<p>Feil bruk og feil håndtering av legemidler er et stort problem både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. En av hovedgrunnene til feilmedisinering og andre problemer i helsevesenet er mangelfull informasjonsutveksling mellom de involverte aktørene. Oppgaven beskriver hvordan det å sette pasienten i fokus kan forbedre situasjonen. Utgangspunktet for denne oppgaven er en idé om å realisere et planorganisert legemiddelkort med støtte for rapportering av legemiddelbruk. Motivasjonen for dette er todelt: 1) Pasienter med behov for vedvarende og sammensatte helsetjenester har ihht. forskriften, krav på utarbeidelse av en individuell plan. En plan skal fungere som et samhandlingsverktøy med sikte på å forbedre koordinasjon og informasjonsutveksling mellom de ulike involverte aktører. 2) Rapportering av faktisk legemiddelbruk og virkninger/bivirkninger er sentralt for evaluering og evt. justering av medisineringsplan. Tradisjonell lagring av legemiddelinformasjon inneholder i dag ingen støtte for planorganisering av legemiddelinformasjon og bruksrapportering. Oppgaven har tatt utgangspunkt i eksisterende beskrivelser av forskrivning og administrasjon av legemidler, koblet dette med en modell for individuell plan, utviklet av SamPro prosjektet, og utviklet detaljerte prosessmodeller for en tenkt planbasert håndtering av legemidler. Modelleringen av arbeidsprosessene rundt medisineringen er gjort for å øke forståelsen for informasjonsflyten mellom aktører involvert i legemiddelhåndtering i dag. For å kunne utvikle en datamodell for det planbaserte legemiddelkortet, er en månedsproduksjon av epikriser fra Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital HF analysert. Epikrisene er brukt for å finne eksempler på faktisk informasjon vedrørende medisinering, behandlingsplan og rapportering som må kunne lagres i en slik modell. Resultatene fra analysen av epikrisene, planmodellen fra SamPro og KITHs standardmodell for dokumentasjon av legemiddelhåndtering er deretter slått sammen med KITHs modell av kjernejournal fra fyrtårnprosjektet, og en integrert datamodell for planbasert lagring av medisineringsinformasjon med støtte for egenrapportering er definert. Ved å bruke kjernejournalmodellen som ”overbygg”, støtter modellen ”dokumentarkivtankegangen” som er sentralt i EPJ-standarden, samtidig som vi får koblet til detaljerte innholdsmodeller for legemiddelinformasjon, planinformasjon og rapportering av legemiddelbruk og effekter. Den integrerte datamodellen er evaluert gjennom en samkjøring med arbeidsprosessmodellene. Evalueringen viser at datamodellen dekker informasjonsbehovet til de ulike aktørene involvert i legemodellhåndtering i dag. For fremtidig bruk er det viktig å se både planene og egenjournalføringen i større perspektiv. Begge konseptene vil være nyttige i forhold til ulike typer behandlingstiltak, og de utviklede modellene skal kunne brukes som utgangspunkt for utvidelser utover medisineringsområdet.</p>

<p>Utvikling av maskinvare foregår tradisjonelt med en topp-ned designstrategi. I fremtiden kan oppgavene som skal løses bli for kompliserte for denne utviklingsmetoden. En tilnærming som er foreslått er å benytte inspirasjon fra naturen og utvikle det som kalles for bio-inspirert-maskinvare. Utvikling av evolusjonær maskinvare (EHW) betyr at elektronikk utvikles med grunnlag i evolusjonære algoritmer. Kort beskrevet går metoden ut på at det genereres tilfeldige individer, individene evalueres ut fra egnethet og nye individer dannes. Etindivid er her en representasjon av en krets som forsøker å løse en gitt oppgave. Det blir ofte benyttet en FPGA som plattform for utvikling av EHW. Det har vist seg at denne type krets har egenskaper som er godt egnet, men også egenskaper som kan gjøre det vanskelig å komme frem til gode resultater. Datamaskingruppa ved NTNU har foreslått en “virtuell FPGA” som enkelt lar seg implementere i en kommersielt tilgjengelig brikke. Denne plattformen blir kalt en SBlock-matrise. Mange av ulempene ved en vanlig FPGA er løst her. En SBlock-matrise kan betraktes som en to-dimensjonal cellulær automat som styres av ett sett regler. Ved siden av matrisen og regelsettet består SBlock-konseptet av en algoritme for utvikling av en organisme. Utviklngen er inspirert av naturen der en enkelt celle utvikles til en multicellær organisme. Algoritmen opererer på to nivåer. Tilstandene for hver enkelt SBlock kan endres og typen til hver blokk kan endres. Begge disse endringene avhenger av naboblokkenes egenskaper. Alle endringer i matrisen skjer i diskrete tidsintervaller. Systemet som har blitt utvidet i denne oppgaven har som formål å være plattform for eksperimentering med SBlock-konseptet. Utgangspunktet for oppgaven var et system delvis skrevet i VHDL og delvis i C. Systemet kan kjøre begge de omtalte nivåene i algoritmen. Utvidelsene som er gjort har hatt som formål å øke effektiviteten for systemet. Tidligere måtte all data som skulle prosesseres transporteres ut av systemet. Etter at utvidelsene er gjort blir data lagret under kjøring slik at evaluering kan gjøres internt. Datamengden som må leses ut har dermed avtatt. Det er gjort tre utvidelser av systemet. En utvidelse innbefatter lagring av informasjon for hver tilstandsendring i matrisen. Det har blitt implementert mulighet for å evaluere tilstandsdata med en funksjon, kalt fitnessfunksjon. Det har også blitt implementert minne for lagring av hvilken regel i utviklingsprosessen som har forårsaket endring av typen til en SBlock under kjøring. Resultatene fra kjøring av systemet viser at de tre utvidelsene har vært vellykket. For mange typer eksperimenter vil effektiviteten være økt. Dette gjelder eksperimenter hvor data ikke lenger må transporteres ut av systemet for evaluering, men kan evalueres internt med de nye funksjonene. Dersom data generert under kjøring ikke skal benyttes medfører endringene noe økt tidsforbruk i forhold til hva som oppnåes med det gamle systemet. Overvåkning av regelsettet gjør det lettere å holde kontroll med utviklingen.</p>

<p>Et autonomt helikopter er utstyrt med et videokamera. For at helikopteret skal kunne utføre nyttige oppdrag må bildeinformasjon fra videokameraet tolkes på en sikker og effektiv måte. Dette dokumentet presenterer en bildebehandlingsapplikasjon som trekker bevegelsesinformasjon ut fra en serie av bilder og lærer bevegelsesmønstre for senere å kunne tolke denne type informasjon. Dette er spesielt interessant for oppdrag av type overvåkning, søk og sporing. Applikasjonen baserer seg på forskjellige metoder for å oppnå nødvendig robusthet og ytelse. Dvs. et system som tåler mye støy og som kjører i sanntid med begrensede ressurser.</p>

<p>Oppgaven er design av brukergrensesnitt og argumentasjon og evaluering av dette. Brukergrensesnittet tilhører en IM-klient designet som plug-in for Eclipse.</p>

<p>Implementering av en basal editor som en plug-in i OpenOffice, grunnleggende teorier om Design Patterns og disse relevans og bruksområde, og til sist perspektiver på arbeidet som ble gjort og hva som kan gjøres videre.</p>

<p>Vi har i denne hovedoppgaven videreutviklet AutAT, som er et verktøy for å lage automatiske akseptanse tester i grafisk grensesnitt. Vi har lagt til støtte for å teste dynamiske web-applikasjoner laget med Ajax og JavaScript. Den nye versjonen av AutAT er grunding testet for å bestemme brukbarheten og nyttigheten i systemutviklings prosjekter. Resultater viser at AutAT kan bli brukt av både kunde og utvikler, men at det er mest nyttig når det brukes i sammarbeid mellom kunden og utvikleren.</p>

<p>Hoveddelen av oppgaven har vært å videreutvikle det eksisterende websystemet samt å lage et brukergrensesnitt for PDA klienter. I tillegg har en brukertest blitt utført for å sammenligne regneark versjonen av systemet mot websystemet og for å undersøke brukervennligheten til MWCF rammeverket.</p>

<p>I dagens industriorganisasjoner er store mengder kunnskap og informasjon spredd utover organisasjonen gjennom ulike dokumenter som er lagret digitalt. I store organisasjoner vil mengden dokumenter øke svært raskt, og kravet om effektiv tilgang og gjennfinning av informasjon er derfor sterkt økende. Dette gjelder spesielt for kunnskapsintensive bedrifter hvor god informasjonsforvaltning ofte er en av nøkkelfaktorene for å oppnå suksess. På bakgrunn av dette har Statoil ASA og gruppe for informasjonssystemer ved IDI/NTNU inngått et samarbeidsprosjekt, KUDOS (Kunnskap i Dokumenter i Statoil), som skal bygge systemer for informasjonsforvaltning, understøttet av semantisk søk og uttrekking av informasjon fra dokumenter. Bruk av ontologier i søkesammenheng er sentralt i prosjektet. I arbeidet er det blitt konstruert to ontologier; en rent manuelt, og en semiautomatisk. Begge ontolgiene har bakgrunn i domenet project management og er realisert i Web Ontology Language (OWL) ved hjelp av ontologieditoren Protégé. Jobben med å konstruere den manuelle ontologien er gjort ved å inspisere domenespesifikke dokumenter, samt å holde møter med en domeneekspert for å komme frem til viktige begreper og relasjoner som beskriver domenet. I den semi-automatiske tilnærmingen er det brukt et system for uttrekning av nøkkelfraser fra tekst, utviklet ved IDI, til å komme med forslag til relevante begreper og fraser fra dokumentsamlingen. Forslagene er så blitt kontrollert av en domeneekspert før selve ontologibyggingen. For å evaluere ontologienes kvalitet oppimot hverandre har man valgt en tredelt evaluering: Sammenligning og evaluering av elementene i ontologiene. Evaluering av ontologiene utifra et sett kvalitetskriterier. Evaluering av ontologiene utifra bruk i praktisk søk. På grunn av få evaluatorer og liten dokumentsamling er variasjonene i resultatene fra de to tilnærmingene liten. Det er dermed vanskelig å dra noen faste konklusjoner, men man ser likevel en klar tendens til at den manuelle ontologien jevnt over har et høyere kvalitetsnivå enn den semi-automatiske ontologien i alle de tre evalueringsfasene.</p>

<p>Det er i denne rapporten studert endringer i informasjonsflyt mellom aktører i legemiddelhåndteringen ved innføring av automatisk pilledispenser og relatert teknologi for elektronisk overføring av legemiddelinformasjon. Det skjer mange feil i håndtering og bruk av legemidler, og det kan i ytterste konsekvens føre til dødsfall og pasientskader. En av de viktigste årsakene til feil er mangelfull informasjonsoverføring mellom ulike instanser i helsevesenet. Et av tiltakene for å bedre informasjonsoverføringen, og dermed redusere problemet med feilmedisinering, er elektronisk utveksling av legemiddelinformasjon. I Trondheim holder man på med prosjekter knyttet til dette, blant annet arbeid med kjernejournal og elektronisk resept. En annen løsning det forskes på er egenjournal, som også gir pasienten elektronisk tilgang til sin journal, og mulighet for å registrere opplysninger i den. Et annet tiltak for å redusere feil kan være automatisk dosering og utdeling av legemidler, basert på elektronisk oversikt over pasientens legemiddelbruk. Det viser seg imidlertid at nye feil oppstår ved innføring av teknologi, blant annet fordi de innebygde kontrollrutiner og funksjoner som kommunikasjon mellom mennesker har, settes til side eller svekkes. Denne rapporten fokuserer derfor på de endringer som skjer i kommunikasjon og informasjonsflyt ved innføring av ny teknologi i legemiddelhåndteringen. Basert på relevant litteratur og en workshop med helsepersoner, ble det utviklet modeller for ulike scenarier i legemiddelhåndteringen i åpen omsorg. Det ble modellert informasjonsflyt mellom aktører i hver av aktivitetene forskrivning, utlevering fra apotek, dosering i dosett og inntak av dose. Det ble gradvis innført teknologi i modellene: kjernejournal/elektronisk resept, egenjournal og til slutt automatisk pilledispenser. Modellene ble deretter sammenliknet med henblikk på endringer i informasjonsflyt. Det ble sett på hvordan ulike kommunikasjonsprosesser fikk endrede egenskaper, hvor manuell kontroll ble svekket, hvor det skjer feil, og hvor det kan oppstå nye feil ved innføring av teknologi. Mange av endringene som ble funnet har positive konsekvenser, ved at de fører til at informasjon er mer korrekt, fullstendig eller blir raskere overført. Aktørene kan også få tilgang på informasjon de ikke har i dagens situasjon. Andre endringer fører til at kommunikasjon mellom mennesker erstattes med elektronisk overføring. I disse tilfellene er det viktig å se på hvilken funksjon kommunikasjonen mellom mennesker har, slik at man kan finne måter å ta vare på dette. Den siste gruppen av endringer som ble identifisert, innfører risiko for nye feil. Eksempler er påfyllingen av automatisk pilledispenser og programmering av pilledispenseren til å dele ut legemidler. I disse tilfellene det svært viktig å utforme gode system, rutiner og sikkerhetsmekanismer.</p>

<p>Feilmedisinering er et stort problem innen legemiddelhåndtering. For å bidra til at omfanget av feilmedisinering blir reduseret, må det forskes på hvor i legemiddelhåndteringsprosessen det skjer feil og hvorfor det skjer. Man må analysere prosessen og se hvilken kommunikasjon som foregår mellom de som deltar i prosessen. I denne oppgaven skal jeg studere og finne ut hvilke feil som kan oppstå i legemiddelhåndteringsprosessen og beskrive hvilke kommunikative handlinger som forekommer iløpet av en prosess. Utfra dette skal jeg bruke simuleringsverktøyet AnyLogic til å simulere de kommunikative handlingene i en legemiddelhåndteringsprosess.</p>