De siste årene har det vært økt fokus på forebyggende tiltak mot kvikkleireskred. Her har det dukket opp flere studier på hvordan kvikkleire kan detekteres på en rasjonell og pålitelig måte. I den forbindelse er det ønskelig å utnytte også informasjon fra total sonderingsmotstand målt ved CPTU-sonderinger, for utledning av total stangfriksjon. Den totale stangfriksjonen utledes ved å trekke fra den målte spissmotstanden. Stangfriksjonen kan da relateres til omrørt skjærfasthet og dermed også vurdering av kvikkleireforekomster.En direkte tolkning fra kurvehelning har blitt utviklet i et tolkningsark, basert på tidligere studier. Direkte tolkning av kvikkleireforekomst fra total stangfriksjon kan føre til feiltolking. Det må derfor benyttes manuelle tolkningslinjer i tolkningsarket.Resistivitetsmålinger fra R-CPTU har sammen med andre relevante tolkninger fra CPTU blitt brukt for å skape et bredere bilde av tolkningen. Det er vurdert muligheter for tolkning av sensitivitet fra den total stangfriksjonen, samt sett etter sammenheng mellom total stangfriksjon og akkumulert hylsefriksjon.Vurderinger av sensitivitet fra total stangfriksjon ser ikke ut til å ha noen direkte sammenheng. Det er heller ikke funnet noen direkte sammenheng for total stangfriksjon og akkumulert hylsefriksjon.Det har vært et mål å kunne vurdere påliteligheten av de ulike tolkningsmetodene for kvikkleireforekomst. Generelt har de fleste metodene overestimert forekomsten. Tolkningsmetoden som ga best pålitelighet er spissmotstandstallet Nm.Tolkning av kvikkleireforekomst fra resistivitetsmålinger ga overestimering ved bruk av intervallet 10 – 100 Ωm som definisjon for mulig kvikkleire.