In this masters thesis you can read more about my scientific project on the subject «communication at work». In the thesis I have tried to answer this question: “How do you experience communication at work?” I have used the scientific method Q methodology to answer the question. Q methodology as a method is also presented in more detail in the thesis. My scientific work has been done in a school organization in Norway. The participants have contributed in the project through sorting different statements about the subject “communication at work”. The participants have been asked if they agree, disagree or are neutral to the statements.. The statements have been shaped through theory about communication style, reaction and motive power, and have been adapted to the participant’s communicational universe. There have been 15 participants in the project. Through this the analysis of the information I got, I found a solution with three factors that showed me three different experiences of communication at work. Factor 1 is the safe and open, factor 2 is the likewise and concrete and factor 3 is the innovative and social. Finally, I have seen how this analysis of the three factors can be important for the individual,and for the whole company. / I denne masteroppgåva kan ein lese meir om forskingsprosjektet mitt rundt temaet «kommunikasjon på arbeidsstaden». I oppgåva har eg søkt å svare på problemstillinga: «Korleis opplev du kommunikasjonen på arbeidsstaden din?» For å svare på problemstillinga har eg nytta ein Q-metodisk forskingsmetode, som blir presentert i sin heilskap i oppgåveteksten. Sjølve forskingsprosjektet mitt har blitt gjennomført i ein skuleorganisasjon i ei fylkeskommune i Noreg. Deltakarane har deltatt i forskinga gjennom å sortere utsegn rundt temaet kommunikasjon på arbeidsstaden. Utsegnene ble sortert ut frå kva grad deltakaren opplevde det likt, nøytralt eller ulikt seg sjølv. Sjølve utsegnene har blitt utforma gjennom teori om kommunikasjonsstil, reaksjon og drivkraft, og blitt tilpassa deltakarane sitt kommunikasjonsunivers. Det har vore totalt 15 deltakara som ha deltatt i undersøkinga. Gjennom analyse av datamaterialet, har eg funne fram til ei trefaktorløysing som syner tre forskjellige syn på korleis deltakarane opplever kommunikasjonen på arbeidsstaden. Faktor 1 vert omtalt som den trygge og opne, faktor 2 som den likegyldige og konkrete og faktor 3 som den nyskapande og sosiale. Avslutningsvis har eg sett på korleis analysen av dei tre faktorane kan vere av tyding for den enkelte, samt for verksemda.

The purpose of the thesis is to gain insight into parents and teacher’s subjective views on cooperation between school and home. The study will show if the selection of people, consisting of parents of children with additional facilitation needs, and teachers of these children at the primary level have common or divergent experiences of cooperation. By studying the similarities and differences in the participants subjective views on cooperation, it will be possible to assess whether the study can be used as a basis for the guidance of participants. The study was conducted to answer the research question: Which subjective experiences, does parents and teachers have, in cooperation between school and home? Q-methodology is used to collect research material from selected persons, consisting of 9 teachers and parents. The individuals sorted 36 statements from their joint communication universe of cooperation between home and school, after three sorting instructions: How do you experience the cooperation today? Previous experience of cooperation with the school? How do you want that cooperation to be? It was revealed 2 factor views which was clearly defined by factor analysis. Factor 1 indicated that they have a common focus on the child's development. They say they are confident in themselves, and that mutual experiences, descriptions and knowledge contributes to good solutions, and strengthens both their competencies when they work together. Factor 2 felt that they were unable to agree on a common focus, because the other did not acknowledge their solutions. But they want to have a mutual relationship. The discussion was based on the findings and relevant theories on the relationship. / Formålet med masteroppgaven er å få innsikt i foreldre og læreres subjektive syn på samarbeid mellom skole og hjem. I studien vil man se om personutvalget bestående av foreldre til barn med ekstra tilretteleggingsbehov og lærerne til disse barna på barnetrinnet i grunnskolen har felles eller avvikende opplevelser av samarbeidet. Ved å studere likheter og ulikheter i deltakernes subjektive syn på samarbeidet vil man kunne vurdere om studien kan brukes som et utgangspunkt for veiledning av deltakerne. Studien er gjennomført for å få svar på forskningsspørsmålet: Hvilke subjektive opplevelser har foreldre og lærere av samarbeid mellom skole og hjem? Q-metodologi er brukt for å samle inn forskningsmaterialet fra et personutvalg bestående av 9 lærere og foreldre. Personutvalget sorterte 36 utsagn fra deres felles kommunikasjonsunivers om samarbeid mellom hjem og skole etter tre sorteringsinstrukser: Hvordan opplever du samarbeidet i dag? Tidligere erfaringer av samarbeid i skolen? Hvordan ønsker du at samarbeidet skal være? Det ble avdekket 2 faktorsyn som var klart avgrenset ved faktoranalysen. Faktor 1 ga uttrykk for at de har et felles fokus på barnets utvikling. De sier at de er trygge på seg selv og på at felles erfaringer, beskrivelser og kunnskap bidrar til gode løsninger og styrker begges kompetanse når de samarbeider. Faktor 2 følte at de ikke klarte å enes om et felles fokus fordi den andre ikke lyttet til deres løsningsforslag. Men de vil gjerne ha et gjensidig samarbeid. Drøftingen tok utgangspunkt i funnene og relevante teorier om relasjon.

The aim of this study has been to contribute to the sharing of knowledge and experiences related to the holistic assessment instrument PROFRÅD career service. The research is based on the use of Q-methodology, and 15 informants, all experienced in the use of PROFRÅD career service, have contributed to the research data. The informants have sorted a sample of 36 statements based on their subjective experience, regarding firstly consequences when using the assessment instrument in career counseling, secondly what the informants feel that the assessment instrument contributes to the counseling session and thirdly which career counseling perspectives career counselors bring in to the counseling session. Through factor analysis of the data material two factors were identified. These factors depict two different views on the subjective experience of the career counselors. The first factor has been named "Professional management of the counseling session", because the members of the factor is mainly concerned with facilitating reflection and awareness through structured review of the results from the assessment. The members also value the counselor’s role as a career counselor. The goal of the counseling session is action, and dedicating tasks to do after the session is meant to contribute to this. The second factor is called «Reflection and awareness without impact», and shows that influencing the client in his choice isn’t wished for. Instead the career counselor shall facilitate reflection as a process towards awareness and through this help the client to reach his goal. The members of this factor are also concerned with communicating the advantages and disadvantages of using assessment tools. In the discussion of this thesis these two views have been discussed in a theoretical context. The results show that the members of each factor have different approaches to the results of the assessment, thus leading to different paths towards the goal of action. The difference in approach consequently influences how they choose to fill their role as a career counselor. The thesis ends with a discussion of ethical awareness in use of assessment instruments. / Studien har som mål å bidra til kunnskaps-, opplevings- og erfaringsdeling om det heilskaplege kartleggingsverktøyet PROFRÅD karriereservice. Ei Q-metodisk tilnærming, der ein undersøkjer dei subjektive opplevingane og erfaringane til 15 karriererådgjevarar som er erfarne brukarar av kartleggingsverktøyet, har medverka til dette. Forskingsdeltakarane har ut i frå si subjektive oppleving og erfaring sortert 36 utsegner som omhandlar tre hovudområde. For det første, følgjer ved bruk av kartleggingsverktøy i karriererådgjeving, for det andre, kva kartleggingsverktøyet kan bidra med for karriererådgjevaren og for det tredje, kva karriererådgjevingsperspektiv karriererådgjevaren arbeidar ut i frå. Gjennom faktoranalyse av datamaterialet kom to faktorar til syne. Desse skildrar to ulike syn på erfaringar og opplevingar som karriererådgjevarane har i forhold til bruken av kartleggingsverktøyet. Den første faktoren har fått namnet «Profesjonell styring av rådgjevingssamtalen». Årsaken til dette er at medlemmane av faktoren er opptekne av å legge til rette for ein struktur som bidreg til refleksjon og bevisstgjering kring resultata frå kartlegginga. Vidare ser dei verdien av karriererådgjevaren si rolle i rådgjevingssamtalen. Målet med karriererådgjevinga er handling, som oppgåver i etterkant av rådgjevingssamtalen skal bidra til. Den andre faktoren har vorte kalla «Refleksjon og bevisstgjering utan påverknad». Dette viser til at medlemmane av faktor 2 legg særleg vekt på at ein ikkje skal påverke vegsøkaren i valet han skal ta. Ein skal heller legge til rette for ein refleksjons- og bevisstgjeringsprosess som kan hjelpe vegsøkaren mot målet. Vidare er ein i denne faktoren oppteken av å formidle fordelar og ulemper ved bruk av kartleggingsverktøy. I drøftingsdelen har dei to syna vorte drøfta og sett i lys av relevant teori. Det har kome fram at medlemmane av kvar faktor har ulik måte å arbeide med resultatet frå kartlegginga på. Dette førar til ulike vegar mot det same målet, som er handling. Dette får også følgjer for korleis dei vel å fylle rolla som karriererådgjevar. Til sist vert etisk bevisstheit i bruk av kartleggingsverktøy drøfta.

The purpose of this study has been to explore students’ subjective experience of learning and development in Experts in Teamwork (EiT), with a focus on personal competence. The basis for the study has been the question of research; How do students experience Experts in Teamwork facilitating the development of personal competence? This research is a Q-methodological study, where 36 participants have conducted a Q-sort. This means that they did a sort of 36 statements on an array from most agree (+5) to most disagree (-5), in a qu asi-normal distribution form. The statements were obtained from a research design based on Fisher ’s balanced block design. The participants Q-sorts were the basis for the factor analysis. The factor analysis of the data set, conducted by PQ-method-2.11, gave a four-factor solution founded on statistical and theoretical criteria. The different factors represent the most prominent point of views that were present amongst the participants. The different factors were; Factor 1: Personal development, feedback and group experiences are valuable to me. Factor 2: I trust the system to facilitate my learning trough theory-based learning. Factor 3: I want feedback and group work, but I don’t trust the system . Factor 4: Theory-based learning is what I prefer. Group work is scary . In the thesis these findings are discussed in relation to the theoretical frames; personal competence, experiential learning, mindset and selfunderstanding.The aspects that are highlighted are what I have found to be most prominent and that could contribute to give a holistic picture of the data set.