<p>Denne avhandlingen studerer hvordan gruppevare, nærmere bestemt Corporate Memories(CM), kan brukes til å støtte informasjons- og kunnskapsdeling i en systemutviklingsorganisasjon.</p><p>Studiet tar utgangspunkt i Borghoff&Pareschi’s(1998) syn på Corporate Memory som en infrastruktur for kunnskapsforvaltning i organisasjoner. CM består av fire komponenter som alle må støttes av ulike typer teknologi. Sentralt her står CSCW/gruppevare, informasjons og kunnskapsrepositorier, ontologier og bruk av metadata. Relevante sider av disse forskningsområdene er presentert i studiet. </p><p>Et informasjons- og kunnskapsrom er et spesialtilpasset perspektiv inn i organisasjonens Corporate Memory for en avgrenset del av organisasjonen. I dette studiet er det tatt utgangspunkt i systemutvikling, men prinsippene vil være de samme også for andre typer virksomhet. </p><p>Ved hjelp av infrastrukturen, CM, får organisasjonens medarbeidere tilgang til <b>informasjon, kunnskap og tjenester</b> som er tilpasset behovene i de arbeidsprosessene de utfører. Studiet presenterer et sett med krav til innhold, struktur og tjenester som må finnes i organisasjonens Corporate Memory. Hvis disse er oppfylt, vil det også være mulig å etablere de nødvendige Informasjons- og kunnskapsrommene i organisasjonen. </p><p>Informasjons og kunnskapsrommet skal aktivt bidra til at systemutviklerne gjenbruker relevant informasjon, kunnskap og erfaringer. Dette gjelder den eksplisitte informasjonen og kunnskapen som er lagret i repositorier og det gjelder den tause kunnskapen som kun er lagret i hodene på organisasjonens medarbeidere. </p><p>Avhandlingen konkluderer med at det viktigste bidraget for informasjons- og kunnskapsforvaltning i en organisasjon, er at det utvikles konseptuelle modeller for de ulike domenene i organisasjonen. Ved hjelp av metadata som avledes fra de konseptuelle modellene, kan organisasjonens informasjons- og kunnskapsressurser modelleres slik at de tilpasses virksomheten og de konkrete mål og problemstillinger som finnes her. I tillegg kan den konseptuelle modellen brukes som et redskap for bevisstgjøring, kommunikasjon, refleksjon og læring rundt arbeidsprosessene i organisasjonen. </p><p>På grunnlag av intervjuer og diskusjoner med to store prosjekter i den sentrale systemutviklingsenheten i Statoil, blir det utarbeidet en ontologi for utvalgte deler av systemutviklingprosessene i Statoil. Ontologien og metadatasettet som avledes av ontologien, kan benyttes som et rammeverk for beskrivelse og forvaltning av informasjons- og kunnskapsressurer i store systemutviklingsprosjekter. Rammeverket består av flere subsett med metadata. Et av disse subsettene er obligatorisk for alle informasjonsobjekter i systemutvikling. De andre subsettene er tilpasset spesielle typer informasjon eller støtte til spesielle problemstillinger.</p>

Denne avhandlingen studerer hvordan gruppevare, nærmere bestemt Corporate Memories(CM), kan brukes til å støtte informasjons- og kunnskapsdeling i en systemutviklingsorganisasjon. Studiet tar utgangspunkt i Borghoff&amp;Pareschi’s(1998) syn på Corporate Memory som en infrastruktur for kunnskapsforvaltning i organisasjoner. CM består av fire komponenter som alle må støttes av ulike typer teknologi. Sentralt her står CSCW/gruppevare, informasjons og kunnskapsrepositorier, ontologier og bruk av metadata. Relevante sider av disse forskningsområdene er presentert i studiet. Et informasjons- og kunnskapsrom er et spesialtilpasset perspektiv inn i organisasjonens Corporate Memory for en avgrenset del av organisasjonen. I dette studiet er det tatt utgangspunkt i systemutvikling, men prinsippene vil være de samme også for andre typer virksomhet. Ved hjelp av infrastrukturen, CM, får organisasjonens medarbeidere tilgang til <b>informasjon, kunnskap og tjenester</b> som er tilpasset behovene i de arbeidsprosessene de utfører. Studiet presenterer et sett med krav til innhold, struktur og tjenester som må finnes i organisasjonens Corporate Memory. Hvis disse er oppfylt, vil det også være mulig å etablere de nødvendige Informasjons- og kunnskapsrommene i organisasjonen. Informasjons og kunnskapsrommet skal aktivt bidra til at systemutviklerne gjenbruker relevant informasjon, kunnskap og erfaringer. Dette gjelder den eksplisitte informasjonen og kunnskapen som er lagret i repositorier og det gjelder den tause kunnskapen som kun er lagret i hodene på organisasjonens medarbeidere. Avhandlingen konkluderer med at det viktigste bidraget for informasjons- og kunnskapsforvaltning i en organisasjon, er at det utvikles konseptuelle modeller for de ulike domenene i organisasjonen. Ved hjelp av metadata som avledes fra de konseptuelle modellene, kan organisasjonens informasjons- og kunnskapsressurser modelleres slik at de tilpasses virksomheten og de konkrete mål og problemstillinger som finnes her. I tillegg kan den konseptuelle modellen brukes som et redskap for bevisstgjøring, kommunikasjon, refleksjon og læring rundt arbeidsprosessene i organisasjonen. På grunnlag av intervjuer og diskusjoner med to store prosjekter i den sentrale systemutviklingsenheten i Statoil, blir det utarbeidet en ontologi for utvalgte deler av systemutviklingprosessene i Statoil. Ontologien og metadatasettet som avledes av ontologien, kan benyttes som et rammeverk for beskrivelse og forvaltning av informasjons- og kunnskapsressurer i store systemutviklingsprosjekter. Rammeverket består av flere subsett med metadata. Et av disse subsettene er obligatorisk for alle informasjonsobjekter i systemutvikling. De andre subsettene er tilpasset spesielle typer informasjon eller støtte til spesielle problemstillinger.