Bakgrunnen for prosjektet var behovet for å etablere en metode for høykapasitetsanalyser (mange prøver – få målinger) av proteiner, på innsamlet materiale fra norske biobanker.Norsk mikromatrisekonsortiums node ved NTNU har tidligere utført en serie piloteksperimenter for å avklare om mikromatriseformatet kan brukes til dette formålet. Resultatene var lovende, og gav et grunnlag for videreutvikling. Grunntanken var å trykke (“spotte”) serumprøver på mikromatriseslides og deretter merke disse med et antistoff for å registrere dette med et reportermolekyl. Dersom en på samme slide trykte prøver/standarder med kjent mengde antigen ville disse kunne fungere som en standardkurve og en fikk et kvantitativt mål på mengden av antigen i de ukjente serumprøvene. Målet var å kunne trykke opptil 20.000 serumprøver per mikromatrise og på denne måten analysere et stort antall prøver til en lav kostnad.Det ble valgt å bruke Prostata spesifikt antigen (PSA) som serumprotein. Dette fordi PSA er viktig i sammenheng med screening for prostatakreft, og var en utfordring da det er såpass lite av proteinet i serumet til menn. Dersom en fikk etablert mikromatrisebaserte målinger av PSA ville svært mange andre proteiner som finnes i høyere konsentrasjoner sannsynligvis være lett tilgjengelig for metoden.De nåværende resultatene viser en lineær kurve for gjennomsnittsverdiene av signal for hver PSA-konsentrasjon, men metoden er ikke presis nok. På dette tidspunktet er det ikke mulig å se forskjell på prøver med forhøyede PSA konsentrasjon og prøver med PSA konsentrasjon i normalområdet. Den dynamiske rangen må forbedres ved å minske egenfluorescensen og få sterkere prøvesignaler. For å få til dette er det ønskelig å fjerne amplifiseringstrinnene da amplifisering medfører en usikkerhet som gjør det vanskelig å vurdere resultatene. Metoder som kan gjøre dette mulig er bruk av flere antistoffer som er rettet mot forskjellige epitoper i en kombinasjon med for eksempel Quantum dots.