An unusually large amount of Bronze Age textiles have been preserved in southern Scandinavia. My research on the Bronze Age textiles has focused on yarn diameter and twist angles, sources of variation in an apparent uniform material. Differences in the textiles are due to varying quality of raw materials and the usage of different types of tools, but also the skill of the craftsperson and how the handcraft knowledge is transmitted to new generations. The room for variation and creativity in the handcraft seems to be closely linked to the education strategy. The South Scandinavian textile material can be separated in two different groups. The specialized textiles show high technical variation, produced to fulfill specific tasks as belts, corded skirts or hair nets. The generalized textiles, tabby woven and visually uniform, are used in all the known woven Bronze Age clothing. The yarns of the specialized textiles have shown to be more even than the coarse yarn of the generalized textiles. The knowledge of generalized textiles has probably been taught in a cultural conservative way, giving the textiles a very uniform appearance and little room for variation. The specialized textiles had more room for innovation and variation, and were probably made by more specialized crafts people taking their higher complexity. Several changes in the textile handcraft took place between PII and PIII. The generalized textiles show less uniformity and change from s/ztextiles to s/s-textiles. This change might be linked to an alteration of ideological beliefs concerning the spin direction. A high amount of generalized textiles are found in oak-coffin graves. In order to produce this amount of textiles one must have had access to a big amount of resources and enough skilled craftspeople. Both the spinning of the wool and the weaving was a job for several people. The specialized textiles are not so numerous and required less resources. Only one craftsperson was needed to make the yarn and do the weaving of for example a belt. Due to the dissimilar nature of the textile groups they can be linked to two different kinds of style. The uniform generalized textiles could have been used as emblemic style, communicating a common South Scandinavian Bronze Age Identity. The specialized textiles, however, have a variation that can be used for assertive style, communicating personal identity. Especially female graves have show to contain a high number of very different kinds of specialized textiles. / CinBA - Creativity in the Bronze Age

Bakgrunn, formål og problemstilling: I Norge er ca. 7,5 % av alle fødsler premature, et omfang på ca. 4400 barn per år. Forskning på prematuritet har stadfestet en økt risiko for skolefaglige vansker hos for tidlig fødte barn. For å kunne gi de for tidlig fødte barna et godt tilpasset opplæringstilbud, er det derfor viktig at pedagogisk personell får kjennskap til mulige senfølger av en for tidlig fødsel. Studien synliggjør forskningsbasert litteratur om for tidlig fødte barn, og hensikten er å bidra til økt kunnskap om premature barns faglige, sosiale og emosjonelle behov i skolehverdagen. Problemstillingen for studien er: viser forskning på for tidlig fødte barn om mulige pedagogiske utfordringer skolen kan stå ovenfor i arbeidet med å ivareta denne gruppens faglige og sosiale utvikling? Metode: Problemstillingen er belyst ved hjelp av en litteraturstudie hvor forskning på for tidlig fødte barns skolefaglige prestasjoner synliggjøres. Resultater og diskusjon: Resultatene viser at en for tidlig fødsel kan innvirke på de fleste områdene av et barns utvikling, og at for tidlig fødte barn har en økt risiko for både faglige, sosiale og emosjonelle vansker. Den økte risikoen for vansker begrenser seg ikke til ekstremt og svært premature barn, men gjelder også moderat og lett premature barn. For å ivareta for tidlig fødte barns faglige og sosiale utvikling er det nødvendig med tidlig innsats, og rett innsats. Læreren må ha kompetanse til å kontinuerlig kartlegge, vurdere og reflektere over barnets utvikling og utbytte av, faglige begrunnede tiltak og opplæringstilpasninger. Den tilpassede opplæringen til et for tidlig født barn må ha som mål å skape trygge rammer rundt barnet, og den må sørge for at barnet får nok tid i skolehverdagen. Mange for tidlig fødte barn kan ha utbytte av en deduktiv undervisningstilrettelegging, med konkret og avgrenset kunnskap. Opplæring i ulike lærings- og organiseringsstrategier som hjelpemiddel i læringsarbeidet, kan ruste det premature barnet til å møte skolefaglige utfordringer. Den tilpassede opplæringen må videre legges innenfor det for tidlig fødte barnets nærmeste utviklingssone, for slik å sikre at barnet som elev opplever mestring. Et forsterket skole-hjem samarbeid vil også kunne bidra til å ivareta det for tidlig fødte barnets faglige og sosiale utvikling.