<p>Stadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med den stadige mer utbredte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Mange av disse studiene har vært motivert av ønsket om å vise til de fantastiske mulighetene som organisasjoner (særlig bedrifter) har ved å nyttiggjøre seg nyvinningene (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Mange samfunnsvitenskapelige studier har imidlertid inntatt en mye mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene. Innenfor sosiologien er det flere slike tilnærminger.</p><p><b>Sosiologiske perspektiver på teknologi</b></p><p>I de funksjonalistiske tilnærmingene fokuseres det på hvilke effekter de tekniske systemene har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, blant annet ved at de nye systemenes <i>latente funksjoner</i> (Merton, 1967) trer fram i dagen etterhvert som systemene kommer i bruk. I disse studiene betrakter man de tekniske systemene som makrostrukturer som følger sin egen utvikling mer eller mindre uavhengig av brukerne (dvs de er teknologideterministiske). </p><p>I Marxistiske tilnærminger unngår man en ensidig determinisme ved at teknologiene antas å være i <i>dialektisk</i> motsetning til de sosiale systemene. Spesielt betraktes teknologiske nyvinninger som kapitalistenes middel for å beholde sitt herredømme over arbeiderklassen. I nyere perspektiver (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) påpeker man at det er de <i>kulturelle</i> <i>verdiene</i> som er knyttet til teknologidesign som medfører uheldige konsekvenser (som for eksempel degradering av arbeidskraft), og ikke teknologien i seg selv.</p><p>Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske nnovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mange av konstruktivistene benekter et skille mellom tekniske og sosiale systemer (eller aktører). De mener at det er umulig å egentlig separere det tekniske og sosiale, og velger i stedet å betrakte de totale relasjonene som et <i>sømløst vev</i>. Konstruktivistene bruker spesielt historiske studier av teknologi-utvikling for å identifisere aktører i slike vev, og dermed undersøke hva som ligger bak de løsninger som velges i utviklingen av tekniske artefakter.</p><p>I de senere årene er det blitt flere forskere som ved å bruke etnografiske studier av teknologisk praksis undersøker hvordan tekniske og sosiale aktører samhandler. I disse studiene er man i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene er man opptatt av å vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996).</p><p>Alle disse tilnærmingene har viktige bidrag til sosiologiske studier av utvikling og bruk av teknologi. Imidlertid ser det ut til at det er vanskelig å skape en teoretisk syntese av teorier som bygger på såpass forskjellige antakelser. I denne avhandlingen kombinerer jeg imidlertid deler fra teoriene ved et feltstudium der én type teknologi benyttes i flere ulike kontekster, slik at både aktør-perspektiver og struktur-perspektiver blir relevante. Et empirisk felt som gir denne muligheten er bruken av <i>medisinske nødmeldesentraler </i>i Norge.</p> / <p>The study of technology has recently become more focused in various schools of sociology. However, Marxist, functionalist, social constructivist, and ethnographic research, have tended to explain technological development either from macro or micro perspectives. Further research is needed to increase our understanding of technology as situated in its social and institutional contexts, where individual and professional relations are considered. In this thesis, elements from several approaches are applied to the study of communication technology in Norwegian medical emergency communication centres.</p><p>About ten years ago, LV (doctor-on-call) centres, each manned by one nurse to handle local requests for a doctor, were established in nursing homes. AMK (acute medical communication) centres were introduced in hospitals, and are manned by teams of two to four nurses and ambulance coordinators to handle medical emergency calls (113), internal hospital alarms and local requests for a doctor. Even though the intensity and work loads are very different between the LV and AMK centres, the technical artefacts that are used are basically similar in both types of centre.</p><p>Using a comparative case approach, the use of technology was studied through interviews with nurses, doctors and administrative personnel and by observations of the work in six LV and three AMK centres.</p><p>There are three main findings in this thesis. First, the operation of LV centres in nursing homes conflicts with the general nursing home practice, and many LV centres are redefined by its users as switchboards to decrease the burden that is placed upon them.</p><p>Second, the nurses who work with requests for doctors in a similar way in the AMK centres in fact manage to solve many problems on the phone. The thesis discusses how these differences have emerged from performing the same job with the same technological tools.</p><p>Third, the handling of emergency calls at the AMK centres is accomplished through intense social and technically coordinated work. An ideal model of this kind of coordination, “the coordinated climate”, is developed from the observations in the AMK centres, and results from control room studies are applied.</p><p>The three findings are summarised in a discussion of how structures constrain and facilitate social and technological practice.</p>

Stadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med den stadige mer utbredte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Mange av disse studiene har vært motivert av ønsket om å vise til de fantastiske mulighetene som organisasjoner (særlig bedrifter) har ved å nyttiggjøre seg nyvinningene (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Mange samfunnsvitenskapelige studier har imidlertid inntatt en mye mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene. Innenfor sosiologien er det flere slike tilnærminger. <b>Sosiologiske perspektiver på teknologi</b> I de funksjonalistiske tilnærmingene fokuseres det på hvilke effekter de tekniske systemene har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, blant annet ved at de nye systemenes latente funksjoner (Merton, 1967) trer fram i dagen etterhvert som systemene kommer i bruk. I disse studiene betrakter man de tekniske systemene som makrostrukturer som følger sin egen utvikling mer eller mindre uavhengig av brukerne (dvs de er teknologideterministiske). I Marxistiske tilnærminger unngår man en ensidig determinisme ved at teknologiene antas å være i dialektisk motsetning til de sosiale systemene. Spesielt betraktes teknologiske nyvinninger som kapitalistenes middel for å beholde sitt herredømme over arbeiderklassen. I nyere perspektiver (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) påpeker man at det er de kulturelle verdiene som er knyttet til teknologidesign som medfører uheldige konsekvenser (som for eksempel degradering av arbeidskraft), og ikke teknologien i seg selv. Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske nnovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mange av konstruktivistene benekter et skille mellom tekniske og sosiale systemer (eller aktører). De mener at det er umulig å egentlig separere det tekniske og sosiale, og velger i stedet å betrakte de totale relasjonene som et sømløst vev. Konstruktivistene bruker spesielt historiske studier av teknologi-utvikling for å identifisere aktører i slike vev, og dermed undersøke hva som ligger bak de løsninger som velges i utviklingen av tekniske artefakter. I de senere årene er det blitt flere forskere som ved å bruke etnografiske studier av teknologisk praksis undersøker hvordan tekniske og sosiale aktører samhandler. I disse studiene er man i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene er man opptatt av å vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). Alle disse tilnærmingene har viktige bidrag til sosiologiske studier av utvikling og bruk av teknologi. Imidlertid ser det ut til at det er vanskelig å skape en teoretisk syntese av teorier som bygger på såpass forskjellige antakelser. I denne avhandlingen kombinerer jeg imidlertid deler fra teoriene ved et feltstudium der én type teknologi benyttes i flere ulike kontekster, slik at både aktør-perspektiver og struktur-perspektiver blir relevante. Et empirisk felt som gir denne muligheten er bruken av medisinske nødmeldesentraler i Norge. / The study of technology has recently become more focused in various schools of sociology. However, Marxist, functionalist, social constructivist, and ethnographic research, have tended to explain technological development either from macro or micro perspectives. Further research is needed to increase our understanding of technology as situated in its social and institutional contexts, where individual and professional relations are considered. In this thesis, elements from several approaches are applied to the study of communication technology in Norwegian medical emergency communication centres. About ten years ago, LV (doctor-on-call) centres, each manned by one nurse to handle local requests for a doctor, were established in nursing homes. AMK (acute medical communication) centres were introduced in hospitals, and are manned by teams of two to four nurses and ambulance coordinators to handle medical emergency calls (113), internal hospital alarms and local requests for a doctor. Even though the intensity and work loads are very different between the LV and AMK centres, the technical artefacts that are used are basically similar in both types of centre. Using a comparative case approach, the use of technology was studied through interviews with nurses, doctors and administrative personnel and by observations of the work in six LV and three AMK centres. There are three main findings in this thesis. First, the operation of LV centres in nursing homes conflicts with the general nursing home practice, and many LV centres are redefined by its users as switchboards to decrease the burden that is placed upon them. Second, the nurses who work with requests for doctors in a similar way in the AMK centres in fact manage to solve many problems on the phone. The thesis discusses how these differences have emerged from performing the same job with the same technological tools. Third, the handling of emergency calls at the AMK centres is accomplished through intense social and technically coordinated work. An ideal model of this kind of coordination, “the coordinated climate”, is developed from the observations in the AMK centres, and results from control room studies are applied. The three findings are summarised in a discussion of how structures constrain and facilitate social and technological practice.