Emnet for denne studien er lærerstudentenes skriving av logg i lærerutdanningas praksisopplæring. Hensikten med studien er å undersøke og drøfte hvordan praksisloggen tas i bruk som læringsverktøy. Problemstillinga er formulert som et spørsmål: Hvordan medierer skriving av praksislogg utviklinga av allmennlærerstudentenes praksisteori? Med praksisteori menes det totale handlingsrepertoaret som den enkelte lærerstudenten utvikler i lærerutdanninga, resultatet av møtet mellom studentens forforståelse, teori- og praksisstudier. Forforståelsen for studien er at skriving hjelper lærerstudentene til å utforske og klargjøre sin egen tenkning, og at praksisloggskriving derfor vil kunne styrke refleksjonsnivået i praksisopplæringa. I dette ligger det også en forventning om at skriving kan støtte studenten i arbeidet med å knytte sammenhenger mellom teori og praksis i lærerutdanninga. Problemstillinga blir belyst gjennom svar på fire forskningsspørsmål: Hvor retter allmennlærerstudentene oppmerksomheten sin når de skriver praksislogg? Hvordan fungerer praksisloggen som en brobygger mellom teori og praksis i allmennlærerutdanninga? På hvilken måte bruker studentene praksisloggen til å utvikle sin identitet som framtidige lærere? Hva kan svarene på de tre foregående spørsmålene fortelle om i hvilken grad praksisloggen tas bruk som et verktøy i utviklinga av studentenes praksisteori? Studien er designa som en kasusstudie innenfor et kvalitativt, fortolkende forskningsparadigme og gjennomført innenfor forskerens egen praksis som lærerutdanner. I alt 300 praksislogger fra ni studenter i det første halvannet året av allmennlærerstudiet er analysert. Det teoretiske rammeverket for studien er sosiokulturell teori og sosialsemiotisk teori om skriving som meningsdanning i et utvida praksisfellesskap. Loggene blir analysert innenfor et funksjonelt syn på skriving der innhold, form og bruk ses i sammenheng. Det betyr at praksisloggene samtidig forstås som ei utvikling av studentens praksisteori og som en identitetsutviklingsprosess og en forhandling av relasjonen mellom deltakerne i praksisfellesskapet. Avhandlinga er bygd opp rundt fire artikler som presenterer funnene i studien. I artikkel 1 presenteres en tematisk analyse av en tredel av materialet som viser praksisloggenes potensial som datamateriale i studien. Artikkel 2 er basert på en diskursanalyse av praksisloggene som redegjørelser (accounts) og forhandling av identitet. Artikkelen viser hvordan lærerstudentene bruker loggene til å posisjonere seg som ansvarlige studenter og framtidige lærere. Hovedfunnene i studien basert på en analyse av praksisloggene inspirert av forankra teori (grounded theory), blir presentert i artikkel 3 og 4. I artikkel 3 presenteres en teori om praksisloggene som ei vandring mellom fire perspektiver: mestringsperspektivet, medlemskapsperspektivet, utforskingsperspektivet og profesjonaliseringsperspektivet. Praksisloggen framstår som et multiverktøy. Artikkel 4 viser hvordan læringsverktøyet tas ulikt i bruk av enkeltstudenter. Studenter kan bli stående svært lenge i samme perspektiv og dermed gå glipp av de andre mulighetene praksisloggen gir for læring. Studien viser at allmennlærerstudentene både retter blikket sitt mot seg selv og egen mestring, og mot elevene og resten av praksisfellesskapet. Det er situasjonen her og nå, gjennomføringa av egen undervisning og elevene i praksisklassen som får mest oppmerksomhet, men praksisloggene inneholder også refleksjoner på et mer generalisert nivå med et framtidsperspektiv. Studentene vektlegger imidlertid de ulike skriveformålene ulikt, og vandringa mellom de fire perspektivene skjer etter individuelle mønstre. Studien viser at lærerstudentene forstår praksisloggen som et sted for å knytte sammen kunnskap fra ulike deler av studiet. Den ulike oppfatninga studentene har av sammenhengen mellom teori og praksis, gjør imidlertid at skrivinga av praksislogg ikke i seg selv garanterer for at det bygges ei bro mellom teori og praksis. Praksisfellesskapets medierende funksjon setter tydelige spor i allmennlærerstudentenes praksislogger. Studien viser at loggskrivinga fyller en viktig funksjon som støtte for utviklinga av identiteten som lærerstudent og framtidig lærer. Studien viser dermed at skriving av praksislogg bidrar til å utvikle studentenes praksisteori, men dette skjer ikke systematisk og på samme måte for alle studentene. Praksislogg har et stort potensial som medierende læringsverktøy, som ikke utnyttes i dagens lærerutdanning.