I de siste årene har utviklinga innen IKT bidratt til at elektronisk samhandling mellom ulike aktører i samfunnet blir en stadig viktigere del av hverdagen. Denne trenden ser vi også i helsesektoren der store deler av arbeidshverdagen nå fokuseres rundt tett integrerte informasjonssystemer, slik som elektronisk pasientjournal. Disse journalsystemene utvikler seg fra å være et dokumentasjonsverktøy over til å inkludere stadig flere arbeidsprosesser. De blir dermed til et klinisk arbeidsverktøy som støtter de kliniske prosessene ved helseinstitusjonene.For å få til elektronisk samhandling er man avhengig av integrering, standardisering og tilpasning av informasjonsystemer hos de ulike aktørene. Denne oppgava diskuterer ulike strategier for standardisering ved utvikling av informasjonsystemer som skal skape en regional standard, samt hvilke arenaer og aktører som er viktige i denne prosessen. Oppgava er basert på et case studie av KMF-prosjektet (Kurve, Medisinering og Forordning) i Helse Midt-Norge, samt litteratur- og dokumentstudier. Det empiriske materialet er samlet gjennom observasjoner og intervjuer av ansatte ved pilotavdelinga, i tillegg til møter, telefonsamtaler og e-postkorrespondanse med ulike prosjektrepresentanter. Målet med denne oppgava er å synliggjøre hvordan ulike strategier, og det arbeidet som ulike aktører gjør underveis i stor grad påvirker utviklingsprosessen. Med tanke på at stadig flere kritiske og svært komplekse informasjonssystemer på tvers av ulike sektorer i samfunnet digitaliseres og samhandler, blir det enda viktigere å få en god forståelse av disse systemene og infrastrukturen de bygger opp. Denne oppgava forsøker derfor å dra fram noen utfordringer og aspekter som er viktige å tenke på ved utvikling av robuste systemer for samhandling.