Opp gjennom tidene har dambrudd i hvelvdammer ofte vært forårsaket av deformasjoner i vederlagene. Det har derfor vært av interesse å finne en metode som kan belyse hvor store deformasjoner som kan oppstå i vederlaget før det får sikkerhetsmessige konsekvenser for hvelvdammen. I denne oppgaven har virkningen av deformasjoner i kun ett vederlag blitt analysert. Modellen som har blitt brukt er en 40 meter tynn enkelkrum hvelvdam. Som analyseverktøy har elementmetode- programmet ANSYS og betongdimensjonerings- programmet MultiCon blitt benyttet. Resultatene av analysen er presentert som forskjellige skadeklasser. Klassifisering i skadeklasser ble brukt for å gi en ide om hvor kritisk en gitt forskyvning er, og hvilke tiltak som eventuelt må gjøres. Resultatene viste at selv ved bortfall av de øverste 10 meter i vederlaget, vil ikke konstruksjonen gå til fullstendig dambrudd. Det vil kun oppstå lokal oppsprekking i den delen av hvelvet som forskyves. Lokalt brudd og dermed skadeklasse 3, oppstår for forskyvninger mellom 80 og 258 mm. Restkapasiteten i øvrige deler av hvelvet vil fortsatt gi en sikkerhet mot dambrudd. For forskyvning mellom 124 og 709 mm av de øverste 15 meter i vederlaget, vil store deler av hvelvet være utnyttet over kapasiteten og det vil være fare for dambrudd (skadeklasse 4). For forskyvninger mellom 14 og 58 mm av de øverste 36.5 meter av vederlaget, vil konstruksjonen være i skadeklasse 4 med fare for dambrudd. I tilfeller der skaden på dammen fører til fare for lokalt brudd eller dambrudd, må supplerende undersøkelser og beregninger utføres. Hvis det etter nye undersøkelser viser seg nødvendig å bedre stabilitetsforholdene, kan utstøping, forankring eller reduksjon av poretrykk i vederlagene være alternativer for forbedringer.