<p>Terrengmodellering i 3D er i dag en mye brukt måte å fremstille landskap på. Slike modeller kan man se i utallige dataspill, animasjonsfilmer, og geologiske modeller. Den vanligste måten å fremstille et 3D terreng på er ved bruk av kotekart. Mønsteret i en treplate kan minne mye om slike koter, og ved segmentering av mønsteret kan dette resultatet behandles på samme måte som et ordinært kart. Denne rapporten beskriver hvordan en finerplate kan bli ført fra treplate til trelandskap ved hjelp av generelle metoder innenfor området for bildebehandlig og 3D modellering. For sluttproduktet blir to løsninger fremstilt. Den ene er et selvlaget program kalt 3Dtre som viser modellen ved hjelp av Delauney triangulering, den andre er basert på bilblioteket SIM scenery og programvare fra Systems in Motion.</p>

<p>Denne rapporten handler om hvordan en Phantom haptisk enhet kan anvendes i manipulering av geometrisk datamodell som etterligner organisk materiale. Modellen skal kunne endres ved påføring av krefter på modellens overflate. Det skal være mulig å kutte i samt å trykke på modellen slik at den deformeres. Haptisk tilbakemelding sørger før at brukeren kan føle berøringen av modellen i tillegg til at ulike teknikker benyttes for å gjøre det visuelle inntrykket realistisk. Dette systemet danner grunnlaget for simulering av kirurgiske inngrep, noe som kan være til stor nytte i planlegging av slike inngrep, samt benyttes i opplæring og trening av medisinsk personell. Jeg tar for meg de viktigste komponentene en kirurgisk simulator må inneholde og forklarer hvordan jeg har implementert disse i programmet som er utviklet. I rapporten legges det vekt på fysisk modellering av organisk materiale, bruk av haptisk tilbakemelding, kutting i elastiske materiale og teknikker for å øke hastigheten på kollisjonssjekking mot modellen. I tillegg er det lagt vekt på hvordan det visuelle inntrykket kan forbedres.</p>

<p>For å rangere dokumenter ved søking har det blitt investert store ressurser i å finne metoder som er effektive og gir gode resultater. Denne jobben blir mer komplisert og krevende i tråd med størrelsen på dokumentsamlingen man analyserer. Internett er en uoversiktlig samling dokumenter som vokser seg større for hver dag. I det omfattende forsøket på å holde oversikt over denne samlingen har spesielt en metode som baserer seg på analyse av lenker mellom dokumenter vist seg å være et nyttig hjelpemiddel. Dette er mulig fordi størsteparten av dokumentene på Internett inneholder lenker, eller anbefalinger, til andre dokumenter. Det er interessant å se om det er mulig å ta i bruk disse vel etablerte og godt fungerende metodene for analyse av lenker som hjelpemiddel til rangering av dokumenter som ikke inneholder lenker. Denne oppgaven tar for seg mulige løsninger for hvordan man kan rangere dokumenter funnet i domener uten lenker, uten bruk av tekstrelevansanalyse. Mange forskjellige metoder blir foreslått. Felles for disse er at de bruker lenkeanalyseringsmetoder til å analysere simulerte lenker i domenet. For å simulere lenker i domenet regnes det ut likheter mellom alle par av dokumenter. Lenkeanalyseringsmetoden T-Rank brukes så til å beregne en viktighetsscore for hvert av dokumentene, som om domenet inneholdt lenker, basert på disse autogenererte ”likhets-lenkene”. Målet med oppgaven er å finne ut hvor godt likhetsberegninger mellom dokumenter kan fungere som en substitusjon for tradisjonelle lenker i domener uten egen lenkestruktur. Til å teste de forskjellige rangeringsmetodene brukes Googles rangering, for like søk i samme domene, som fasit. Resultatene av testingen viser at likhetsberegninger mellom dokumenter kan brukes som et nyttig hjelpemiddel til å rangere dokumenter i domener med få lenker hvor tradisjonell lenkeanalyse kommer til kort.</p>

<p>In 2000, WAP (Wireless Application Protocol) was launched by different mobile operators in several countries. The introduction of the WAP - service was rapidly determined a flop for a number of reasons, and as a result the services were not adopted by the end users. Now, five years later a new and more specific application of the mobile terminal has emerged - m-commerce (mobile commerce). End users are gradually making use of their phones for browsing the mobile Internet and performing business functions. Finally WAP is reaching the mass market, but enclosed within the use of new terms. The public are still skeptical after the WAP-failure, and mobile operators are trying to disguise their WAP-services within new packages, and present them as something different than technology. One operator, Telenor Mobil, launched their new WAP-service, Entry, in June 2004. AIDA, a pilot project that assesses the user experience of an active desktop, is a possible continuation of the concept Entry. This study presents ten important success factors which influence the adoption of mobile data services, build upon qualitative investigation with test users in the pilot project and the support of theory on the subject of mobile Internet and m-commerce. By making use of the results from the AIDA-project, together with the ten success factors, the study defines drivers and barriers to the adoption of m-commerce services. The drivers and barriers are also based on a comparison on AIDA to four equivalent concepts that have been commercialized by other mobile operators. The study shows significant observations in the form of that the end users appreciate the concept of AIDA, as well as there is still room for perfection before the service is optimal and achieves full user satisfaction. The study provides recommendations regarding improvements and modifications to a continuance of AIDA. According to a request from Telenor, two of the success factors have been specifically emphasized - personalization and price strategies. The study concludes that there are great possibilities within the area of personalized mobile phones and provides guidance on how this can be realized. Regarding price strategies, the study concludes with that the end users should be provided with as intuitive, transparent and flexible solutions as possible. Telenor is also here provided advice and guidance on how to decide on a correct price strategy, in order to avoid price structure being an additional barrier to adopt a new service.</p>

<p>I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en empirisk forskningsundersøkelse i Statoil. Gjennom intervjuer, observasjoner og gjennomgang av Masterplanens intranett, har jeg fått et inntrykk av hvilke praktiske tiltak Statoil har gjort innen Knowledge Management og hvilke av tiltakene som fungerer i praksis. Undersøkelsen har vært todelt der jeg både har tatt for meg Statoil på konsernnivå og et program internt i Statoil, O&S Masterplan. Hovedfokuset i denne masteroppgaven har vært å komme med anbefalinger om tiltak for å lykkes med Knowledge Management når det gjelder overføring av taus kompetanse. Det gjelder enten overføring fra taus til taus eller taus til eksplisitt kompetanse. Det er tre aspekter som står sentralt: - Tilrettelegging (Kultur, fokus, åpent kontorlandskap, motivering, kommunikasjon, prosjektsammensetning - dette handler om å legge til rette for relasjonsbygging og uformelle nettverk) - Konkrete aktiviteter for overføring av taus kompetanse (Workshops, formelle nettverk, kurs, QA-plan-aktiviteter) - Tiltak for egenutvikling av kompetanse (Læring/on-the-job, individuelle lærings- og kompetansemål) Anbefalingene som er fremstilt i denne rapporten er knyttet til hvordan Statoil kan forbedre planlegging, ekstern anskaffelse, utvikling og utnyttelse av kompetanse, noe som må tilpasses individuelt til bedriften. Anbefalingene er presentert i tre kategorier, der den ene i utgangspunktet skulle inneholde hva jeg mener Statoil bør slutte med. I mitt arbeid har jeg ikke funnet noen konkrete saker jeg synes de bør avslutte. Jeg har derimot funnet flere tiltak som bør endres og forbedres. Jeg har derfor valgt å endre ordlyden til denne kategorien. De tre kategoriene representerer dermed anbefalinger om hva jeg mener Statoil/Masterplanen bør fortsette med, endre/forbedre og iverksette. De største utfordringene Statoil står ovenfor innen Knowledge Management innebærer å få frem en klarere, enhetlig og mer entydig fokus på dette området, i tillegg til å skape en kultur blant de ansatte som bidrar til å gjøre dette enklere. En fremtidig utfordring ligger dessuten i å få til en tilrettelegging og oppfølging ved innføring av nye aktiviteter og rutiner for å skape en størst mulig forbedring.</p>

<p>Dette dokumentet beskriver flyttingen av BSPlab fra Microsoft Visual Studio-utviklingsplattformen til GCC på Linux og MinGW på Windows. BSPlab er et simuleringsverktøy som gjør det mulig å simulere BSP-programmer på en rekke forskjellige parallelle arkitekturer. Flyttingen ble gjort for å gjøre BSPlab tilgjengelig på ikke-proprietære utviklingsplattformer. Dokumentet starter med å beskrive målsetningene og motivasjonen for prosjektet. Deretter gis noe bakgrunnsinformasjon til BSP og BSPlab. Etter dette kommer hoveddelen av dokumentet som beskriver hvordan vi først planla å gjøre denne flyttingen og så en steg for steg beskrivelse av prosessen. Det vises også hvordan vi implementerte installasjonsverktøy for begge plattformene og testing av sluttproduktet. I tillegg utforsker vi muligheten for å benytte BSPlab fra Java. Dette er av interesse fordi det muliggjør at brukere som ikke har kompetanse på C/C++-programmering kan nyttiggjøre seg BSPlab. Til slutt i dokumentet er det skrevet en bruksanvisning for installasjon av den nye BSPlab-pakken og en veiledning på hvordan man kan benytte og utvide BSPlab. De to siste delene er skrevet på engelsk fordi de bør være tilgjengelige for brukere fra hele verden.</p>

<p>Vi presenterer løsninger på et distribuert ressurskontrolleringsproblem i databasesystemet ClustRa. Ressurskontroll er et konsept som trengs for å sørge for at systemet tilbyr en tjenestekvalitet (eng: Quality of Service) til transaksjoner. Uten ressurskontroll kan systemet oppleve å bli så overbelastet at transaksjonene ikke får den tjenestekvaliteten de ønsker. Løsningene på det distribuerte ressurskontrollproblemet som vi presenterer i denne rapporten, implementerer vi i en simulator sammen med transaksjonsprosessering og refragmentering fra det opprinnelige ClustRa. Rapporten gir en beskrivelse av hvordan denne simulatoren er oppbygd og implementert, og hvordan simuleringer utføres. Vi vurderer resultatene fra simuleringene vi utfører, hvor vi simulerer ClustRa med ulike systemoppsett og ser på hvordan ressurskontroll-alternativene virker ved forskjellige systembelastninger. Dette oppnår vi ved å variere tiden mellom ankomster av nye transaksjoner, sannsynligheten for dataaksess på disken og om refragmentering utføres eller ikke. Simuleringsresultatene viser at ressurskontroll er nødvendig ved systemoppsett med hyppig ankomst av transaksjoner og ved stor sannsynlighet for dataaksess på disk. Ved slike systemoppsett ser vi at systemet stopper å fullføre transaksjoner og utfører kun abort uten ressurskontroll, mens ressurskontroll-alternativene fortsetter å fullføre transaksjoner ved å avvise enkelte av dem. Vi ser også at det å avvise transaksjoner er mindre belastende for systemet enn abortprosessering, slik at vi får flere fullførte transaksjoner og lavere responstid ved å avvise transaksjoner i stedet for å abortere dem. Likevel ser vi at ressurskontroll-alternativene er mindre hensiktsmessig ved enkelte mindre belastende systemoppsett. Her opplever vi at systemene uten ressurskontroll fullfører flere transaksjoner enn systemene med ressurskontroll, på grunn av at systemene med ressurskontroll avviser transaksjoner som ellers ville blitt fullført. Av løsningsalternativene vi implementerer og simulerer, ser vi at løsningen distribuert nodetabell er den som helhetlig er best. Videre vurderer vi transaksjonsklarering for å være det nest beste alternativet, med sentralisert nodetabell som det dårligste. Hovedgrunnene til at de to siste er mindre gode løsninger, er henholdsvis for mange meldinger og for mange avviste transaksjoner.</p>

<p>Hovedhensikten med denne masteroppgaven var å utvikle metoder som skal kunne brukes i utvikling av krav til mobil elektronisk kurvebok. Gjennom behandling av pasienter på et sykehus er kilder med pasientinformasjon sentral. Navigering i sykehusets datasystemer er en slitsom og tidkrevende prosess. Dette fordi systemene i dag er dårlig tilpasset de forskjellige situasjonene de kan brukes i. Informasjonsbehovet til helsearbeiderne varierer med arbeidsaktiviteter som ofte er en kombinasjon mellom formelle prosedyrer og uformelle praksiser, der man ofte beveger seg mye mellom ulike steder. En måte å gjøre informasjonsinnhentingen enklere kan være å utvikle et mobilt elektronisk journalsystem som er kontekstsensitiv. Et kontekstsensitivt system kan oppfatte og reagere på situasjonen den er i. Brukeren skal da ideelt få opp riktig informasjon på riktig måte til riktig tid. Vi har utviklet et rammeverk som skal kunne brukes for å karakterisere faktorer som virker inn i situasjoner relatert til medisinering. Hensikten er å bruke dette til å kunne si noe om kontekst i ulike situasjoner som kan brukes i et kontekstsensitivt system. Observasjoner på Geriatrisk og Urologisk avdeling på St. Olavs Hospital har vært en viktig del av metodeutviklingen. Gjennom disse observasjonene har vi fått prøvd ut rammeverket og samlet inn informasjon om kontekster tilknyttet medisinering. Resultatet er et rammeverk som kan brukes for å registrere hele pasientprosesser. Rammeverket anvendes ved å samle inn data som kan analyseres for både å finne sammenhenger mellom situasjoner i en pasientprosess og å finne sammenhenger mellom faktorer inne i en situasjon. I tillegg har vi utviklet en prototyp for et kontekstsensitivt grensesnitt for administrering. Prototypen forklarer gjennom scenarioer hvordan kontekstinformasjon kan brukes i et grensesnitt.</p>

<p>Tuc er et system med mange samarbeidende deler og prosesser, for eksempel; forstå setninger brukere trykker inn, lete fram svar, gi tilbake svar på forståelig form, øke kunnskapsbasen og plugge inn nye domene-modeller. Som TucGui-logoen symboliserer utgjør TucGui en del av dette systemet, mer bestemt i kunnskapsakkvisisjons-fasen. GeneTUC er en versjon av TUC hvor domenet grovt er biologi og mer bestemt protein-interaksjoner. Systemet er utviklet ved gruppe for kunnskapssystemer ved IDI. NTNU har et modent forskningsmiljø innen biologi. Potensialet for synergieffekter er store, men til nå er ikke dette potensialet utnyttet fullt ut. Blant annet er det fordelaktig å bruke biologene til å kvalitetssikre og utvide kunnskapsbasen som ligger til grunn for GeneTUC. Til nå har denne prosessen skjedd ved hjelp av e-post og Excel regneark fra GeneTUC-utviklere på IDI til biologi-eksperter og tilbake. Dette medfører unødvendig mye ekstra arbeid. TucGui gir, gjennom et lettfattelig visuelt grensesnitt, biologi-ekspertene direkte tilgang til GeneTUC sin kunnskapsbase og gjør dermed deler av kunnskapsakkvisisjonsprosessen raskere og med høyere kvalitet enn prosessen har tillatt tidligere.</p>

<p>Astma er en kronisk sykdom som krever kontinuerlig oppfølging. Å bruke telemedisin til denne oppfølgingen gir gode resultater i forhold til pasientutfall. Internett er en teknologi som kan brukes til kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Her kan man også gjøre registreringer og få presentert sykdomsrelatert informasjon. Erfaringer gjort gjennom undersøkelser i oppgaven, tyder på at både pasienter og helsepersonell er positivt innstilt til bruk av Internett som et verktøy innen telemedisin. Allikevel blir ikke de Internettbaserte systemene brukt når det blir gitt tilgang til dem. En grunn til dette kan ligge i tungvinte registreringer. Når pasienter ofte må registrere verdier, blir det fort for mye å logge seg inn på en nettside opptil flere ganger til dagen. Internett er derimot et verktøy som egner seg godt til presentasjon av pasientens tilstand. Når sykdomsutviklingen illustreres lang en tidsakse, gir dette helsepersonell et godt grunnlag for anbefaling av medisinering. I videre utvikling av telemedisinsystemer, bør det vurderes hvilken teknologi som best kan integreres i brukerens hverdag med tanke på registrering, presentasjon og kommunikasjon.</p>