Bakgrunn: I arbeid som sykepleier erfarte jeg at utøvere i helsetjenesten hadde ulik holdning til læring og fagutvikling. Min nysgjerrighet ble vekket om det er en sammenheng mellom utøvernes interesse for læring og en tilstand av empowerment.  Hensikt: Søken etter kunnskap om hvilke faktorer utøvere i pleie- og omsorgstjenesten opplever stimulerer til å lære, for å øke forståelsen av hva som kan styrke dem til å ”empower” seg selv.  Metode og Materiale: Fenomenografi ble brukt som tilnærmingsmetode og fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 17 personer ansatt i pleie- og omsorgstjenesten i to kommuner deltok i studien. Informantene var fordelt på fem kvalitetsgrupper som hadde lært å forbedre arbeidsoppgaver i regi av Fylkesmannens kvalitetsrådgiver. Resultater: Dataene er presentert i en kjernekategori og tre hovedkategorier. Kjernekategorien viser til en struktur av bestemte tiltak som organisasjonen hadde iverksatt for at utøverne skulle lære forbedringsarbeid. Tiltakene kan oppsummeres ved følgende faktorer: Organisasjonen har fokus på forbedringsarbeid, økonomiske midler er bevilget til å lære forbedringsarbeid, tid og rom er avsatt til læring, en ekstern kvalitetsrådgiver gir opplæring i forbedringsarbeid, og ledelsen håndterer endring. Hovedkategoriene antyder at utøvere opplever seg selv som medansvarlige, at gruppa fungerer som et forum for læring og at flytskjema som forbedringshjelpemiddel er praktisk og konkret.   Konklusjon Hovedfunnet indikerer at en struktur iverksatt av organisasjonen legitimerer læringsarbeidet for utøvere i pleie- og omsorgstjenesten. Denne opplevelsen av legitimitet stimulerer utøvere til å lære forbedringsarbeid, og gjennom dette oppleve økt empowerment. / Background: Experiences in my work as a nurse made me interested in the correlation between the inclination of health care professionals to learn and their status as empowered people. Purpose: The aims of this study is to gain more knowledge about how health care professionals perceive the experience of being involved in conscious learning processes and to get a better understanding of factors that are critical in this empowerment process.   Method and material: Phenomenography was used as the research method. 17 health care professionals, who are working in the primary health care system in two different Norwegian municipalities, participated in focus group interviews. They were divided into five quality management groups. All informants had previously learned from an external supervisor how to improve the quality of their work by using flow charts. Results: The data were categorized into one core category and three main categories. Critical factors are: the organisation’s focus on quality improvement, sufficient human and economical resources for learning, time for reflection and learning, an external supervisor teaching and supporting the groups, and leadership supporting change. Other important factors are how the professionals accept the extra work involved in being learners, group dynamics, and efficient use of flow charts. Conclusion: The findings suggest that a structure which gives the health care professional a feeling of legitimacy for giving priority to learning, is more likely to enter the process of empowerment / <p>ISBN 978-91-85721-27-6</p>