Vad är magiskt? Och hur kan magi skapas på en scen? I mitt examensarbete var jag i roll av ljusdesigner med i skapandet av en barnföreställning. Föreställningen befann sig i gränslandet mellan ljus- och ljudinstallation, koreografi och fysisk teater. Föreställningens ljus, liksom tingen, koreografin och ljudet, var föreställningens grund i berättelse och upplevelse. Ett av mina mål med ljuset var att det skulle se okomplicerat ut för att inspirera barnen att själva utforska och leka med ljus. Därför användes inga konventionella teaterlampor utan små, batteridrivna LED- och glödlampsarmaturer och ficklampor. Föreställningen var vår scenkonstgrupps slutgiltiga mål och arbetades fram genom konstnärligt forskande. Således var det först och främst genom den jag skulle nå den nya kunskap som beskrivs och tolkas i denna text. Vår arbetsprocess var estetisk och fritt undersökande snarare än teoretisk och planerad. Uppsatsens frågeställningar fanns dock delvis formulerade när det sceniska arbetet påbörjades men omformulerades och preciserades under processens gång. Den konstnärliga forskningen kompletterades med teori, referensmaterial och två fokus grupper, en med förskolebarn och en med aktörer inom scenkonst, med huvudfrågeställning -Vad är magiskt?. Fokusgrupperna blev i slutändan ingen stor del av den kunskapande processen. Materialet var otillräckligt analyserat och insamlades i för sent skede. Uppsatsens analysmaterialet bestod av de problem jag ställdes inför i vår konstnärliga process och min väg till att finna lösningar på dessa. Materialet bestod också av jämförelser och kopplingar mellan referensmaterialen och vår egna arbetsprocess. Utifrån dessa kunde jag analysera och beskriva vårt tillvägagångssätt och göra slutsatser utifrån det. Uppsatsens frågeställningar förändrades utifrån det som skedde i vårt experimenterande arbete. Att ljus och mörker i samverkan fascinerar och lockar till lek och upptäckarlusta är efter detta arbete tydligt. Att ting, för oss, har en inneboende magi är också uppenbart för mig. Det vi som aktörer således behöver göra är att belysa och visa upp denna redan befintliga magi. Påminna publiken om saker den redan vet men kanske glömt bort. Vår uppgift från scenen är detta: Att skapa och bibehålla en närvaro och kontakt mellan publik och aktörer. Detta är väsentligt för att magi överhuvudtaget ska kunna ske. Finns närvaro och kontakt kan vi börja arbeta med att bygga upp en förväntan, göra publiken trygg, ge publiken möjlighet att hålla fokus på den upplevelsen vi vill förmedla. Ge dem tid att begrunda och smälta det de upplevelserna och de magiska ögonblicken. Lyckas vi med detta så har vi gjort mycket.

I sjuksköterskans arbetsuppgifter ingår venösa blodprov och insättande av periferavenkatetrar (PVK). Även då patienten bär en blodsmitta skall detta utföras, vilketsätter sjuksköterskans professionalism och biologiska säkerhet på prov. Sjuksköterskansupplevelser inför att sticka en patient med känd blodsmitta är ett ämne som bör diskuteras mer. Föregås stickmomentet av rädsla eller obehagskänslor? Denna studie syftade till att undersöka sjuksköterskans tankar och upplevelser inför att sticka en patient med känd blodsmitta. En hermeneutisk fenomenologisk forskningsansats valdes. Livsvärldsintervjuer genomfördes med sex allmänsjuksköterskor vid en infektionsklinik i södra Sverige. Ett övergripande fenomen sågs utifrån insamlat datamaterial och formulerades som sjuksköterskans tankar införatt sticka en patient med känd blodsmitta behöver inte överrensstämma med upplevelsernainför stickmomentet, vilket visas genom dennes handlingar. Tre huvudteman,tanke, känsla och handling kunde därmed knyta samman sjuksköterskans upplevelser inför att sticka en patient med känd blodsmitta. Under dessa huvudteman formulerades tio underteman. Den kognitiva teorin användes för att förklara studiens resultat och utveckla en högre grad av förståelse kring det identifierade fenomenet. Sjuksköterskans tankar och känslor inför att sticka en patient med känd blodsmitta bör undersökas vidare för att en djupare förståelse skall erhållas. / Within a nurses’ work tasks, venous blood tests and onset of peripheral venouscatheters (PVK) are included. Even when the patient has a blood infection this hasto be performed, which puts the nurses’ professionalism and biological safety tothe test. Nurses’ pre-experiences of needle-sticks of patients with known bloodborneinfections are issues that need further discussions. Does the needle-stick precede feelings of fear or discomfort? This study aimed to investigate the nurse's thoughts and experiences of needle-sticking a patient with a known blood-borne infection. A hermeneutic phenomenological research approach was chosen. Life-World Interviews conducted with six nurses at a general infection clinic in southern Sweden. A global phenomenon was observed from the collected data material and was formulated as the nurses’ thoughts of a needle-stick of a patient with a known blood-borne infection, doesn’t need to correspond to the experiences of the needle-stick, as it’s shown by its actions. Three main themes, thought, feeling and action could link the nurses’ pre-experiences of a needle-stick of a patient with a known blood-borne infection. Under the main themes, ten sub-themes were formulated. The cognitive theory was used to explain the study results and develop a greater understanding of the identified phenomenon. Nurses’ thoughts and feelings before the needle-stick of a patient with a known blood-borne infectionshould be investigated further to obtain a deeper understanding.

<p>Studien undersøker studenters sorgerfaringer som fenomen. Den fokuserer levd erfaring i handlingsperspektiv og meningsperspektiv. Innledningsvis redegjøres det for foreliggende forskning om sorgerfaring. Deretter introduseres teoretiske perspektiv som anvendes i studien. Ut fra respondentenes erfaring analyseres de rom for handling og meningsdannelse som finnes på studiestedene.</p><p>Studiens formål er å utvikle dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Studien anvender en hermeneutisk-fenomenologisk metode, inspirert av van Manen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved semistrukturerte forskningsintervjuer med seks respondenter, to intervjusamtaler med hver med +/- fire måneders mellomrom. I intervjuingen er det lagt vekt på meningsfortetning og tolkning i samtalene. Respondentene er tre kvinner og tre menn mellom 22 og 30 år, alle studenter som har mistet foreldre eller søsken ved dødsfall. De avdøde var fra 25-60 år, relasjon til respondenter: Tre fedre, en mor og to brødre.</p><p>Databearbeidingen har foregått ved lytting og gjenlytting, skriving og analysering av lydfiler og transkriberte tekster fra forskningsintervjuene. I prosessen er det analysert fram betydningsbærende elementer fra studentenes fortellinger som så er forsøkt rekontekstualisert i møte med teoretiske perspektiv. Framstillingen sikter mot å formidle en kunnskap som er kongruent med sorgerfaringen som fenomen.</p><p>Resultatet presenteres først som seks fortellinger som formidler noe vesentlig ved sorgerfaringen og skaper resonans. Deretter presenteres åtte tema som har utkrystallisert seg gjennom analysen: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), "Det som har skjedd, er en del av meg" (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8). For det tredje redegjøres det for studentenes opplevde rom for handling. Til sist utvikles meningstolkning i dialog mellom studenters sorgerfaring, slik den er analysert fram i studien, nyere sorgforskning og teoretiske perspektiv. Fortellingens rolle som grunnlag for mening og konstruktiv handling viser seg avgjørende.</p>

Studien undersøker studenters sorgerfaringer som fenomen. Den fokuserer levd erfaring i handlingsperspektiv og meningsperspektiv. Innledningsvis redegjøres det for foreliggende forskning om sorgerfaring. Deretter introduseres teoretiske perspektiv som anvendes i studien. Ut fra respondentenes erfaring analyseres de rom for handling og meningsdannelse som finnes på studiestedene. Studiens formål er å utvikle dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Studien anvender en hermeneutisk-fenomenologisk metode, inspirert av van Manen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved semistrukturerte forskningsintervjuer med seks respondenter, to intervjusamtaler med hver med +/- fire måneders mellomrom. I intervjuingen er det lagt vekt på meningsfortetning og tolkning i samtalene. Respondentene er tre kvinner og tre menn mellom 22 og 30 år, alle studenter som har mistet foreldre eller søsken ved dødsfall. De avdøde var fra 25-60 år, relasjon til respondenter: Tre fedre, en mor og to brødre. Databearbeidingen har foregått ved lytting og gjenlytting, skriving og analysering av lydfiler og transkriberte tekster fra forskningsintervjuene. I prosessen er det analysert fram betydningsbærende elementer fra studentenes fortellinger som så er forsøkt rekontekstualisert i møte med teoretiske perspektiv. Framstillingen sikter mot å formidle en kunnskap som er kongruent med sorgerfaringen som fenomen. Resultatet presenteres først som seks fortellinger som formidler noe vesentlig ved sorgerfaringen og skaper resonans. Deretter presenteres åtte tema som har utkrystallisert seg gjennom analysen: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), "Det som har skjedd, er en del av meg" (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8). For det tredje redegjøres det for studentenes opplevde rom for handling. Til sist utvikles meningstolkning i dialog mellom studenters sorgerfaring, slik den er analysert fram i studien, nyere sorgforskning og teoretiske perspektiv. Fortellingens rolle som grunnlag for mening og konstruktiv handling viser seg avgjørende.

Läroplanen (Skolverket, 2011) och Skollagen (SFS 2010:800) anger att undervisningen ska individanpassas. Skolinspektionen (2011) fastställer att det finns brister i hur skolorna bedriver en sådan undervisning och även min erfarenhet var att detta inbegrep en del utmaningar. Med detta som bakgrund blev studiens syfte att beskriva, tolka och förstå innebörden i lärares upplevelser av att individanpassa den egna undervisningen samt eventuella relaterade utmaningar. För att undersöka detta användes en kvalitativ metod med intervjuer som datainsamlingsteknik, där fem verksamma lärare intervjuades. En hermeneutiskt-fenomenologisk ansats användes som utgångspunkt. Resultatet visade att individanpassa undervisningen inte är lätt att göra, då det är mycket upp till läraren att själv tolka och bedriva undervisningen med de svårigheter det innebär. Det är många faktorer som är med och påverkar undervisningen och i analysen av resultatet kunde det påvisas att dessa faktorer fungerar i en kombination med varandra och är vad som möjliggör individanpassad undervisning. / The curriculum (Skolverket, 2011) and Education Act (SFS 2010:800) indicates that education must be adapted to the students' abilities and needs. The National Agency for Education (2011) determines that there are deficiencies in how the schools practice such education and also my experience was that this included some challenges. Against this background, this study aim became to describe, interpret and understand the meaning of the teachers’ experiences of individualizes their own teaching and any related challenges. To investigate this, a qualitative method with interviews as a data collection technique was used, where five practicing teachers were interviewed. A hermeneutic - phenomenological approach was used as a base. The results showed that individualized education is not easy to do, as it's much up to the teacher to interpret and carry out the education with the difficulties it means. There are many factors that will affect the education and the analysis of the result show that these factors work in combination with each other and are what enables individualized education.

ABSTRACT The law regulating what non-industrial private forest owners (NIPF's) can and cannot do within their forest holdings is an outline law. Thus the NIPF's have great opportunity to shape the landscape inside their holdings by their own will. Their perceptions of their holdings can thus be of great interest. This because information about their perceptions can predict change, and also bring about more understanding of the group as a whole. The aim of this essay is therefore to explore the NIPF's relationship to their forest holdings by describing their mindscapes. The data necessary to fulfil the aim was acquired from semi-structured interviews, done with five NIPF's in Västerbotten. The data was then analysed using thematic analysis, with the term mindscape as a frame. All of the NIPF's were living in the same municipality as their forest holdings. Seven themes in the mindscapes of the NIPF's were found: Everyday knowledge, human presence, the balance between human- and natural processes, change, feelings, the forest holding inside the rural landscape and to be more than one. Previous research was used to triangulate, and to better understand the mindscape of the respondents. The respondents could be divided into two of Ingemarsons (2004) typologies; Traditionalists and multiobjective owners. Where the mindscape of the multiobjective owners contained the most change.

No description available.

Bakgrunn og hensikt: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, den påfører barn og familierpersonlige og sosiale påkjenninger samtutgjør et betydelig folkehelseproblem. For å handtere hverdagen trenger barna og foreldrene kunnskap. Det overgripende målet med avhandlingen er å utvikle læringstilbud til barn og foreldre der den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i barns, foreldres og helsepersonells vurderinger om hva som er viktig å lære. Metode: Avhandlingen inkluderer 5 studier (I–V) ut fra 2 prosjekter som forgikk på en barneavdeling i Norge, i 1995–1998 og 2004–2007. I studie I og IIble hermeneutisk fenomenologi brukt der 9 foreldre deltok i dypintervju. I studie IIIble innholdsanalyse brukt i et aksjonsforsknings prosjekt, handlings-orientert forskningssamarbeid, der 90 personer deltok. I studie IV ble hermeneutisk fenomenologi brukt der 15 barn i alderen 7–10 år tegnet og deltok i dypintervju. I studie V ble innholdsanalyse brukt der samhandlingen mellom 3 barn og 2 helsepersonellble observerti et læringstilbud. Resultateneviser at både barn med astma og foreldrene erfarte engstelse og redsel i hverdagen (I,IV). Foreldrene uttrykte følelser av usikkerhet,hjelpeløshet og skyld (I). Barna var redde for forverrelser av astmaenog hvordan sykdommenpåvirket kroppen. De brukte mange forskjellige ord når de beskrev astma.De kjente astma i hele kroppenogsituasjonenkunne endre seg raskt fra vanliglek til at all energi var borte. Barna var redde for å bli utestengt fra lek og aktivitet, og opplevde det som et dilemma om de skulle fortelle om astmaen til andre eller holde det hemmelig(V). Både barn og foreldre erfarte det å dele erfaringer i gruppe som betydningsfullt (II, V). Barnas perspektiv og deltakelse ble ivaretatt gjennom intervensjonsfasen, mens barneperspektivet ble ivaretatt av voksne gjennom hele prosjekt 2 (III). I læringstilbudet kjente barna seg trygge, var aktive, lærte av hverandre og satte ord på egne følelser(IV). Fortellinger og bilder fungerte godt i pedagogisk tilnærming til barn. Barnas egne tegninger var et godt redskap for å kommunisere med barn og for å få tilgang til deres livsverden(V). Konklusjon: Denne avhandlingen viser at for å støtte barn og foreldre til å handtere astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger tilrette for læring ved å utforme læringstilbud som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive, at deres egne erfaringer brukes og verdsettes i dialogen, viser et nedenfraperspektiv som er en god kilde til empowerment-prosesser. Slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse. Læringsprosessene som er beskrevet i meningsfull læringvil styrke barnas begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet og derved styrke barnas Sense of Coherence (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitet / Background and aim: Asthma is the most common chronic childhood disease,many children and families are personally and socially affected which makes asthma a public health problem. The overall aim of this thesis was to develop an asthma education programme for children with asthma and their parents, where the pedagogic approach takeschildren’s, parents’and health care personnel’s experiences and views as a starting point. Methods: This thesis includes 5 studies (I–V) from 2 projects performed in a paediatric ward in Norway in 1995–1998 and 2004–2007. In studies I and IIa hermeneutic phenomenological approach was used, in which 9 parents participated in qualitative research interviews. In study III, 90 persons participated in a co-operative inquiry. Data were analysed by content analysis. Study IV used a hermeneutic phenomenological approach: 15 children (7–10 years of age) participated in qualitative research interviews. In study V, 3 children and 2 health care personnel participated in an observational study. Content analysis was used in the analysis. The results showed that both the children and the parents experienced fear in their experiences of asthma in everyday life (I, IV). The parents expressed feelings of uncertainty, helplessness and guilt (I). The children experienced fear of exacerbations and how the asthma affected their bodies. They used many different words when they described how asthma affected them. They felt asthma in their whole body,and the condition could change quickly. The fear of being ostracised concerned all aspects of the children’s livesand they related a dilemma of keeping the asthma secret or being open about it (V). Sharing experiences in group settings was experienced as meaningful to both children and parents (II, V). The adult’s child perspectives were taken into account throughout the project, while the children’sown perspectives were taken into account during the period of intervention (III). During the asthma education programmethe children actively participated and learned from each other. As the pictures and stories were related to their experiences made it easier for them to express their own feelings. Drawings were a good way toinitiate a dialogue with the children and to get access to their lifeworld (V). Conclusion: This thesis shows that in order to support children and parents to cope with asthma, it is crucial to build on their perspectives in learning processes. Active involvement of the children shows a bottom-up perspective that can lead to confidence in their own strength and empowerment. Overall, this approach corresponds to an educational approach and learning theory that takes meaningful learning into account. Meaningful learning strengthens children’s comprehensibility, manageability and meaningfulness and their Sense of Coherence (SOC). A strong SOC leads to better health and a better quality of life