<p>Innenfor tradisjonell systemutvikling, der hovedfokuset har ligget på systemenes funksjonalitet, har UML og andre modellbaserte utviklingsmetoder hatt stor suksess. Til tross for mye forskning de siste to tiårene, har slike metoder imidlertid ikke fått særlig aksept som et verktøy for å designe systemenes brukergrensesnitt. [Myers, et. al., 2000] En av grunnene til dette er at de har vært vanskelige å benytte i kombinasjon med bruker-sentrerte designmetoder. De fleste konstruksjonsmetoder har, ved å kreve interaksjonsmodeller før den konkrete designutviklingen tar til, en ovenfra og ned tilnærming til brukergrensesnittdesign. Iterative designmetoder nærmer seg som regel problemet fra den andre retningen, ved å ta utgangspunkt i en designide som så prototypes. [Trætteberg, 2002:1] Innenfor brukersentrert design er det lagt stor vekt på utvikling av prototyper, spesielt tidlig i designprosessen. Slike utforskende prototyper er billige, raske å lage og gir mye informasjon om den foreslåtte designløsningen, brukerens aksept av denne, og hvilke feil og mangler som må utbedres i en senere iterasjon. [Beaudouin-Lafon et. al., 2003] En prototyp er en uformell og konkret artefakt, og i det ligger både dens styrke og svakheter. Interaksjonsprototyper kommuniserer sin hensikt på en intuitiv måte, men dette gjør det også vanskelig å dokumentere hvordan den interne interaksjonen foregår i brukergrensesnittet, og hvordan dette påvirker samhandlingen mellom brukeren og systemet. Denne oppgaven adresserer disse problemene ved å utvikle en hybrid notasjon kalt ProtoMODL, basert på dialogmodellen DiaMODL og den kanonisk abstrakte prototypen. ProtoMODL gjør det mulig å kombinere, i en og samme representasjon, DiaMODL sin evne til å fremheve den underliggende interaksjonen i et brukergrensesnitt med den abstrakte prototypens evne til å presentere interaksjonen på en lettfattelig måte. Brukskvaliteten til ProtoMODL har så blitt testet og sammenlignet med tre andre interaksjonsrepresentasjoner i et empirisk, kvalitativt eksperiment. Eksperimentet indikerer at notasjonen er rask å sette seg inn i og har relativt lav bruksterskel, men potensielt høy brukshøyde. Diagrammene ser ut til å ha høy dekningsgrad, fremstår som ryddige og lettleste og interaksjonen virker relativt presist beskrevet. Ved å kombinere tankegangen bak tradisjonell systemutvikling med kreativ design åpnes det for en ny måte å betrakte designprosessen. Oppgaven viser at det er mulig å dra veksel på begge de to tilnærmingene når man skal utforske et designrom, spesifisere eller dokumentere interaksjonen som skjer innad i et brukergrensesnitt eller mellom et system og en bruker, eller kommunisere med andre interessenter sine tanker, ideer og forslag til interaksjonsløsninger.</p>

<p>DiaMODL er et hybrid modelleringsspråk, delvis basert på UML Statecharts, og kan dermed brukes som en ren abstrakt notasjon for å modellere interaksjon samtidig som det er mulig å modellere konkrete interaksjonsobjekter. En editor er utviklet for DiaMODL, men den mangler funksjonalitet for å presentere det modellerte brukergrensesnittet på en konkret måte. Denne oppgaven vil presentere en utvidelse til editoren som tilfører konkretisering i form av kodegenerering. Utvidelsen gjør det mulig å sørge for at oppførselen til modellerte interaksjonsobjekter blir realisert i form av kjørbar javakode. På den måten tilføres merverdi til både editoren og mellom roller i en systemutviklingsprosess. Basert på funn i genereringskoden vil det bli utledet regler som ligger til grunn for en generell metode for DiaMODL-kodegenerering. Genereringskoden er implementert i et rammeverk, og har fått navnet DiaModlGen.</p>

No description available.

<p>Denne oppgaven ser på verktøyintegrasjon i åpen kildekode-utvikling. Dette utviklingsparadigmet viser seg å i liten grad ha adoptert tradisjonelle programvareutviklingsmetoder. I stedet står sosio-tekniske prosesser og verktøy som underbygger disse for effektiv kommunikasjon, læring og utvikling i fokus. Kunnskap blir skapt og delt i åpen kildekode-miljø ved hjelp av prosesser og tekniske løsninger som muliggjør effektiv læring og refleksjon blant deltagerne. Ulike typer integrasjon kjent fra tradisjonell utvikling blir utforsket og evaluert. Av disse blir presentasjonsintegrasjon funnet å være mest hensiktsmessig fordi denne kan potensielt økte effektiviteten i utviklingsarbeidet ved å tilby et felles grensesnitt til en rekke uavhengige verktøy samtidig som det ikke kommer i veien for kravene om portabilitet, fleksibilitet og åpenhet som er kritisk i åpen kildekode-utvikling. Data- og kontroll-integrasjon viste seg å være mindre hensiktsmessig fordi de ikke tillot den nødvendige fleksibiliteten og samhandlingsevnen med eksterne verktøy. Prosessintegrasjon i åpen kildekode-utvikling kan sies å til en viss grad oppnås gjennom at de sosio-tekniske prosessene blir innskrevet i verktøyene som benyttes. I evalueringen av egnede rammeverk ble Eclipse valgt på grunn av dets sterkt modulære og fleksible oppbygning, tilgjengelighet, aktive utvikling og ``mind share'', samt at det støttet presentasjonsintegrasjon uten å sette føringen i forhold til de andre mindre egnede integrasjonstypene. I dette rammeverket ble det implementert et programvaretillegg som tillot lagring av synkron kommunikasjon i kontekst av koden slik at denne mer effektivt kunne innhentes og reflektert rundt. Testing viste at dette kunne ha potensiale så lenge det krevde lite ekstra innsats å legge inn informasjonen samtidig som man tillot fleksibilitet i koblingen. Presentasjonen av denne ekstra informasjonen viste seg å best kunne integreres ved å bruke eksisterende elementer i Eclipse, samt å klart vise i grensesnittet hvilke filer som var tilkoblet informasjon. Videre implementasjon og testing er nødvendig for å kunne konkludere med en mer solid vurdering av nytteverdien av en slik integrasjon, men oppgaven kan fungere som et utgangspunkt for videre arbeid.</p>

<p>Denne oppgaven er en casestudie om innføring av åpen programvare i offentlig sektor. Problemstillinger er: Hva kreves for at åpen programvare skal innføres i offentlig sektor? Min forskning er hovedsakelig basert på intervjuer i de tre styringsnivåer innen offentlig sektor som er involvert i arbeidet med åpen programvare. Dokumentasjon og noe observasjon er også brukt som datainnsamling. Litteraturen som omhandler åpen programvare er for det meste utenlandsk, men de beskriver godt hvordan situasjonen er også i Norge. De problemstillinger som jeg stiller i denne oppgaven kan til dels beskrives av denne litteraturen, men det er en stor mangel av slik litteratur fra Norge. Sammen med litteratur fra organisatorisk politikk gir denne oppgaven en omfattende diskusjon av hva som kreves for å innføre åpen programvare i offentlig sektor. Oppgaven viser hvorfor de forskjellige offentlige avdelinger ønsker å bruke åpen programvare og hvilken motivasjon de har for å innføre åpen programvare. Det blir også vist hvordan innføring av åpen programvare kan skje og hva som kreves for at en slik overgang skal skje. Det er viktig at åpen programvare har de egenskaper som dekker offentlig sektors behov. Det er også viktig at styringsnivåene har en klart definert tilnærming til åpen programvare og at det kommer direktiver fra statlig styringsnivå til hvordan offentlige avdelinger skal forholde seg til innføring av åpen programvare. Det blir også avdekket svakheter eller mangler i åpne programvarer som viser utfordringer innføring av åpen programvarer medfører. Det krever en annen type kompetanse for å bruke åpen programvare og oppgaven viser hvilke aktører som må mobiliseres for å få den nødvendige kompetansen. Supporten er også annerledes ved åpen programvare, spesielt brukersupporten oppleves som utfordrende. Jeg viser hvordan disse utfordringer kan møtes og gjøre en overgang til åpen programvare mindre krevende. Det krever store ressurser å innføre åpen programvare, men det er ikke sikkert det krever mer enn å innføre en annen kommersiell programvare. Gjennom hele oppgaven har jeg et organisatorisk politisk perspektiv som viser hvordan organisasjoner fungerer, spesielt hvordan beslutningsprosessen fungerer. Innføring av åpen programvare påvirker beslutningsprosessen og de aktører som deltar i beslutningsprosessen. Men beslutningsprosessen og de aktører som deltar påvirker også innføring av åpen programvarer. Dette er en gjensidig prosess, som jeg viser gjennom behandling av mine temaer relatert til innføring av åpen programvare.</p>

<p>Helse- og sosialsektoren i Norge sliter med at den blir større og mer kompleks. Det er mange ulike profesjoner, i ulike institusjoner og forvaltningsnivå, som må samhandle over både tid og sted. Tjenestemottakere som er avhengige av sammensatte og koordinerte tjenester, føler seg som kasteballer mellom de ulike aktørene. For å gjøre dette samarbeidet enklere har Stortinget innført Individuell Plan. Å utvikle et Internettbasert samhandlingssystem for å støtte denne samhandlingen, og dekke de ulike behovene ulike aktører har, krever en god utviklingsprosess. Det er viktig å representere et bredt spekter av sluttbrukere i utviklingsprosessen for å avdekke de lokale forskjellene, og lage en applikasjon som dekker den store bredden av brukere.</p>

<p>I denne oppgaven har jeg sett på hvordan man kan støtte samhandlingen rundt arbeidet med individuelle planer i helse- og sosialsektoren ved hjelp av et elektronisk verktøy. Arbeidet med individuelle planer har tradisjonelt foregått ved hjelp av maler, enten på papir eller ved hjelp av tekstbehandlingsverktøy. Her introduseres datasystemet SamPro, som i tillegg til å la aktørene skrive inn hva som skal stå i den individuelle planen, også lar dem samarbeide om ting som foregår rundt selve planarbeidet. Jeg fant ut at SamPro til en viss grad visket ut hierarkiet i arbeidet med individuell plan, ved at alle de involverte på en enklere måte kunne bidra med sin del i planarbeidet når planen lå på Internett. Dessverre stemte oppbygningen av programmet ikke helt overens med det brukerne trengte, og i tillegg til noen tekniske problemer med tilgjengeligheten av systemet førte dette til at systemet til dels ble lite brukt. Mot slutten av min periode med datainnsamling så jeg likevel noen positive tegn som tyder på at systemet var på rett vei.</p>

<p>I denne oppgaven har jeg sett på hvordan opplæringen og innføringen av et elektronisk saksbehandlingssystem ble håndtert ved et universitet. Tradisjonelt har saksbehandlingen foregått gjennom en kombinasjon av elektronisk arbeid og papirlagring, nå skjer alt elektronisk. Dette har ført til arbeidsendinger og til rutineendringer ved det administrative arbeidet ved universitetet. Oppgaven har fokus på brukeren og samspillet mellom denne og systemet. Det viser seg at brukergruppen er svært mangfoldig og har svært variable bakgrunner. Videre hadde de forskjellige fakulteter og institutter ved universitetet i utgangspunktet forskjellige rutiner for dokumenthåndtering. Målet var at disse skulle gjøres mer like for hele universitetet, men at fakultetene fremdeles skulle ha en viss selvstyring for rutinene. Jeg har basert oppgaven min på observasjoner og dybdeintervjuer av brukere og superbrukere. Jeg har også pratet mye med prosjektlederen for prosjektet. Jeg forslår i oppgaven en metode for å bedømmer hvilke brukere som er aktuelle til brukermedvirkning. Videre foreslår jeg også endringer ved fremgangsmåten informasjonssystemet er innført og til selve informasjonssystemet.</p>

<p>MinSide er ment å være et offentlig servicekontor på nett, og er et alternativ og tilbud til alle internettbrukere. MinSide, også kalt innbyggerportalen, er et tverrsektorielt samarbeid, og er en del av forvaltningens ønske om å fornye det offentlige. I denne undersøkelsen har jeg utført et forskningsstudium om implementeringen av MinSide, for å se nærmere på hva og hvem som styrer en slik storskala implementering. Det er mange ulike aktører med ulik bakgrunn og kultur som har deltatt i MinSide-prosjektet, og alle har frontet sine interesser og behov. Gjennom intervju av involverte aktører fikk jeg innsikt i hvordan aktørene erfarte prosjektet, og ved hjelp av intervju og tilgjengelige dokumenter har jeg lært mye om bakgrunnen for MinSide og hvilke utfordringer som finnes i store IKT-prosjekter. Hovedfokuset har vært å se på politikernes mulighet og makt til å styre teknologien, og dette har blitt satt i sammenheng med Orlikowski (1996) sine perspektiver for endring i organisasjoner. Situated change perspektivet har flest likheter med implementeringen av MinSide, men det er også forskjeller mellom de to. Orlikowski sin undersøkelse ble gjort på mikronivå; med relativt få brukere, samarbeid i en avdeling i en organisasjon, et Lotus Notes-system og hvor alle ansatte i avdelingen må ta i bruk den nye systemet. MinSide derimot, er på makronivå; hvor alle Norges innbyggere er brukere, det er et tverrsektorielt samarbeid, en portalløsning med linker ned til de ulike etater og kommuner som leverer tjenester, samt at MinSide er et tilbud og et alternativ til de tradisjonelle kanalene. Det er mange ulike utfordringer ved store og komplekse implementeringer. Med lansering av MinSide den 18.desember 2006, kan vi si at man har hatt en vellykket gjennomføring av prosjektet. Med bakgrunn i intervjuene og tilgjengelig litteratur har jeg forsøkt å kartlegge hva som gjorde MinSide til et vellykket prosjekt. Høy forankring og nærhet mellom prosjekt og ledelse er av stor betydning for å opprettholde det nødvendige trykket på gjennomføringen. Det er også viktig at man setter klare målsettinger for implementering og bruk av teknologien. Ved å ha klare målsettinger og vise hvordan innbyggerne vil tjene på å benytte den nye teknologien kan det bli snakk om å underlegge teknologien en reell politisk styring.</p>

<p>Målet med denne oppgaven er å identifisere og foreslå tiltak ungdomsskolene i Trondheim kan iverksette for °a bedre bruken av IKT. For å kunne gjøre dette er det nødvendig å vite hva skolene gjør, og hvordan forholdene på den enkelte skole ligger til rette for det. Det er i denne oppgaven gjort en studie av ungdomsskolene i Trondheim der det er sett på hvordan skolene er besatt med digitalt utstyr, hvilke driftsløsninger de har, hvordan IKT brukes og hvordan kompetansen blant lærerne er. Begrepet digital kompetanse står sentralt i den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" og i "Program for digital kompetanse". Å kunne bruke digitale verktøy er nå blitt sidestilt med lesing, skriving og regning i "Kunnskapsløftet", og skal inn i alle fag i grunnskolen og den videregående skolen. Dette medfører flere utfordringer for skoleeiere og skoleledere når det kommer til å ha digitalt utstyr på plass i skolene og kompetanse på bruk av det. I følge "Program for digital kompetanse" skal alle skoler innen 2008 ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet, og digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Denne oppgaven viser at det er store forskjeller mellom skolene i Trondheim når det kommer til digitalt utstyr og driftsløsninger. Gjennomsnittlig antall elever pr. datamaskin i ungdomsskolene i Trondheim er 5,1, men det varierer mye fra skole til skole. Skolen som er best besatt med datamaskiner har 3,2 elever pr. datamaskin, mens den skolen som er dårligst besatt har 8 elever pr. datamaskin. Det bør settes igang tiltak for å utjevne disse forskjellen, ellers kan de digitale skillene i skolene bli store. Det er også varierende bruk av IKT. Både mellom skolene, og innad i skolene. Skoler som satser på IKT bruker det også mer i undervisningen og har høyere kompetanse blant lærerne. Nasjonale undersøkelser viser at IKT i liten grad blir brukt for å fremme læring. Kompetansen blant lærerne i ungdomsskolene i Trondheim er varierende. Det kommer an på interesser blant lærerne og i hvilken grad de enkelte skolene satser på bruk av IKT. Utfordringer som skolene står overfor er å øke kompetansen blant de lærerne som ikke er fortrolig med å bruke IKT, og utvikle en kultur for bruk av IKT blant lærerne.</p>