I forhold til normal betong, har lettbetong en sprøere oppførsel ved trykkbrudd. I arbeidet med denne oppgaven er det gjennomført firepunkts bøyetester på 8 overarmerte betongbjelker for å studere duktiliteten av lettbetong i trykksonen. Lettbetongen har en romdensitet omkring 1800 kg/m3, og en trykkfasthet i størrelsesorden 35-40 MPa. Hovedmålet med oppgaven var å undersøke effekten av to ulike tiltak for å øke duktiliteten; fiberarmering og tett bøylearmering. Det ble dermed konfigurert fire ulike bjelketyper for å vurdere effekten av de to tiltakene hver for seg, og i kombinasjon.Frem til brudd viser bjelkene samme oppførsel, men etter brudd er forskjellen stor. Bjelkene uten fiberarmering og færre bøyler mister evne til å motstå ytre belastning umiddelbart etter brudd. Bjelkene med tettere bøyleplassering viser noe av den samme tendensen, men avskallingen stopper derimot ved bøylearmeringen. Resttverrsnittet opprettholder dermed lastmotstand ved større deformasjoner.For bjelkene med fiberarmering og færre bøyler, er tverrsnittet tilnærmet intakt etter at betongen begynner å sprekke opp i trykksonen. Som følge av dette opprettholdes lastmotstanden ved større deformasjoner. For bjelkene med tett bøyleplassering og fiberarmering fortsetter lastmotstanden å øke også etter at betongen sprekker i trykksonen. For disse bjelkene ble lastmotstanden opprettholdt ved svært store deformasjoner. De utførte testene av bjelkene indikerer at både bruk av bøyle- og fiberarmering hadde en tydelig positiv effekt på duktiliteten. Fiberarmeringen medførte at selve bruddoppførselen ble seigere, og bidro til å ivareta den strukturelle integriteten lenge etter at brudd inntraff. Kombinasjonen av de to tiltakene viser spesielt gode egenskaper etter brudd.