Bakgrunn: De senere år har det blitt mer vanlig at elever med hørselsvansker får innvilget lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel i undervisningssituasjonen. Dette er et hjelpemiddel som ikke bare elevene med hørselsvanske har nytte av, men også de andre elevene i klassen og lærerne uttrykker at de opplever det som veldig positivt. Gjennom min jobb som audiopedagog møter jeg mange elever og lærere som bruker denne type anlegg til daglig, og mitt inntrykk har vært at de aller fleste ser på dette som en berikelse. Problemstilling: Bruk av lydutjevningsanlegg til elever med hørselsvansker i undervisningssammenheng – hvordan kan dette være en berikelse for lærer og medelever også? Metode: Jeg har benyttet en kvantitativ metode og gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til lærere som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. Problemstillingen besvares ved å finne svar på fem forskningsspørsmål. Resultat: Det var 54 personer som besvarte undersøkelsen. Dette er lærere i Møre og Romsdal som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. 88 % av respondentene oppgir at de bruker anlegget ofte eller alltid. I tillegg har 94 % svart at de opplever det som litt eller veldig positivt for sin egen del å bruke anlegget. Respondentene sier også at de ser effekt av anlegget ved at elevene oppfatter mer, følger bedre med og blir roligere. Analyse av datamaterialet viser at jo flere elevmikrofoner som brukes, jo større effekt oppgir lærerne at de syns anlegget har. Det er en signifikant sammenheng mellom antall elevmikrofoner som brukes og svar om at elevene oppfatter mer og følger bedre med. Mer enn halvparten av respondentene vet ikke om det er gjort målinger av etterklangstid i rommet der anlegget er montert. Dette tyder på lite bevissthet rundt viktigheten av gode lydforhold i rommet. Veldig få av lærerne vet type og størrelse hørselstap eleven har. Dette viser at det er behov for mer informasjon og opplæring.

Formål: Undersøke hvordan tinnitusrammede opplever å være plaget av tinnitus. I forlengelsen av denne hovedproblemstillingen undersøkes om de ulike behandlingsmetodene som er brukt av informantene er like effektive, og hva de oppgir som grunn til at de ikke har blitt behandlet. Til sist undersøkes sammenhengen i informantgruppen mellom tinnitusplage og redusert sosial-, fysisk- og mental yteevne. Metode: Det ble gjennomført en kvantitativ undersøkelse bestående av 757 tinnitusplagede. Informantene var enten medlemmer i Hørselshemmedes landsforbund (HLF) som hadde registrert seg med tinnitus, eller deltakere på kurs eller behandling ved ulike offentlige eller private behandlingsinstitusjoner. Undersøkelsen har et deskriptivt og ikke – eksperimentelt design. Surveyen er inspirert av det helserelaterte spørreskjemaet Short Form Health Survey 36 versjon 1.0 (SF 36 v 1.0) og tilpasset denne undersøkelsen. Spørreskjemaet bestod både i en elektronisk og manuell form. Resultater: Analysene viser at de tinnitusrammede informantene er noe mer sykemeldt enn landsgjennomsnittet. Nær halvparten av de respondentene som plages med tinnitus hele tiden, har problemer med å gjennomføre arbeid eller andre daglige gjøremål, og det er signifikant forskjell mellom de som plages daglig og de som plages hele tiden i forhold til om de har problemer med å gjennomføre arbeid eller andre gjøremål. Resultatene tyder også på at det er signifikant forskjell mellom de som plages daglig og de som plages hele tiden i forhold til hvordan de tror helsen vil utvikle seg. Resultatene viser at det er vesentlig for å oppnå effekt av behandlingen at tinntiusrammede benytter Tinnitus habitueringsterapi (THT). Analysene tyder på at informasjonen om behandling av tinnitus er mangelfull både i forhold til tinnitusrammede og i forhold til helsepersonell, noe som er foruroligende med henblikk på at tinnitusrammede har rett til prioritert helsehjelp. Det er ikke signifikant forskjell mellom de som plages daglig og de som plages hele tiden med hensyn til fysisk funksjonsevne og mental helse, derimot er det signifikant forskjell mellom plagegrad og sosial yteevne, noe som tyder på at det er sammenheng mellom hvor mye man plages av tinnitus og muligheten for sosial omgang.