<p>Studien undersøker studenters sorgerfaringer som fenomen. Den fokuserer levd erfaring i handlingsperspektiv og meningsperspektiv. Innledningsvis redegjøres det for foreliggende forskning om sorgerfaring. Deretter introduseres teoretiske perspektiv som anvendes i studien. Ut fra respondentenes erfaring analyseres de rom for handling og meningsdannelse som finnes på studiestedene.</p><p>Studiens formål er å utvikle dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Studien anvender en hermeneutisk-fenomenologisk metode, inspirert av van Manen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved semistrukturerte forskningsintervjuer med seks respondenter, to intervjusamtaler med hver med +/- fire måneders mellomrom. I intervjuingen er det lagt vekt på meningsfortetning og tolkning i samtalene. Respondentene er tre kvinner og tre menn mellom 22 og 30 år, alle studenter som har mistet foreldre eller søsken ved dødsfall. De avdøde var fra 25-60 år, relasjon til respondenter: Tre fedre, en mor og to brødre.</p><p>Databearbeidingen har foregått ved lytting og gjenlytting, skriving og analysering av lydfiler og transkriberte tekster fra forskningsintervjuene. I prosessen er det analysert fram betydningsbærende elementer fra studentenes fortellinger som så er forsøkt rekontekstualisert i møte med teoretiske perspektiv. Framstillingen sikter mot å formidle en kunnskap som er kongruent med sorgerfaringen som fenomen.</p><p>Resultatet presenteres først som seks fortellinger som formidler noe vesentlig ved sorgerfaringen og skaper resonans. Deretter presenteres åtte tema som har utkrystallisert seg gjennom analysen: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), "Det som har skjedd, er en del av meg" (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8). For det tredje redegjøres det for studentenes opplevde rom for handling. Til sist utvikles meningstolkning i dialog mellom studenters sorgerfaring, slik den er analysert fram i studien, nyere sorgforskning og teoretiske perspektiv. Fortellingens rolle som grunnlag for mening og konstruktiv handling viser seg avgjørende.</p>

Studien undersøker studenters sorgerfaringer som fenomen. Den fokuserer levd erfaring i handlingsperspektiv og meningsperspektiv. Innledningsvis redegjøres det for foreliggende forskning om sorgerfaring. Deretter introduseres teoretiske perspektiv som anvendes i studien. Ut fra respondentenes erfaring analyseres de rom for handling og meningsdannelse som finnes på studiestedene. Studiens formål er å utvikle dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Studien anvender en hermeneutisk-fenomenologisk metode, inspirert av van Manen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved semistrukturerte forskningsintervjuer med seks respondenter, to intervjusamtaler med hver med +/- fire måneders mellomrom. I intervjuingen er det lagt vekt på meningsfortetning og tolkning i samtalene. Respondentene er tre kvinner og tre menn mellom 22 og 30 år, alle studenter som har mistet foreldre eller søsken ved dødsfall. De avdøde var fra 25-60 år, relasjon til respondenter: Tre fedre, en mor og to brødre. Databearbeidingen har foregått ved lytting og gjenlytting, skriving og analysering av lydfiler og transkriberte tekster fra forskningsintervjuene. I prosessen er det analysert fram betydningsbærende elementer fra studentenes fortellinger som så er forsøkt rekontekstualisert i møte med teoretiske perspektiv. Framstillingen sikter mot å formidle en kunnskap som er kongruent med sorgerfaringen som fenomen. Resultatet presenteres først som seks fortellinger som formidler noe vesentlig ved sorgerfaringen og skaper resonans. Deretter presenteres åtte tema som har utkrystallisert seg gjennom analysen: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), "Det som har skjedd, er en del av meg" (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8). For det tredje redegjøres det for studentenes opplevde rom for handling. Til sist utvikles meningstolkning i dialog mellom studenters sorgerfaring, slik den er analysert fram i studien, nyere sorgforskning og teoretiske perspektiv. Fortellingens rolle som grunnlag for mening og konstruktiv handling viser seg avgjørende.

<p>Årsakene til at mennesker med psykisk utviklingshemming utvikler utfordrende atferd er mange og sammensatte. Biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer bidrar hver for seg eller sammen til at atferden oppstår. Uri Bronfenbrenners økologiske modell for sosial utvikling beskriver faktorer som kan påvirker atferd. Det handler om nære relasjoner og om omkringliggende systemers innvirkning på relasjonene. Studiens hensikt har vært å beskrive kommunalt ansatte omsorgsgiveres erfaringer med økologiske faktorers betydning for å kunne mestre og forebygge for utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Åtte omsorgsgivere fra seks ulike omsorgsmiljøer har blitt intervjuet om sine erfaringer. Studien er gjennomført etter kvalitativ forskningsmetode. Materialet har blitt samlet inn og analysert etter hermeneutisk tilnærming. Omsorgsyternes erfaringer med økologiske faktorers betydning i omsorgsarbeidet er tydeliggjort i fem beskrivningskategorier: Tøff hverdag, Ulik tilnærming - nesten samme praksis, Ulike miljøer, Trygt arbeidsmiljø og Lukkede miljøer. Studien viser at økologiske faktorer påvirker forekomst av utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Bevisstheten om de enkelte faktorenes betydning kan bidra til å utvikle forebyggende tiltak i omsorgsmiljøene.</p> / <p>The causes behind the development of challenging behaviour in people with learning disability are numerous and complex. This type of behaviour is prompted by a combination of biological, psychological and environmental variables. The ecological model proposed by Uri Bronfenbrenner for social development describes variables that can influence behaviour, mainly the close relations between people and how surrounding systems influence those relations. The purpose of this study is to describe how caretakers, employed by various municipalities, have used ecological factors and drawn experience from them in handling and preventing challenging behaviour in people with learning disability. Eight caretakers from six different environments have been interviewed on their practical experience. The study has been carried out with qualitative research techniques. The material has been collected and analyzed according to a hermeneutical approach. The caretakers` experience of the importance of ecological factors in the caregiving tasks is demonstrated in five description categories: Difficult daily tasks, Different approach- almost same practice, Different environments, Safe working environment and Closed environments. The study demonstrates that ecological factors influence the incidence of challenging behaviour in people with learning disability. Being conscious of the importance of the various factors may promote the development of preventive measures in the caretaking environments.</p>

Årsakene til at mennesker med psykisk utviklingshemming utvikler utfordrende atferd er mange og sammensatte. Biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer bidrar hver for seg eller sammen til at atferden oppstår. Uri Bronfenbrenners økologiske modell for sosial utvikling beskriver faktorer som kan påvirker atferd. Det handler om nære relasjoner og om omkringliggende systemers innvirkning på relasjonene. Studiens hensikt har vært å beskrive kommunalt ansatte omsorgsgiveres erfaringer med økologiske faktorers betydning for å kunne mestre og forebygge for utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Åtte omsorgsgivere fra seks ulike omsorgsmiljøer har blitt intervjuet om sine erfaringer. Studien er gjennomført etter kvalitativ forskningsmetode. Materialet har blitt samlet inn og analysert etter hermeneutisk tilnærming. Omsorgsyternes erfaringer med økologiske faktorers betydning i omsorgsarbeidet er tydeliggjort i fem beskrivningskategorier: Tøff hverdag, Ulik tilnærming - nesten samme praksis, Ulike miljøer, Trygt arbeidsmiljø og Lukkede miljøer. Studien viser at økologiske faktorer påvirker forekomst av utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Bevisstheten om de enkelte faktorenes betydning kan bidra til å utvikle forebyggende tiltak i omsorgsmiljøene. / The causes behind the development of challenging behaviour in people with learning disability are numerous and complex. This type of behaviour is prompted by a combination of biological, psychological and environmental variables. The ecological model proposed by Uri Bronfenbrenner for social development describes variables that can influence behaviour, mainly the close relations between people and how surrounding systems influence those relations. The purpose of this study is to describe how caretakers, employed by various municipalities, have used ecological factors and drawn experience from them in handling and preventing challenging behaviour in people with learning disability. Eight caretakers from six different environments have been interviewed on their practical experience. The study has been carried out with qualitative research techniques. The material has been collected and analyzed according to a hermeneutical approach. The caretakers` experience of the importance of ecological factors in the caregiving tasks is demonstrated in five description categories: Difficult daily tasks, Different approach- almost same practice, Different environments, Safe working environment and Closed environments. The study demonstrates that ecological factors influence the incidence of challenging behaviour in people with learning disability. Being conscious of the importance of the various factors may promote the development of preventive measures in the caretaking environments.