I denne oppgaven har det blitt utført kartlegging av innhold av elementer og oppløst organisk karbon (DOC) i elvevann og skum i Bayelva og Londonelva, to arktiske elver med utløp i Kongsfjorden på Svalbard. Andre viktige parametere som pH, redokspotensiale, ledningsevne og temperatur har også blitt målt. Filtrerte (0,45 µm) og ufiltrerte vannprøver har blitt prøvetatt manuelt, samt med DGT (diffusjonsgradienter i tynne filmer), og analysert med HR-ICP-MS. Det ble funnet generelt lave konsentrasjoner av oppløste sporelementer i elvevannet i både Bayelva og Londonelva, og konsentrasjonene var under grenseverdier fra norske myndigheter for metaller i ferskvann. Det er forskjeller på elementkonsentrasjoner innad i elvene, og innholdet er høyere for de aller fleste elementer i Bayelva sammenliknet med Londonelva. Forskjellene i konsentrasjoner i de to elvene kan forklares av ulik geologi og hydrologi i de to nedbørsfeltene. DGT-ene ser ut til å ha blitt kontaminert. Innhold av oppløst organisk materiale er lavt, men detekterbart i begge elver. SUVA254 indikerer at det organiske materialet har hovedsaklig aromatisk karakter. Estimat for årlig tilførsel av oppløste metaller til Kongsfjorden har blitt regnet ut. Skumprøver inneholdt betydelige konsentrasjoner av DOC og elementer, og en oppkonsentrering av metaller i forhold til elvevannet er tydelig i både Bayelva og Londonelva. Høyest oppkonsentrering ble funnet for Pb, Zn og Cu. Signifikante positive korrelasjoner ble funnet mellom Fe og Mn og Fe og Al i vannprøver fra Bayelva, samt mellom Fe og Pb i to av prøvepunktene. I Londonelva ble det funnet signifikant positiv korrelasjon mellom Fe og Pb, i tillegg til en negativ relasjon mellom Al og As. Korrelasjoner mellom metaller er en indikasjon på at disse metallene har felles kilde og/eller transportmekanismer. Tydelige signifikante positive korrelasjoner ble funnet for Mn, Cu og Pb mot DOC i vannprøver fra Londonelva, og for Mn, As, U og hardhet mot DOC i skumprøver fra Bayelva. Det ble funnet dagsvariasjoner i elementkonsentrasjoner og ulike måleparametere i de to elvene, men variasjonene er mindre tydelig i Londonelva. Prøveantallet var lavt, og endring i vannføring ser ut til å forklare vari