Denne masteroppgaven er en sosiologisk studie som beskriver hvordan fedre forstår fedrekvoten og foreldrepermisjonen, og hvilke farskapspraksiser de utfører i permisjonstiden sin. Studien er en kvalitativ analyse basert på empirisk materiale bestående av åtte dybdeintervju av norske fedre i fulltidsarbeid. Temaet belyses ved hjelp av teori som symbolsk interaksjonisme, diskursbegrepet, farskapspraksis og ulike samtidsdiagnoser. Tidligere forskning på området blir også brukt til å trekke paralleller og sammenligner til mine funn. Hovedkonklusjonen i dette studiet er at fedrene bidrar i barneomsorgen basert på sine egne ønsker om å være nærværende og omsørgende fedre, mens likestillingsargumentet kommer i bakgrunnen og fungerer mer som et ideal enn praksis blant fedrene.