Thesis (M.Sc.)--University of Adelaide, Dept. of Human Physiology and Pharmacology, 1973.

Thesis--Wisconsin. / Includes bibliographical references (leaves [174]-178).

No description available.

Diss. (sammanfattning) Linköping : Univ., 2001. / Härtill 5 uppsatser.

Thesis (Ph.D.)--Virginia Commonwealth University, 2008. / Prepared for: Dept. of Anesthesiology. Bibliography: leaves 103-118. Also available online via the Internet.

Thesis (Ph.D.)--Virginia Commonwealth University, 2008. / Prepared for: Dept. of Anesthesiology. Title from title-page of electronic thesis. Bibliography: leaves 103-118.

Thesis (Ph. D.)--University of Wisconsin--Madison, 1981. / Typescript. Vita. Description based on print version record. Includes bibliographical references (leaves 332-348).

No description available.

<p>Reduksjon av gassbobler i blodbanen: metoder for å forebygge ugunstige effekter av dekompresjon.</p><p>Når en dykker returnerer til overflaten etter dykking, kan det dannes gassbobler i kroppen som følge av overmetning av gasser. Slike gassbobler kan igjen føre til trykkfallsyke, men det gjenstår fremdeles å finne alle mekanismene bak denne sammenhengen. Gassbobler er derimot gode indikatorer på risiko for trykkfallsyke, og den gjennomgående arbeidshypotesen i denne avhandlingen har vært at gassbobler i blodbanen er den bakenforliggende årsaken til alvorlig trykkfallsyke. Det å redusere mengden gassbobler vil dermed øke sikkerheten for dykkeren.</p><p>Avhandlingen består av tre studier som på forskjellige måter forsøker å redusere boblemengden ved trykkreduksjon. Alle arbeidene er gjennomført med bruk av gris som forsøksdyr, og alle dykkene er simulert i trykk-kammer spesielt laget for slike studier. For å måle gassbobler har vi benyttet ultralydavbildning, samt at vi har tatt ut kar for å måle eventuelle funksjonelle endringer i disse i etterkant av dykkene.</p><p>Den første studien demonstrer en ny metode for å redusere gassbobledannelsen ved dekompresjon. Ved kortvarig å øke trykket under pågående trykkreduksjon kan boblemengden signifikant reduseres, resultatene viser at en modell som tar hensyn til bobledannelse beskriver resultatene bedre enn en tradisjonell modell som bare tar hensyn til overmetningen. I den andre studien har vi for første gang vist at gassbobler i blodbanen kan påvirkes medikamentelt også hos store dyr under dekompresjon fra metning. Ved å gi nitrater umiddelbart før dekompresjonen startet, ble mengden gassbobler signifikant redusert sammenlignet med kontrollene som ikke fikk tilført nitrater. Studien åpner veien for videre studier av biokjemiske prosesser involvert i både dannelsen av og effektene av gassbobler. I den siste studien undersøkte vi om en behandlingsprosedyre for trykkfallsyke til bruk når et trykk-kammer ikke er tilgjengelig ville være effektiv om behandlingstrykket ble redusert fra 190 kPa til 160 kPa med pusting av ren oksygen. Vi viste her at trykket var tilstrekkelig for å fjerne boblene etter dykket, men vi forhindret ikke skader på blodkarene.</p><p>Kandidat: Andreas Møllerløkken</p><p>Institutt: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk</p><p>Veileder: Professor Alf O. Brubakk</p><p>Finansieringskilder: Statoil, Norsk Hydro, Phillips Petroleum Company Norway og Petroleumstilsynet gjennom programmet forskning og utvikling innen dykking, kontraktsnr. 4600002328 med Norsk Undervannsintervensjon (NUI).</p><p>Ovennevnte avhandling er funnet verdig til å forsvares offentlig</p><p>for graden Philosophia Doctor i medisinsk teknologi</p><p>Disputas finner sted i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter</p><p>Tirsdag 15.01.08 , kl. 12.15</p>

Reduksjon av gassbobler i blodbanen: metoder for å forebygge ugunstige effekter av dekompresjon. Når en dykker returnerer til overflaten etter dykking, kan det dannes gassbobler i kroppen som følge av overmetning av gasser. Slike gassbobler kan igjen føre til trykkfallsyke, men det gjenstår fremdeles å finne alle mekanismene bak denne sammenhengen. Gassbobler er derimot gode indikatorer på risiko for trykkfallsyke, og den gjennomgående arbeidshypotesen i denne avhandlingen har vært at gassbobler i blodbanen er den bakenforliggende årsaken til alvorlig trykkfallsyke. Det å redusere mengden gassbobler vil dermed øke sikkerheten for dykkeren. Avhandlingen består av tre studier som på forskjellige måter forsøker å redusere boblemengden ved trykkreduksjon. Alle arbeidene er gjennomført med bruk av gris som forsøksdyr, og alle dykkene er simulert i trykk-kammer spesielt laget for slike studier. For å måle gassbobler har vi benyttet ultralydavbildning, samt at vi har tatt ut kar for å måle eventuelle funksjonelle endringer i disse i etterkant av dykkene. Den første studien demonstrer en ny metode for å redusere gassbobledannelsen ved dekompresjon. Ved kortvarig å øke trykket under pågående trykkreduksjon kan boblemengden signifikant reduseres, resultatene viser at en modell som tar hensyn til bobledannelse beskriver resultatene bedre enn en tradisjonell modell som bare tar hensyn til overmetningen. I den andre studien har vi for første gang vist at gassbobler i blodbanen kan påvirkes medikamentelt også hos store dyr under dekompresjon fra metning. Ved å gi nitrater umiddelbart før dekompresjonen startet, ble mengden gassbobler signifikant redusert sammenlignet med kontrollene som ikke fikk tilført nitrater. Studien åpner veien for videre studier av biokjemiske prosesser involvert i både dannelsen av og effektene av gassbobler. I den siste studien undersøkte vi om en behandlingsprosedyre for trykkfallsyke til bruk når et trykk-kammer ikke er tilgjengelig ville være effektiv om behandlingstrykket ble redusert fra 190 kPa til 160 kPa med pusting av ren oksygen. Vi viste her at trykket var tilstrekkelig for å fjerne boblene etter dykket, men vi forhindret ikke skader på blodkarene. Kandidat: Andreas Møllerløkken Institutt: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Veileder: Professor Alf O. Brubakk Finansieringskilder: Statoil, Norsk Hydro, Phillips Petroleum Company Norway og Petroleumstilsynet gjennom programmet forskning og utvikling innen dykking, kontraktsnr. 4600002328 med Norsk Undervannsintervensjon (NUI). Ovennevnte avhandling er funnet verdig til å forsvares offentlig for graden Philosophia Doctor i medisinsk teknologi Disputas finner sted i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter Tirsdag 15.01.08 , kl. 12.15