<p>Arbeidet bak denne rapporten har omhandlet analysering av egendefinerte taleegenskapers potensial ved detektering av lydenheter (attributter). Et HTK-basert simuleringsverktøy har blitt utviklet for å kunne kartlegge egenskapenes evne til å frembringe gode gjenkjenningsresultater. En har undersøkt muligheten for forbedring av feilraten ved å representere talesignalet vha egenskapsvektorer som er tilpasset hver attributtdetektor. Utvelgelsen av vektorene er gjort ved subjektiv inspeksjon av attributtenes fordelingshistogram og kan dermed medføre menneskelige feilantagelser. Undersøkelsene som er blitt utført viser, som forventet, underlegne resultater sammenlignet med referansen, MFCC. En beskjeden forbedring oppnås ved tilegnelse av utvalgte subsett av egenskaper til hver attributtdeteksjon. Nærmere tester bekrefter usikkerheten rundt potensialet til de egendefinerte egenskapsvektorene. Det er dermed anbefalt å redefinere egenskapene og eventuelt velge ut et nytt sett med attributter. En bør i tillegg vurdere å utvikle en bedre teknikk for utvelgelse av egenskapene for å optimalisere gjenkjenningen.</p>

<p>Denne diplomoppgaven er skrevet i samarbeid med Statnett. Naturkraft har under bygging et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Dette er et såkalt combined-cycle-kraftverk (kombinert kraftverk), som består av en gassturbin i kombinasjon med en dampturbin. Gasskraftverket vil kunne bidra med 418MW inn i sentralnettet, og det er Statnetts ansvar at kraften levert til forbrukerne har god nok kvalitet. Oppgaven tar først og fremst for seg problemstillinger knyttet til dynamisk respons og transient stabilitet i forbindelse med kraftverket. Statnett har bidratt med datamodell over nettet i Sør-Norge, og analyseverktøyet PSS/E er benyttet for å analysere kraftverkets respons ved ulike hendelser. Spesielt er det sett på regulerresponser ved frekvens- og spenningsendringer i nettet og kraftverkets egenskaper ved kortslutning. I tillegg er konsekvenser ved utfall av kraftverket analysert. Analyseresultatene er sjekket opp mot de relevante krav gitt i Veiledende systemkrav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet i Norge (VtA) og Nordic Grid Code (NGC). Det er av interesse å sammenligne responsen i gasskraftverket mot den i et typisk vannkraftverk. Av den grunn er det lagt til en modell av et vannkraftverk på samme sted som gasskraftverket. Foruten at forskjellen mellom gasskraftverket og vannkraftverket er analysert er det også benyttet to forskjellige turbinregulatormodeller for gasskraftverket: en enkel modell beregnet på gassturbiner, og en mer avansert modell beregnet på nettopp kombinerte kraftverk. Det viser seg at den avanserte turbinregulatormodellen er den som egner seg best til simuleringer opp mot gasskraftverket. Skal man benytte den enkle modellen må man være obs på hvilket utgangspunkt man har, og hvilke hendelser man simulerer på. Spesielt ved fall i frekvensen kan ukritisk bruk av den enkle modellen gi et for optimistisk resultat. Gasskraftverket har problemer med fullstendig å overholde kravene gitt i VtA til drift under frekvensavvik, og simuleringer viser at responsen til magnetiseringssystemet er for kraftig. Kraftverket viser imidlertid god oppførsel ved feil i nettet, og bidrar til å gjenopprette spenningene i området etter feil. Ved normal drift tåler nettet et utfall av kraftverket godt, mens man ved svekkelser i nettet kan oppleve til dels lave spenninger etter et utfall.</p>

<p>Arbeidet med oppgaven består i kalibrering av topologiemulatorsystemet, samt konstruksjon og implementering av nødvendig styringsdynamikk for simulering av ønskede scenarier.</p>

<p>Oppgaven omhandler testmiljø, og utreder hvilke metodikker for testmiljø som finnes i markedet og hvor oppdragsgiver for oppgaven, EDB Business Partner, står i arbeid med testmiljø i forhold til andre norske bedrifter. Oppgaven beskriver et gjennomført litteraturstudium rundt testmiljø, og konkluderer med at det finnes lite dokumentert på området. Av det som finnes, er Testing Maturity Model (TMM) og dets krav for testmiljø det mest relevante. Vi ser så på hva som finnes på markedet av testverktøy. Videre gjengir oppgaven resultater fra seks gjennomførte samtaler i norske bedrifter, og diskuterer hvordan de involverte bedriftene jobber med testmiljø. Hovedinntrykket er at det finnes lite dokumentert, offisiell metodikk for testmiljø, men at arbeidet med testmiljø i bedrifter er basert på interne erfaringer. Dette viser at EDB er kommet langt i arbeid med testmiljø i forhold til andre bedrifter. Oppgaven konkluderer med at bedrifter som arbeider med testing bør utarbeide og følge en offisiell, dokumentert metodikk for testmiljø. Som et grunnlag for dette, er resultater fra samtaler og litteraturstudium samlet som et sett med retningslinjer beregnet for bruk ved arbeid med testmiljø.</p>

<p>Jeg har i denne oppgaven jobbet med digital heltallsaritmetikk, og da sett spesielt på feltet deling. Deling er en meget ressurskrevende opperasjon i digitalteknikk, det er derfor mye tid og areal å spare på å forbedre delingsopperasjonen. Jeg ser her på hvordan det er mulig å benytte multiplikative algoritmer til å utføre delingen, og da med hovedfokus på Newton- Raphson metoden. Newton-Rapson metoden er en gammel algoritme som har vært gjenstand for en mengde analyser rettet mot flere bruksområder, det finnes altså gode bevis på nøyaktighet, beregningsmengde og ressursbruk ved implementering i digitalekretser. Det er derfor ikke blitt utviklet noe nye algoritme basert på Newton-Raphson, men benyttet en godt dokumentert algoritme, da denne ser ut til å være den best egnede for implementasjon. Som andre iterative algoritmer trenger Newton-Raphson metoden et startpunkt for å kunne finne frem til det riktige svaret. Som vist i oppgaven har Newton-Raphson metoden den egenskapen at den fordobler antallet korrekte siffer per iterasjon og derfor er det viktig med et bra startpunkt hvis algoritmen skal komme fort fram til det antall korrekte bit som er ønsket i svaret. Problemet med å startverdier er hvis man skal ha stort antall korrekte bit trenger man mange verdier lagret og dette vil ta stor plass, eller man trenger en egen utregnings krets noe som ville ta ekstra tid. Oppgaven her viser først den simpleste formen for startverdi der algoritmen benytter samme startverdi til alle innverdier. Bare en innverdi vil gi lite areal kostnad men det vil føre til at man trenger flere iterasjoner for å finne det korrekte svaret og dermed vil det ta lenger tid. Oppgaven viser vider mer kompliserte oppslagstabeller og lineære interpolasjons metoder for å kunne øke antall korrekte bit i startverdien til minst mulig arealkostnad. Noen typer av oppslagstabellene er også blitt simuler for å vise at de faktisk gir tilstrekkelig korrekt svar. Til slutt i oppgaven er det hvis hvordan Newton-Raphson metoden og startverditabellene kan implementeres i FPGA.</p>

<p>Den tradisjonelle designflyten i utviklingen av mikroelektronikk forutsetter at alle utviklingsaktivitetene er unnagjort pre-kjøretid, og at ferdiggenererte, udelelige konfigurasjonsfiler brukes for å konfigurere brikkene. De fleste systemer som benytter FPGA-teknologi i dag har derfor et begrenset utvalg forhåndsgenererte konfigurasjoner å velge mellom for å løse en oppgave. Ideen bak denne oppgaven er ønsket om å lage et rekonfigurerbart system der det er FPGA-en selv som står for rekonfigureringen uten noe behov for ekstern tilkobling eller manipulasjon. Dette for å drive den innovative utviklingen av dynamiske hardwaresystemer. Systemet er laget på en Suzakuplattform med en Spartan-3 XC3S1000 FPGA fra Xilinx. Det er utviklet to program, CLBRead og CLBWrite som kjøres på en microblazeprosessor. CLBRead kan lese en CLB-struktur med forskjellig størrelse, der en enkelt CLB er den minste oppdelingen, til fil. En CLB-struktur kan leses ut fra flash på FPGA-kortet, eller fra en bitstrømsfil på en PC. CLBWrite skriver en filstruktur generert av CLBRead til flashområdet der FPGA-konfigurasjonene ligger. Ved oppstart av FPGA-en vil det nye oppsettet konfigureres opp. Systemet som er utviklet gjør at FPGA-en kan rekonfigureres helt uten behov for ekstern tilkobling eller manipulasjon. Det er FPGA-en selv som gjør hele jobben. Forskjellige moduler kan lagres og lastes inn ved behov. Systemer er testet med to moduler, en OG-port og en ELLER-port, der disse kan byttes med hverandre og endringene kan måles med et digitalt multimeter.</p>

<p>På det kombinerte produksjons og lagerskipet for olje og gassproduksjon Norne FPSO er det installert fire vanninjeksjonspumper på 5,2 MW hver. Vanninjeksjonspumpene opprettholder trykket i olje og gassreservoarene. Motorene startes direkte på 11 kV nivå og startmetoden fører til uønskede spenningsforhold. Det antas at spenningsforholdene under starten kan skade det elektriske anlegget. Prosjektet er en videreføring av en prosjektoppgave som ble påbegynt høsten 2006. Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge tiltak som kan bedre spenningsforholdene under motorstarten. Simuleringsprogrammet SIMPOW blir benyttet til analysene. SIMPOW-Modellen som ble etablert i høstprosjektet er ytterligere oppgradert og nye komponenter inkluderes i modellen. En oppgradering av hovedgeneratorene er påbegynt og ytelsen skal økes. Dette medfører at ytelsen til gassturbinene som driver generatorene må økes. Innvirkningen på driftsforholdene og installasjonen som følge av oppgraderingen er aktuelt å studere nærmer. Resultatene ble sammenlignet med målinger fra motorstart, idriftsettelsesprosedyre for generatorene og dynamiske analyser som tidligere var utført med simuleringsprogrammet EDSA. Det er gjort simuleringer av motorstarter i ulike driftsituasjoner og med forskjellig antall generatorer innkoblet. Det er ikke samsvar mellom resultatene fra simuleringsprogrammene SIMPOW og EDSA. Fra dokumentasjonen som er tilgjengelig antas det at modellene samsvarer forholdsvis bra, men resultatene fra analysen er noe ulike. Simuleringsprogrammet EDSA gir en raskere respons for spenningskurven under starten av vanninjeksjonspumpene. Det er heller ikke samsvar mellom målinger fra en motorstart på anlegget og resultatene fra SIMPOW og EDSA. For å bedre spenningsforholdene er det gjort simuleringer med statisk magnetiseringssystem, kompensering med statisk VAr system og tyristorstyrt kondensatorer og innføring av tilleggssignal i spenningsregulatoren. Tiltaket som gir den største reduksjonen av spenningstoppen var det statiske magnetiseringssystemet. Det statiske VAr systemet gir gode spenningsforhold under starten, men reduksjonen i spenningstoppen var mindre enn for det statiske magnetiseringssystemet. Reduksjonen av spenningstoppen med statisk Var system er ikke i så stor grad knyttet til innkoblete generatorer som tilleggssignalet. Statisk VAr system og statisk magnetiseringssystem krever ombygging av den eksisterende installasjonen. Det kreves mer vedlikehold av et statisk magnetiseringssystem enn av det roterende magnetiseringssystemet som er installert på nåværende tidspunkt. Tilleggssignalet i spenningsregulatoren gir reduksjon i spenningstoppen, men reduksjonen var noe mindre enn de foregående forsøkene. Antall generatorene som er tilkoblet har innvirkning på reduksjonene av spenningstoppen. Flere genereringsenheter innkoblet gir større reduksjon av spenningstoppen med tilleggsignalet. Initieringsmetoden som er brukt for tilleggssignalet i simuleringene er ikke tilrådelig, små avvik i starttiden for vanninjeksjonsmotoren kan gi store utslag i spenningen. Forsøkene har imidlertid vist at tilleggssignalet kan benyttes til å redusere spenningstoppen, men en bedre initieringsmetode trengs. For verifikasjon av simuleringsresultatene anbefales det å gjøre flere målinger fra motorstarter. Hvis et av tiltakene fra analysene som er gjort kommer til å bli tatt i brukt på Norne FPSO, bør en grundigere studie av innvirkningen på det elektriske anlegget gjennomføres.</p>

<p>I denne oppgaven skulle jeg vurdere metoder og usikkerheter relatert til bruk av kriminalteknisk analyse av rutingsinformasjon for etterforskningsformål. Jeg har gjort dette ved å se nærmere på feltet IP-hijacking. Jeg presenterer her først litt bakgrunnsstoff rundt ruting og IP-hijacking, for så å ta en dypere analyse av de mest kjente deteksjonsteknikkene for IP-hijacking, med tanke på bruk i etterforskning. Ut fra dette arbeidet presenterer jeg et forslag til å forbedre en eksiterende teknikk ”Reflect Scan”. Og en ny deteksjonsmetode som baserer seg på Idlescan teknikken. Jeg har også med et forslag til en implementasjon av et ikke-distribuert system for deteksjon av IP-hijacking. Alt arbeid er utført i samarbeid med KRIPOS, som er oppdragsgiveren for oppgaven.</p>

<p>Et hovedformål med denne oppgaven har vært å teste hvorvidt en ny kontrastdeteksjonsmetode fungerer ved høyfrekvent avbildning. Metoden utnytter de akustiske sprederegenskapene til kontrastboblene, slik at kontrastsignalet detekteres og vevssignal undertrykkes. Ved positive trykk vil en boble komprimeres, ved negative trykk vil den ekspanderes, og på grunn av de akustiske egenskapene vil boblen spre ulik energi i de to tilfellene. Metoden baserer seg på at to pulser sendes samtidig, der den ene pulsen er en lavfrekvent manipulasjonspuls som gjør at boblen resonerer, og den andre pulsen er en høyfrekvent avbildningspuls som avbilder boblen. Først sendes avbildningspulsen på en bølgetopp på manipulasjonspulsen og avbilder boblen under påvirkning av positivt trykk, deretter sendes avbildningspulsen i en bølgebunn og avbilder boblen under påvirkning av negativt trykk. De to avbildningene trekkes så fra hverandre, og man sitter igjen med et deteksjonssignal som bare skyldes kontrastboblene mens vevet rundt blir undertrykt. Det er gjort eksperimenter med metoden i et fantom, der eksterne prober er brukt for å sende de lavfrekvente manipulasjonspulsene (1 MHz, 3.5 MHz og 5 MHz), og en høyfrekvent smådyrskanner er brukt for å sende de høyfrekvente avbildningspulsene (20 MHz og 25 MHz). Røret i fantomet har vært av silikon med indre diameter på 2 mm, og SonoVue har blitt brukt som kontrastmiddel. For ulike manipulasjonstrykk har det blitt tatt bildeopptak av bobledestruksjon, kontrastmålinger i vanlig modus og i lyttemodus på skanneren, samt opptak av RF-data på oscilloskop. Resultatene viste at SURF Imaging fungerte for kontrastdeteksjon med de ulike frekvenskombinasjonene som ble brukt, men at metoden destruerte bobler ved høyere manipulasjonstrykk. I kontrastmålingene ble det observert et lavfrekvent signal som ble liggende oppå kontrastsignalet i alle målingene i M-mode. Dette signalet skyldtes antageligvis spekulær refleksjon fra rørveggen. I lyttemodus så det ut til at gjennomslaget var en kombinasjon av både ulineær spredning fra boblene og lineær spredning fra rørveggen, avhengig av hvilken manipulasjonsfrekvens som ble brukt. Det lavfrekvente gjennomslaget ble sterkere for både høyere manipulasjonsfrekvenser og manipulasjonstrykk. Dette indikerte at SURF Imaging ikke fungerte like godt for alle frekvenskombinasjoner. RF-opptakene bar preg av mye klipping, noe som gjorde prosessering vanskelig. Videre arbeid vil være å ta nye RF-opptak som ikke inneholder klipping, slik at prosessering og analyse av RF-data blir mulig. Det er også aktuelt å teste SURF Imaging med flere frekvenskombinasjoner, samt å prøve ut rør av ulikt materiale i fantomet.</p>

<p>RFID-teknologien har mange potensielle bruksområder og Nortura BA har ønske om å benytte denne teknologien i merking av plastkasser. For å ha god leserate på plastkassene når de transporteres rundt på rullebånd eller gjennom portaler, er det viktig at RFID-brikken og leseren er plassert optimalt i forhold til hverandre. Ved å lage en antenne av antennestrukturen plassert i brikken kan en få strålingsdiagrammet til antennen. Strålingsdiagrammet viser hvordan antennen stråler som funksjon av vinkelen. Sammen med dette gjøres det målinger på den reelle rekkevidde på plastkassen med og uten innhold. Testene utføres også med WLAN i nærheten for å sjekke mulig interferens mellom systemene. Oppgaven tar først for seg teorien rundt RFID der koblingsmetodene beskrives mer inngående. Dette for å få en oversikt over teknologien som Nortura BA ønsker å benytte. Målingene utføres i en antennehall ved NTNU. Hallen sørger for minst mulig refleksjoner fra nærliggende objekt og dermed mer pålitelige resultater. Videre beskrives måleoppsettene før resultatene presenteres. Resultatene viser at rekkevidden er svært avhengig av innholdet i plastkassene. Med økende kjøttmengde reduseres leseavstanden fra 4,25 m for tom kasse til 1,5 m for grillpølser. For best rekkevidde burde brikke og leser plasseres med en orientering på 0 grader i E- og H-plan, med andre ord at enhetene ligger parallelt på samme akse. For å se om rekkevidden kunne forbedres ble det på slutten av oppgaven testet med substrat og absorpsjonsmateriale mellom brikke og plastkasse. Absorpsjonsmaterialet gav forbedring i rekkevidde og vil være en interessant vinkling å følge videre dersom rekkevidden blir et problem for Nortura BA.</p>