for de fleste valgene er inkludert. Resultatene viser at det kanskje ikke er mulig å foreta slike målinger på en såpass primitiv måte, men det gjenstår nok en del arbeid før slike konklusjoner helt kan trekkes. Forhåpentligvis vil dette skrivet være interessant lesning og noe det kan jobbes videre med.</p>