Ph.d-afhandling, Roskilde universitetscenter 2006.

Formål: Denne studien ville undersøke tannhelseeffekt ved et intervensjonsprogram for forebygging av karies på klinikknivå.   Metode: Et ex post-facto quasi-eksperimentell design ble anvendt til kvantitativ analyse av data fra journal programmet i Tannhelsetjenesten i Vest-Agder fylke, Norge. Effekten av et beskrevet intervensjonsprogram for forebygging av karies ble analysert ved sammenlikning mellom tre klinikker, og delvis med fylkesgjennomsittet for Vest-Agder. De sosioøkonomiske forhold i klinikkenes tilhørende bydeler ble beskrevet med indekser ut fra gitte kriterier. Kalibreringsøvelser med røntgenbetrakting på behandlernivå ble utført post hoc for å få en formening om mulige målefeil og presisjon i det statistiske materialet.   Resultat: Planmessig, nytenkende og godt folkehelsearbeid i undersøkelsesperioden 2004– 2008 med tidlig intervensjon på småbarn og praktisk opplæring i effektiv tannpuss, gav betydelig tannhelsegevinst for 5- åringene. Resultatene var mindre entydige for 12- og 18-åringene. Klinikken med det forebyggende intervensjonsprogrammet var beliggende i et område med bra sosioøkonomisk indeks, hvilket kan forkludre resultatene. Forskjell i diagosenivå mellom klinikerne, viser hvordan helseresultater kan bli påvirket av behandlervariasjon. Ulik diagnose- og behandlernivå blant klinikerne slik det kommer fram i studien, ser ut for å være en vedvarende utfordring for tannhelsetjenesten.    Konklusjon: Studien understreker betydningen av intensiv og målrettet forebyggende intervensjon fra tidlig alder, og at forebyggende arbeid og tannhelseresultat må ses i et langtidsperspektiv. Ulike sosioøkonomiske forhold i et undersøkt område, reduserte mulighetene for å konkludere om helseresultater i denne quasi-eksperimentelle studien. / Purpose: This study aimed to evaluate oral health results at the clinical level of an intervention program for the prevention of dental caries.   Method: An ex post facto quasi-experimental design was used for quantitative analysis of data using digital records in the Public Dental Health Service of County Vest-Agder, Norway. The effect of a described intervention program for prevention of caries was analyzed by comparing oral health data from the intervention clinic with two other clinics and also with the county average. The socioeconomic conditions in the neighbourhoods served by the clinics were described with indexes containing known criteria. The test of the treatment criteria of salaried dentists was based on post hoc x-rays to estimate the size of measurement error and precise statistical material.   Result: Systematic, innovative, and good public health practices conducted during the 2004–2008 study period provided early intervention treatment for toddlers and trained effective tooth-brushing skills, beneficially affected oral health results among 5-year-old children. However, the results were less clear among 12- and 18- years-old children. The clinic with the best oral health results was located in the best socioeconomic area in the study, possibly confounding the results. An unsatisfactory agreement of the diagnostic level between the clinicians showed that practice variations might influence health effects. Differing diagnostic and treatment levels among clinicians shown in the study, poses an ongoing challenge for dental service.   Conclusion: This study emphasizes the importance of initiating and maintaining intensive and targeted preventive dental activities in early childhood, and shows that preventive dental treatment and oral health results require a long-time perspective. Varying socioeconomic conditions in the trial area reduced the possibility of concluding health results in this quasi-experimental study. / <p>ISBN 978-91-86739-20-1</p>

Disputats, Katholieke Universiteit Nijmegen.

The overall aim was to investigate the quality of palliative care from the patient perspective, to adapt and psychometrically evaluate the Quality from Patients’ Perspective instrument specific to palliative care (QPP-PC) and investigate the relationship between the combination of person- and organization-related conditions and patients’ perceptions of care quality. Methods: In the systematic literature review (I), 23 studies from 6 databases and reference lists in 2014 were synthesized by integrative thematic analysis. The quantitative studies (II–IV) had cross-sectional designs including 191 patients (73% RR) from hospice inpatient care, hospice day care, palliative units in nursing homes and home care in 2013–2014. A modified version of QPP was used. Additionally, person- and organization-related conditions were assessed. Psychometric evaluation, descriptive and inferential statistics were used. Main findings: Patients’ preferences for palliative care included living a meaningful life and responsive healthcare personnel, care environment and organization of care (I). The QPP-PC was developed, comprising 12 factors (49 items), 3 single items and 4 dimensions: medical–technical competence, physical–technical conditions, identity–oriented approach, and socio-cultural atmosphere (II). QPP-PC measured patients’ perceived reality (PR) and subjective importance (SI) of care quality. PR differed across settings, but SI did not (III). All settings exhibited areas of strength and for improvement (II, III). Person-related conditions seemed to be related to SI, and person- and organization-related conditions to PR, explaining 18–30 and 22-29% respectively of the variance (IV). Conclusions: The patient perspective of care quality (SI and PR) should be integrated into daily care and improvement initiatives in palliative care. The QPP-PC can measure patients’ perceptions of care quality. Registered nurses and other healthcare personnel need awareness of person- and organization-related conditions to provide high-quality person-centred care. / Knowledge about patients’ perceptions of palliative care is limited and valid instruments are needed. The aim of this thesis was to investigate quality of palliative care from the patient perspective, adapt and evaluate an instrument to measure patients’ perceptions of quality in palliative care (QPP-PC), and investigate the relationship between the combination of person- and organization-related conditions and patients’ perceptions of care quality. A systematic literature review and quantitative methods were used. Patients’ preferences in palliative care included help living a meaningful life and responsive personnel, care environment and organization of care. The QPP-PC was developed and identified patients’ perceptions of areas of strength and for improvement in hospice inpatient and day care, palliative units in nursing homes and home care settings. Perceptions of care quality seemed to be related to person- and organization-related conditions, and differed across settings, although subjective importance did not. The patient perspective of care quality should be integrated into daily care and quality work, and QPP-PC can be used in such work. Registered nurses and other healthcare personnel need awareness of person- and organization-related conditions to provide high-quality person-centred palliative care. / Den overordnede hensikten var å undersøke kvalitet i palliativ behandling og omsorg fra pasientens perspektiv, å utvikle og psykometrisk evaluere spørreskjemaet Kvalitet ut fra Pasientens Perspektiv (KUPP) for palliativ omsorg (KUPP-PO), samt å undersøke sammenhengen mellom person- og organisasjonsrelaterte forhold og pasientenes erfaringer av kvalitet. Metode. I den systematiske oversiktsartikkelen (I) ble 23 studier fra seks databaser og referanselister syntetisert i 2014 med integrativ tematisk analyse. De kvantitative studiene (II-IV) hadde et tverrsnittsdesign som inkluderte 191 pasienter (svarprosent: 73) fra hospice-døgnavdeling, hospice-dagavdeling, lindrende enheter i sykehjem og hjemmetjeneste i 2013 til 2014. En modifisert versjon av KUPP ble brukt. I tillegg ble person- og organisasjonsorienterte forhold kartlagt. Deskriptiv og  inferensiell statistikk, samt psykometrisk evaluering ble anvendt. Hovedfunn. Pasientene ønsket at palliativ behandling og omsorg skulle omfatte hjelp til å leve et meningsfullt liv og at helsepersonell, omsorgsmiljø og organisering av omsorgen var lydhør for og handlet eller var tilrettelagt i samsvar med deres preferanser (I). KUPP-PO ble utviklet og omfattet 12 faktorer (49 spørsmål), 3 enkeltstående spørsmål og fire dimensjoner; medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forhold, identitetsorientert tilnærmingsmåte og sosiokulturell atmosfære (II). KUPP-PO målte pasientenes erfaringer og subjektiv betydning av kvalitet. Pasientens erfaringer av kvaliteten med palliativ behandling og omsorg varierte utfra kontekst, men subjektiv betydning varierte ikke. Alle omsorgskontekstene viste styrker og forbedringsområder (II, III). Personrelaterte forhold så ut til å være forbundet med subjektiv betydning mens person- og organisasjonsorienterte forhold så ut til å være forbundet med erfaring med behandling og omsorg, og forklarte respektivt 18–30/22-29% av variansen (IV). Konklusjon: Kvalitet fra pasientens perspektiv (subjektiv betydning og erfaring) bør integreres i daglig behandling og omsorg og i forbedringstiltak i palliativ omsorg. KUPP-PO kan måle pasientenes erfaringer i kvalitetsutviklingsarbeid. Sykepleiere og annet helsepersonell trenger å være bevisst person- og organisasjonsrelaterte forhold for å utføre personsentrert behandling og omsorg av høy kvalitet.

Disputats, Linköpings universitet, 2008. / Findes også på internet (PDF-format): http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-14908. På titelsiden: Nationella forskarskolan i naturvetenskapernas och teknikens didaktik, FontD.